Termin etter senabort

[sørlandssnuppa]

Dere som har mistet og er forbi opprinnelig termindato, hvordan opplevde dere det? Min termindato ble først satt til 24.juni, men ble forskjøvet til 5.juli på første UL (der baby lå med hodet ned i bekkenet, og skaden ikke ble oppdaget). Er jo en stund til enda, men jeg gruer meg sånn og lurer litt på hva jeg kan forvente, selv om jeg vet at det er veldig individuelt hadde det vært godt å høre litt om deres erfaringer.. Har også lyst til å markere det på en eller annen måte sammen med familien. Baby ligger på minnelund.

 

[Lille Lykke]

Jeg opplevde det som nok en "milepæl" i sorgen over datteren vår... Vi kom et steg videre. Sårt og trist var det, samtidig litt godt å komme over den datoen. Jeg hadde et håp om å være gravid igjen innen datoen kom. Det var jeg ikke, og i ettertid var jeg glad for det. Vår datter fikk dermed ha sitt svangerskap i "fred", selv om hun ikke var fysisk til stede lengre. Jeg ble gravid bare en uke etter termindatoen, så det ble en symbolsk fin opplevelse av det også. Kroppen min var klar for å la Eva få slippe taket, og en lillebrors lille spire festa seg [emoji173]

 

[sørlandssnuppa]

Jeg opplevde det som nok en "milepæl" i sorgen over datteren vår... Vi kom et steg videre. Sårt og trist var det, samtidig litt godt å komme over den datoen. Jeg hadde et håp om å være gravid igjen innen datoen kom. Det var jeg ikke, og i ettertid var jeg glad for det. Vår datter fikk dermed ha sitt svangerskap i "fred", selv om hun ikke var fysisk til stede lengre. Jeg ble gravid bare en uke etter termindatoen, så det ble en symbolsk fin opplevelse av det også. Kroppen min var klar for å la Eva få slippe taket, og en lillebrors lille spire festa seg [emoji173]

Det var betryggende å lese. Et steg videre høres bra ut, vondt samtidig selvfølgelig. Så fin tankegang, at kroppen slapp taket og gjorde plass til et søsken.

Har nok skjøvet sorgen litt foran meg-vi har solgt og kjøpt hus, og nå som salget er overstått og vi ikke lengre trenger å holde huset fint for visninger, påskeferie og langhelg er over, er det plutselig tid og rom for å kjenne på det igjen. Liker det dårlig, men vet jo at jeg må gjennom det. Hodet føles som et eneste stort kaos, av mange grunner som jeg ikke rår over-så jeg forsøker å ta en dag av gangen. Det fungerer ofte bra for meg å ha en dato å forholde meg til, frem til da skal jeg sånn og sånn, og så tar vi det derfra. Dermed er det naturlig å se frem mot termindato som skulle vært.

 

[Lille Lykke]

Det var betryggende å lese. Et steg videre høres bra ut, vondt samtidig selvfølgelig. Så fin tankegang, at kroppen slapp taket og gjorde plass til et søsken.

Har nok skjøvet sorgen litt foran meg-vi har solgt og kjøpt hus, og nå som salget er overstått og vi ikke lengre trenger å holde huset fint for visninger, påskeferie og langhelg er over, er det plutselig tid og rom for å kjenne på det igjen. Liker det dårlig, men vet jo at jeg må gjennom det. Hodet føles som et eneste stort kaos, av mange grunner som jeg ikke rår over-så jeg forsøker å ta en dag av gangen. Det fungerer ofte bra for meg å ha en dato å forholde meg til, frem til da skal jeg sånn og sånn, og så tar vi det derfra. Dermed er det naturlig å se frem mot termindato som skulle vært.

Jeg bearbeida også sorgen gradvis. Først telte jeg uker... Så kom dato for ettersamtale på fostermedisinsk senter. Obduksjonsrapport. Så ble Evas kropp lagt til minnelund. Jeg reiste på en "egoferie" sammen med ei god venninne (som var gravid) på høsten, og der fikk jeg virkelig bearbeidet MYE [emoji173] Som jeg ikke ante lå der engang. Vi var på en ukes ferie med yoga sør i Spania med et opplegg som kun var for jenter. Hadde hatt det så travelt at jeg ikke fikk tid til å sørge - akkurat som du beskriver det.... Og så kom termindatoen [emoji171] Siden jeg ble gravid igjen så fulgte sorgen meg i svangerskapet, og jeg har sammenlignet dette svangerskapet med Eva sitt. Det løste seg litt da vi kom over uken hun døde. Jeg innser også nå at jeg aldri kommer til å komme over tapet av henne. Jeg savner det barnet jeg ikke har, virkelig... Men det går an å leve med. Vi hadde henne jo, et halvt svangerskap for vår del.
I januar fikk vi en kunstner til å lage to portretter av henne. De var nydelige [emoji173] Vi klarte først å få de opp på veggen nå rett etter påske.

Ta deg tid til å sørge, og bare la det gå i etapper. Innimellom klarer man ikke å sørge, da kan man "ta en pause".
Jeg har en plan om å lage en minnebok for henne også. De andre barna våre har jo babybøker, og Eva fortjener også en bok fra sitt korte men virkningsfulle liv. Jeg har forresten også akkurat bestilt boka som en annen tipset om her! Den kan sikkert være god å lese.

Klem til deg! [emoji4][emoji173]

 

[sørlandssnuppa]

Jeg bearbeida også sorgen gradvis. Først telte jeg uker... Så kom dato for ettersamtale på fostermedisinsk senter. Obduksjonsrapport. Så ble Evas kropp lagt til minnelund. Jeg reiste på en "egoferie" sammen med ei god venninne (som var gravid) på høsten, og der fikk jeg virkelig bearbeidet MYE [emoji173] Som jeg ikke ante lå der engang. Vi var på en ukes ferie med yoga sør i Spania med et opplegg som kun var for jenter. Hadde hatt det så travelt at jeg ikke fikk tid til å sørge - akkurat som du beskriver det.... Og så kom termindatoen [emoji171] Siden jeg ble gravid igjen så fulgte sorgen meg i svangerskapet, og jeg har sammenlignet dette svangerskapet med Eva sitt. Det løste seg litt da vi kom over uken hun døde. Jeg innser også nå at jeg aldri kommer til å komme over tapet av henne. Jeg savner det barnet jeg ikke har, virkelig... Men det går an å leve med. Vi hadde henne jo, et halvt svangerskap for vår del.
I januar fikk vi en kunstner til å lage to portretter av henne. De var nydelige [emoji173] Vi klarte først å få de opp på veggen nå rett etter påske.

Ta deg tid til å sørge, og bare la det gå i etapper. Innimellom klarer man ikke å sørge, da kan man "ta en pause".
Jeg har en plan om å lage en minnebok for henne også. De andre barna våre har jo babybøker, og Eva fortjener også en bok fra sitt korte men virkningsfulle liv. Jeg har forresten også akkurat bestilt boka som en annen tipset om her! Den kan sikkert være god å lese.

Klem til deg! [emoji4][emoji173]

Jeg teller også uker. Den 20. hver måned er grusom. Men tenker at det må gradvis gå bedre, det er det eneste en har å klamre seg til. Har en fin gutt som jeg er mamma til, og han må jeg ta meg sammen for. Selv om det er blytungt innimellom.

Vi skal på ferie i juni, ei uke i Syden på hans premisser-det blir godt tror jeg. Kommer nok også til å sammenlikne neste svangerskap med dette (og med mitt første). Vi hadde også babyen vår et halvt svangerskap, uke 21 ble han født. Det gjør kjempevondt å se barn på samme alder som sønnen min, sammen med småsøsken. Har vurdert sånn fødselsplakat, og har planer om å lage bildebok, men orker ikke ta tak i det ennå. Tror kanskje det hjelper litt å flytte, for jeg forbinder dette huset med mye sorg.
Ting må bare ta tid tror jeg. Har begynt å jobbe igjen, og er usikker på om det var lurt. Samtidig så er jeg i en kinkig situasjon der vikariatet mitt snart går ut, og vi er flere som er interessert i en stilling som snart skal utlyses internt. Mange ting å tenke på og hodet er som sagt kaotisk. På den ene sida trenger jeg tida til å sørge og en lever bare en gang, på den andre sida er det lenge siden jeg har vært i en jobb jeg trives med og som jeg ønsker å fortsette i. Så det er et tveegget sverd, på sett og vis.
Takk for gode ord iallefall, det hjelper å lese andres erfaringer selv om de er vonde, de også.

 

[Veivalsa]

Jeg har ikke kommet til termindato enda, men det nærmer seg, og jeg kjenner at det kommer til å bli vondt. Vår dato var 17.05, og vi orker rett og slett ikke å feire 17. mai i år.
Kan jo oppdatere når datoen har vært hvordan det var.
Jeg har også utsatt å lage minnebok, av mange årsaker. Men det har jeg akkurat fått til å ordne. Har limt inn de fleste bildene og skrevet bittelitt på noen av sidene. Jeg synes det er veldig godt å ha det gjort. Hjemme har vi flere bilder og minner fremme, og akkurat nå føles det veldig godt å ha så mye av henne rundt oss. Kan hende vil vi ikke føle for å ha så mye fremme etter hvert, men nå er det riktig. Jeg vil tro alle har sin måte å sørge på, og det finnes ingen fasit.

Ellers må jeg si at jeg ikke klarer jobbe/studere enda. Hjernen er virkelig bare ute av funksjon. Holdt på å tørrkoke tevann på komfyren i dag, var bare litt vann igjen da jeg til slutt skjønte hva den merkelige lukta var. Så foreløpig har jeg nok med bare å ordne daglige gjøremål. Synes det er vanskelig at det tar sånn tid, samtidig må jeg vel bare akseptere at det tar tid for ting å komme tilbake til normalen.
Klem [emoji177]

 

[sørlandssnuppa]

Jeg har ikke kommet til termindato enda, men det nærmer seg, og jeg kjenner at det kommer til å bli vondt. Vår dato var 17.05, og vi orker rett og slett ikke å feire 17. mai i år.
Kan jo oppdatere når datoen har vært hvordan det var.
Jeg har også utsatt å lage minnebok, av mange årsaker. Men det har jeg akkurat fått til å ordne. Har limt inn de fleste bildene og skrevet bittelitt på noen av sidene. Jeg synes det er veldig godt å ha det gjort. Hjemme har vi flere bilder og minner fremme, og akkurat nå føles det veldig godt å ha så mye av henne rundt oss. Kan hende vil vi ikke føle for å ha så mye fremme etter hvert, men nå er det riktig. Jeg vil tro alle har sin måte å sørge på, og det finnes ingen fasit.

Ellers må jeg si at jeg ikke klarer jobbe/studere enda. Hjernen er virkelig bare ute av funksjon. Holdt på å tørrkoke tevann på komfyren i dag, var bare litt vann igjen da jeg til slutt skjønte hva den merkelige lukta var. Så foreløpig har jeg nok med bare å ordne daglige gjøremål. Synes det er vanskelig at det tar sånn tid, samtidig må jeg vel bare akseptere at det tar tid for ting å komme tilbake til normalen.
Klem [emoji177]

For en dum dag å ha termin på. Føler virkelig med deg. Høres fint ut å ha fått ordna minneboka. Jeg har flere ting jeg vil gjøre, både ramme inn kortet med fot- og håndavtrykk vi fikk på sykehuset, og lage minnebok. Har også lyst på navnesmykke siden jeg har det til førstemann, så får de være sammen på en måte. Siden vi har hatt visninger har vi fjernet alt personlig, og det har vært vondt faktisk-merkelig hvordan de små minnene påvirker. Nå er alt fremme igjen da.

Jeg jobber ikke fulltid og det gjør at jeg kan klare å være litt på jobb, men jeg kjenner at det er på grensa for hva jeg tåler. Trives veldig godt og møter masse forståelse, så jeg må bare ta en uke av ganga tror jeg. Kjenner igjen det at hjernen er ute av funksjon. Alle praktiske gjøremål som har med passord, bank osv å gjøre, pluss alt papirarbeid i prosessen med salg og kjøp av hus er det mannen som har måttet gjøre denne ganga, jeg har ikke sjans til å følge med. Må også notere ned alt vi skal og alle avtaler, hvis ikke er det glemt på et øyeblikk. Enig i at det er vanskelig at det tar tid. Vi får bare støtte hverandre og ha noen utblåsninger her inne innimellom. Hvor lenge er det siden dere mista? Og beklager hvis jeg har spurt før, altså.

 

[Veivalsa]

For en dum dag å ha termin på. Føler virkelig med deg. Høres fint ut å ha fått ordna minneboka. Jeg har flere ting jeg vil gjøre, både ramme inn kortet med fot- og håndavtrykk vi fikk på sykehuset, og lage minnebok. Har også lyst på navnesmykke siden jeg har det til førstemann, så får de være sammen på en måte. Siden vi har hatt visninger har vi fjernet alt personlig, og det har vært vondt faktisk-merkelig hvordan de små minnene påvirker. Nå er alt fremme igjen da.

Jeg jobber ikke fulltid og det gjør at jeg kan klare å være litt på jobb, men jeg kjenner at det er på grensa for hva jeg tåler. Trives veldig godt og møter masse forståelse, så jeg må bare ta en uke av ganga tror jeg. Kjenner igjen det at hjernen er ute av funksjon. Alle praktiske gjøremål som har med passord, bank osv å gjøre, pluss alt papirarbeid i prosessen med salg og kjøp av hus er det mannen som har måttet gjøre denne ganga, jeg har ikke sjans til å følge med. Må også notere ned alt vi skal og alle avtaler, hvis ikke er det glemt på et øyeblikk. Enig i at det er vanskelig at det tar tid. Vi får bare støtte hverandre og ha noen utblåsninger her inne innimellom. Hvor lenge er det siden dere mista? Og beklager hvis jeg har spurt før, altså.

Ja, jeg kjenner også at det er vanskelig å være for mye hjemmefra, og borte fra alle minnene. I tillegg kan jeg la sorgen holde på som den vil her hjemme, borte må je liksom ta meg litt mer sammen, selv om jeg kan la tårene komme da også. Men nå blir det rolige uker fremover, det blir godt. [emoji173]️
Det er helt i orden at du spør, tror ikke du har spurt før jeg mista 15. februar, så det nærmer seg tre måneder siden.

Jeg har forresten rammet inn kortet med hånd og fotavtrykk og har det på veggen. Lurte også på et sånt navnesmykke hvor det på sikt kan være plass til flere navn, eller mulig å sette på flere anheng med navn

 

[XuperB]

Det er helt rart hvor mye både kropp og sinn påvirkes av noe sånt. Kroppen min har vært helt på felgen, og hodet mitt har ikke vært på plass i det hele tatt. Nå overdrev jeg både trening og jobb, begynte alt for tidlig med for mye - og det var ikke helt bra. Er 3 måneder og 2 dager siden fødselen nå, og jeg kjenner endelig på at det blir bedre. Det er ikke like altoppslukende lengre, og det går lengre og lengre tid mellom dårlige dager.

22 dager til termindato. Spent på hvordan det kommer til å bli...

 

[sørlandssnuppa]

Ja, jeg kjenner også at det er vanskelig å være for mye hjemmefra, og borte fra alle minnene. I tillegg kan jeg la sorgen holde på som den vil her hjemme, borte må je liksom ta meg litt mer sammen, selv om jeg kan la tårene komme da også. Men nå blir det rolige uker fremover, det blir godt. [emoji173]️
Det er helt i orden at du spør, tror ikke du har spurt før jeg mista 15. februar, så det nærmer seg tre måneder siden.

Jeg har forresten rammet inn kortet med hånd og fotavtrykk og har det på veggen. Lurte også på et sånt navnesmykke hvor det på sikt kan være plass til flere navn, eller mulig å sette på flere anheng med navn

Ja, hjemme kan en få det ut. Vi har vært åpne med alt rundt fireåringen vår, men han må også skjermes litt for å ikke bli skremt når jeg er så mye lei meg. Har en historie med fødselsdepresjon også, så jeg er nok ekstra var på å skåne han litt. Hjelper godt at han er her også, han er jo blid og positiv og verdens beste unge.
Godt med rolige uker, det hjelper også. Vi mista omtrent samtidig da, jeg mista 20. februar.

Det er helt rart hvor mye både kropp og sinn påvirkes av noe sånt. Kroppen min har vært helt på felgen, og hodet mitt har ikke vært på plass i det hele tatt. Nå overdrev jeg både trening og jobb, begynte alt for tidlig med for mye - og det var ikke helt bra. Er 3 måneder og 2 dager siden fødselen nå, og jeg kjenner endelig på at det blir bedre. Det er ikke like altoppslukende lengre, og det går lengre og lengre tid mellom dårlige dager.

22 dager til termindato. Spent på hvordan det kommer til å bli...

Ja, det setter seg i kroppen på mange måter. Kjenner igjen det med å overdrive, er fort gjort å tenke at en bare skal fikse alt mulig annet når en ikke kan fikse babyen sin tilbake. Så godt at det er mindre altoppslukende. Tomånedersdagen for min del var helt grusom, var på jobb men klarte å holde maska. Gråt dog mine bitre tårer på kontoret, og valgte å heller fortelle om det et par dager senere (gråt da og, eheh) og ble heldigvis møtt med stor forståelse. Men har jo ikke lyst til å være hun som alltid gråter i lunsjen heller bra å høre at det går lengre tid mellom dårlige dager, det gir jo håp for fremtiden.

Takk for at dere tar dere tid til å lese og svare!

 

[Moderator Amalie]

Sender dere sterke, fine damer uendelig mange klemmer.

 

[sørlandssnuppa]

Sender dere sterke, fine damer uendelig mange klemmer.

Tusen takk!

 

[Veivalsa]

Nå er termindatoen, 17. mai, snart over, og godt er det for det har vært en tung og vanskelig dag. Mye tyngre enn forventet, selv om vi var forberedt på at det ikke ville være noe hurrastemning. Tror at dette er nasjonaldagen har forsterket alt, for det hadde vært en kjip dag uansett med masse barn og familier over alt. I tillegg var det tre måneder siden hun ble født i forigårs. Litt mye med den merkedagen og termindato i samme uke. Men nå er det overstått. Håper livet blir litt lettere snart, er så lei av å være trist og barnløs og savne jenta mi [emoji173]️ og ikke minst at jeg kan være gravid igjen snart, et lite håp om en lysere framtid.

 

[Blomsterpiken30]

Nå er termindatoen, 17. mai, snart over, og godt er det for det har vært en tung og vanskelig dag. Mye tyngre enn forventet, selv om vi var forberedt på at det ikke ville være noe hurrastemning. Tror at dette er nasjonaldagen har forsterket alt, for det hadde vært en kjip dag uansett med masse barn og familier over alt. I tillegg var det tre måneder siden hun ble født i forigårs. Litt mye med den merkedagen og termindato i samme uke. Men nå er det overstått. Håper livet blir litt lettere snart, er så lei av å være trist og barnløs og savne jenta mi [emoji173]️ og ikke minst at jeg kan være gravid igjen snart, et lite håp om en lysere framtid.

Hadde samme temindato som deg, men mistet en del tidligere. Gutten vår ble født i november i uke 16+2. Er en veldig vond dag å ha termin på synes jeg da alle går rundt å feirer. Har prøvd å tenke på det slik at de feirer vår lille også på en måte <3 Var på minnelunden og tente lys i morges og gråt noen tårer. Er heldig nok til å være gravid igjen nå og det hjelper på, men nærmer seg tiden vi mistet sist så er skummelt også.

Kondolerer så mye med lille jenta deres og håper dere snart sitter med en positiv test igjen klem!

 

[Veivalsa]

Hadde samme temindato som deg, men mistet en del tidligere. Gutten vår ble født i november i uke 16+2. Er en veldig vond dag å ha termin på synes jeg da alle går rundt å feirer. Har prøvd å tenke på det slik at de feirer vår lille også på en måte <3 Var på minnelunden og tente lys i morges og gråt noen tårer. Er heldig nok til å være gravid igjen nå og det hjelper på, men nærmer seg tiden vi mistet sist så er skummelt også.

Kondolerer så mye med lille jenta deres og håper dere snart sitter med en positiv test igjen klem!

Så trist at du mista den lille gutten din. Det var en fin tanke at alle feirer våre små [emoji173]️
Gratulerer med nytt svangerskap, denne gangen skal det nok gå bra håper det snart viser seg at en nye spire har flytta inn hos meg også. Det vil være veldig skummelt, men ganske sikkert bedre enn nå.
Klem til deg også [emoji173]️[emoji173]️

 

[Blomsterpiken30]

Så trist at du mista den lille gutten din. Det var en fin tanke at alle feirer våre små [emoji173]️
Gratulerer med nytt svangerskap, denne gangen skal det nok gå bra håper det snart viser seg at en nye spire har flytta inn hos meg også. Det vil være veldig skummelt, men ganske sikkert bedre enn nå.
Klem til deg også [emoji173]️[emoji173]️

En skrekkblandet fryd, men noe vi som har mistet jo vil gi alt for å få Kjenner meg mer realistisk denne gang, men absolutt håpefull for at det denne gang skal gå bra. Satser på at uflaksen vår nå er brukt opp for en stund og at vi begge sitter med regnbuebarn på denne tiden neste år!

 

[Veivalsa]

En skrekkblandet fryd, men noe vi som har mistet jo vil gi alt for å få Kjenner meg mer realistisk denne gang, men absolutt håpefull for at det denne gang skal gå bra. Satser på at uflaksen vår nå er brukt opp for en stund og at vi begge sitter med regnbuebarn på denne tiden neste år!

Ja, jeg tror alt vil være verdt det når regnbuebabyene endelig ligger levende i armene våre [emoji173]️[emoji173]️ Og helt enig, håper uflaksen er oppbrukt nå!

 

[sørlandssnuppa]

Nå er termindatoen, 17. mai, snart over, og godt er det for det har vært en tung og vanskelig dag. Mye tyngre enn forventet, selv om vi var forberedt på at det ikke ville være noe hurrastemning. Tror at dette er nasjonaldagen har forsterket alt, for det hadde vært en kjip dag uansett med masse barn og familier over alt. I tillegg var det tre måneder siden hun ble født i forigårs. Litt mye med den merkedagen og termindato i samme uke. Men nå er det overstått. Håper livet blir litt lettere snart, er så lei av å være trist og barnløs og savne jenta mi [emoji173]️ og ikke minst at jeg kan være gravid igjen snart, et lite håp om en lysere framtid.

Godt den dagen er over! Var tungt her og, da jeg egentlig skulle vært veldig gravid...skjønner godt det var hardt med både fødsels"jubileum" og termindato. Krysser fingrene for baby snart.

Hadde samme temindato som deg, men mistet en del tidligere. Gutten vår ble født i november i uke 16+2. Er en veldig vond dag å ha termin på synes jeg da alle går rundt å feirer. Har prøvd å tenke på det slik at de feirer vår lille også på en måte <3 Var på minnelunden og tente lys i morges og gråt noen tårer. Er heldig nok til å være gravid igjen nå og det hjelper på, men nærmer seg tiden vi mistet sist så er skummelt også.

Kondolerer så mye med lille jenta deres og håper dere snart sitter med en positiv test igjen klem!

Klem til deg også.

 

[Veivalsa]

Godt den dagen er over! Var tungt her og, da jeg egentlig skulle vært veldig gravid...skjønner godt det var hardt med både fødsels"jubileum" og termindato. Krysser fingrene for baby snart.

Klem til deg også.

Tusen takk! Klem til deg også[emoji173]️ høytidsdager er nok alltid vanskelig etter at man har mista noen [emoji173]️

 

[snippsnappsnuppa]

I dag er termindato, og det er en rar og vond følelse. Merkelig nok er det mye vondere hver måned den 20, som er fødselsdato. Tror kroppen husker mye. Jeg har ferie og mannen har tatt fri, mens morfar henter mini i barnehagen så vi får litt fred på ettermiddagen i dag. Har bestilt oss tillegg på navnesmykker (fra An-Magritt, pilbue.no-anbefales! super service og nydelig håndverk), så vi får med lillebror på dem i tillegg til mini sitt navn. Etterpå skal vi få levert hånd- og fotavtrykk til innramming, og så skal vi en tur på minnelunden til slutt. Har ingen planer utover det, men tenker det bare er godt å være sammen i dag. Vurderte en markering med familien, men orker ikke det-kanskje neste år er en bedre dato.

Er samtidig inne i pp1, selv om det løpet nok er kjørt denne måneden-det blir litt for tøft rett og slett. Så da satser vi på neste har en klump i magen i dag, men er merkelig rolig-på en måte er det godt å komme forbi denne datoen kjenner jeg, da kan det på sett og vis endelig avsluttes. En ting som er litt dumt, er at vi angrer på minnelund og skulle ønske vi hadde valgt gravsted. Men det valget blir kanskje lettere å takle etterhvert, hvem vet.