Hvordan går det med dere?
Det går særdeles bra ! Junior er ikke lengre liten, imorgen er han 10 mnd
Frisk og rask, sterk som rakkern og nysgjerrig på alt som er. Åler seg fram i ett forrykende tempo, rører alt han ikke skal, prøver stadig å klatre trapp og ødelegger plantene mine som står innen rekkevidde. Helt fantastisk å sitte og observere rakkern, og se hvor bra det gikk. Ingen utenifra som kan gjette seg fram til at han har en tøff historie bak seg, og ble født fortidlig. Han er normal, om man kan si det 
Jeg har avviklet ammingen, og begynt i jobb. Nå har fattern pappaperm, og jeg kjenner jeg var SÅ klar for å forlate heimen nå
Har fremdeles noen tøffe tak inni hodet, da. Det er rett som det er at det kommer opp minner om både det ene og det andre vi har vært igjennom, og hvor helsikkes kjipt det har vært. Men har heller aldri følt meg sterkere, selv om jeg vet med sikkerhet at jeg dagomtil er rett ved bristepunktet.
Men det er vel sånn det er...
