Gravid i 2017. Mistet i uke 35 etter feilvirdering fra lege på fostermedisin. Har en kropp proppfull av antistoffer, jeg er RH- , og det var dette som gjorde at alt gikk så fryktelig galt i november.
En ny graviditet kommer til å bli helt jævlig, mildt sagt. For antistoffer forsvinner ikke, og vi er fra dag 1 stemplet som høyrisiko. Men så da, saken er, jeg har blitt gravid på ny. Ja, i den viten at det er et helt forferdelig utgangspunkt, valgte vi å ikke begynne på prevansjon etter vi mistet. Denne skulle ikke helsesystemet vinne, vi skulle heve oss og prøve igjen på en sprell levende baby. Høres ganske tøff ut, ikke sant ?
Men nei. Idag er jeg ifølge mens 11+0, og kun min samboer vet noe. Jeg har ikke hatt guts nok til å fortelle noen dette enda. Bare i ett rent fornuftig øyeblikk bestilte jeg meg en legetime til idag, for å snakke litt. Hun er heldigvis verdens beste fastlege, med god omsorg og forståelse for hvordan jeg føler på ting. Hun ringte til sykehuset, hvor jeg IDAG fikk først en times samtale om vær og vind til en kjent jordmor av meg, før jeg etterpå fikk ultralyd. Og gjett hva ? Akkurat nååååå er alt helt som det skal, hjertet slår å babyen spreller !! DET VAR IKKE ET STILLE HJERTE!! Jeg var så innstilt, OG motivert, på å se en MA eller noe. For hvordan skal et foster klare å klamre seg fast i så dårlige oppvekstvilkår som kroppen min gir ? Fatter ikke.. Så sånn er ståa. Målt ned til 10+4, men likevel.
Fremdeles ingen fler som vet, eller kommer til å få vite. Bortsett fra hele norge som kan google seg inn på babyverdens forum.. Høhøø...
Så.... Hei Novembergjengen!
En ny graviditet kommer til å bli helt jævlig, mildt sagt. For antistoffer forsvinner ikke, og vi er fra dag 1 stemplet som høyrisiko. Men så da, saken er, jeg har blitt gravid på ny. Ja, i den viten at det er et helt forferdelig utgangspunkt, valgte vi å ikke begynne på prevansjon etter vi mistet. Denne skulle ikke helsesystemet vinne, vi skulle heve oss og prøve igjen på en sprell levende baby. Høres ganske tøff ut, ikke sant ?
Men nei. Idag er jeg ifølge mens 11+0, og kun min samboer vet noe. Jeg har ikke hatt guts nok til å fortelle noen dette enda. Bare i ett rent fornuftig øyeblikk bestilte jeg meg en legetime til idag, for å snakke litt. Hun er heldigvis verdens beste fastlege, med god omsorg og forståelse for hvordan jeg føler på ting. Hun ringte til sykehuset, hvor jeg IDAG fikk først en times samtale om vær og vind til en kjent jordmor av meg, før jeg etterpå fikk ultralyd. Og gjett hva ? Akkurat nååååå er alt helt som det skal, hjertet slår å babyen spreller !! DET VAR IKKE ET STILLE HJERTE!! Jeg var så innstilt, OG motivert, på å se en MA eller noe. For hvordan skal et foster klare å klamre seg fast i så dårlige oppvekstvilkår som kroppen min gir ? Fatter ikke.. Så sånn er ståa. Målt ned til 10+4, men likevel.
Fremdeles ingen fler som vet, eller kommer til å få vite. Bortsett fra hele norge som kan google seg inn på babyverdens forum.. Høhøø...
Så.... Hei Novembergjengen!