Tenker mye på fødsel…

[LillyMom]

Sniker fra desember, men vil legge til en ting. En vanlig fødsel er så klart vond, men smerten blir mentalt helt annerledes når man vet det kommer ut en baby MA er jo bare trist, og kroppen bidrar ikke med positive hormoner i tillegg har man gått gravid i 40 uker og er sååå lei av å vente, at det også gir styrke

Du kommer til å klare det helt strålende! Ellers er mitt beste tips etter tre fødsler å prøve å slappe av under riene. Ikke spenn deg når de kommer, da blir de verre. Åpne hendene, lukk øynene og prøv å la panna slappe helt av. Det hjelper faktisk på mange av riene. Én rie kommer, er litt overveldende og så trekker den seg tilbake. Den samme kommer aldri igjen, og du er et skritt nærmere

 

[Sovepose]

Hei alle fininger

Jeg tenker mye på fødsel. Jeg er redd. Prøver å lete opp noen fine fødselshistorier, og lurer på om noen her har noe de kan fortelle for å hjelpe litt? Er det sammenlignbart med noe? Anything?

Jeg har tidligere hatt blindtarmbetennelse, gallestein, medisinsk abort etter ma (DET var v

Sniker fra mars (fødte mitt første barn i slutten av februar). Jeg leste masse fødselshistorier inne på Positiv Fødsel (og tok kurset). Synes det hjalp masse og bidro til at jeg virkelig gledet meg til fødsel!

 

[Lagertha]

Jeg er nok en av de som har «skrekkhistorie». Men jeg pleier ikke å legge ut om det dersom folk ikke spør.

For meg var fødselen helt forferdelig. Ikke pga smertene, men fordi jeg følte jeg mistet all kontroll når han skulle ut. Han ble til slutt tatt med sugekopp. Jeg var i sjokk etterpå og jeg skulle aldri føde igjen og følte hvertfall rett etterpå at jeg aldri ville blitt gravid om jeg hadde visst hvordan det var… og så kom overraskelsen… er gravid med mitt andre barn.. abort var aldri aktuelt for meg selvom jeg er livredd for hva som kommer. Så jeg velger jo, tross min opplevelse, å gå gjennom det en gang til!

Alle fødsler er forskjellig! Bestevenninnen min trodde ikke hun var i fødsel en gang, fordi hun sammenlignet med meg. Huk gikk hjemme så lenge at fra hun kom på sykehuset til han var ute gikk det under 4t! jeg holdt på i 2 døgn! Hun hadde lite smerter og hadde en utrolig flott opplevelse!

Hvis du er veldig bekymret ville jeg snakket med jordmor! Da kan du henvises opp på kk for en samtale og planlegging av ting rundt fødsel.

For min del hadde det faktisk vært bedre tror jeg, om jeg hadde hørt flere sider av fødsel enn at alt bare er fantastisk, for slik var det ikke for meg. Men du har lov å si til folk at du ikke ønsker å høre detaljer rundt deres opplevelse! De fleste forteller jo av et ønske om å dele sin opplevelse.. men som sagt er jo opplevelsene svært forskjellige!

 

[Cantaloupe]

Jeg er nok en av de som har «skrekkhistorie». Men jeg pleier ikke å legge ut om det dersom folk ikke spør.

For meg var fødselen helt forferdelig. Ikke pga smertene, men fordi jeg følte jeg mistet all kontroll når han skulle ut. Han ble til slutt tatt med sugekopp. Jeg var i sjokk etterpå og jeg skulle aldri føde igjen og følte hvertfall rett etterpå at jeg aldri ville blitt gravid om jeg hadde visst hvordan det var… og så kom overraskelsen… er gravid med mitt andre barn.. abort var aldri aktuelt for meg selvom jeg er livredd for hva som kommer. Så jeg velger jo, tross min opplevelse, å gå gjennom det en gang til!

Alle fødsler er forskjellig! Bestevenninnen min trodde ikke hun var i fødsel en gang, fordi hun sammenlignet med meg. Huk gikk hjemme så lenge at fra hun kom på sykehuset til han var ute gikk det under 4t! jeg holdt på i 2 døgn! Hun hadde lite smerter og hadde en utrolig flott opplevelse!

Hvis du er veldig bekymret ville jeg snakket med jordmor! Da kan du henvises opp på kk for en samtale og planlegging av ting rundt fødsel.

For min del hadde det faktisk vært bedre tror jeg, om jeg hadde hørt flere sider av fødsel enn at alt bare er fantastisk, for slik var det ikke for meg. Men du har lov å si til folk at du ikke ønsker å høre detaljer rundt deres opplevelse! De fleste forteller jo av et ønske om å dele sin opplevelse.. men som sagt er jo opplevelsene svært forskjellige!

Sender deg en klem kjenner igjen min første fødsel i mye av det du skriver. Total mangel på kontroll var det verste, og jeg sitter igjen med svært få minner av selve fødsel, alt er sort.

Fødsel nummer 2 ble en drømmefødsel, både fordi fødsel nummer 2 ofte er enklere, men jeg tror veldig mye handlet om at jeg hadde øvd mye på pusteteknikkene (hypnobirthing) og følte hele veien kontroll over meg selv og min egen kropp!

Skal sies at jeg gikk inn i første fødsel med et mindset som sa «ungen må ut uansett. jeg legger all min lit til jordmødrene og tar det som det kommer» og hadde ikke gjort noe forberedelse i forkant av fødsel, så det kan være vi to hadde et helt annen utgangspunkt men med samme resultat, men håper virkelig du får en god opplevelse denne gang anbefaler som tidligere nevnt i tråden veldig å lese om hypnobirthing!

 

[Lou]

Jeg var kjempenervøs for fødsel og hadde sett for meg alt som kunne gå galt. Gutten min ble født uten smertelindring i badekar Helt nydelig opplevelse

Og jeg har den dag i dag glemt smertene. Jeg husker jeg skrek, men kan ikke huske at det var vondt lenger

 

[Iselilja]

Jeg var kjempenervøs for fødsel og hadde sett for meg alt som kunne gå galt. Gutten min ble født uten smertelindring i badekar Helt nydelig opplevelse

Og jeg har den dag i dag glemt smertene. Jeg husker jeg skrek, men kan ikke huske at det var vondt lenger

Jeg husker heller ikke at jeg skrek, men det gjør alle naboene

 

[Mammam5]

Jeg var kjempenervøs for fødsel og hadde sett for meg alt som kunne gå galt. Gutten min ble født uten smertelindring i badekar Helt nydelig opplevelse

Og jeg har den dag i dag glemt smertene. Jeg husker jeg skrek, men kan ikke huske at det var vondt lenger

Og når neste fødsel går i gang… så faller det inn i hodet: «ja det var det her ja…» når den smerten man har glemt gjennoppstår så husker man den plutselig svært godt skikkelig Flash back det er jo litt sånn: man er i det, også går det over

 

[Ønskerbarn24]

Eg hugser at riene var drit vonde Og gleder meg ikkje til den smerten igjen, men syns timene gjekk veldig fort ! Nå hadde eg intense smerter i 5 timer og pressrier i 40 min. Eg kjente ikkje denne svien når hode stod i åpningen som mange beskriver. Syns bare de brukte så lang tid på å si at eg kunne ta skikkelig i, de holdt hode litt igjen for at eg ikkje skulle revne så mye, revna bare grad 1, bitte litt.

Man er drit lei på slutten så du kommer til å glede deg, då får du endelig babyen ut. Men eg hugsa at då eg skjønte at nå skal eg faktisk føde så sa eg til jordmora at eg er litt redd så de må si akkurat ka eg skal gjøre , det gjorde de! Gode jordmødre er så digg !

 

[Emberella]

Jeg er kanskje en av dem med en litt blandet fødeopplevelse. Opp til deg om du ønsker å lese eller ikke.

Vil først si at jeg følte meg trygg og godt ivaretatt under hele fødselen! Jeg hadde en lest og forberedt meg en hel del i forkant, og hadde ei flott jordmor. Og resultatet var ei sunn og nydelig jente.

Samtidig ble det en langvarig fødsel (nesten 3 døgn), og tiden etter fødselen var tung for min del. Fikk dessverre en blodansamling/hematom i ene såret etter klipp/episiotomi, som førte til smerter og trøbbel med å sitte, stå, og gå i lang tid etterpå. Fikk også fremfall/underlivsprolaps, som er litt kjipt.

For min del sitter jeg igjen med en opplevelse av at selve fødselen gikk ganske så fint, men at jeg ikke var forberedt på det som kom etterpå.

Før fødsel hadde jeg prøvd å unngå skrekkhistorier. Men sett tilbake synes jeg at det er veldig lite informasjon om hva som for kan oppstå etterkant av en fødsel. Ingen (heller ikke jordmor) hadde f.eks. informert meg om at det ikke er uvanlig å streve litt med å tisse i etterkant av epidural/fødsel (men at det går seg til etter hvert), eller at det finnes noe som heter underlivsprolaps (som noen får)… Det er en del info jeg gjerne skulle ha hatt i forkant, så jeg hadde blitt mindre bekymra og usikker etterpå. Men sånn er jeg. Ikke sikkert andre har samme behovet.

Jeg vil runde av med dette:

Det gikk bra til slutt! Og det var verdt det!! Selv med en litt lang fødsel og annerledes barselperiode, gjør også jeg dette igjen… En fødsel er tross alt en ganske kortvarig affære, og etter det har du et rikt liv som mamma foran deg!

 

[T-spirelill]

Hei alle fininger

Jeg tenker mye på fødsel. Jeg er redd. Prøver å lete opp noen fine fødselshistorier, og lurer på om noen her har noe de kan fortelle for å hjelpe litt? Er det sammenlignbart med noe? Anything?

Jeg har tidligere hatt blindtarmbetennelse, gallestein, medisinsk abort etter ma (DET var v

Sniker fra desember. Jeg vil si litt om min vaginale fødsel, i håp om at det hjelper litt Jeg revnet grad 3b, og ble satt i gang dag 11, men til tross for det, var fødsel det råeste og en helt insane kul opplevelse. Revnen kom jo bare helt på slutten, og anser på en måte ikke den som en del av fødselen. Ja, fødsel er i hovedsak det mest smertefulle du opplever, men en ting jeg gjerne skulle visst før fødselen, er hvor sinnsykt mektig det er å føde. Jeg følte meg nesten som en gudinne både under, etter og i flere mnd etterpå, typ on top of the world Og det er en annen type smerte, en smerte som på en måte kroppen din håndterer selv, uten at du trenger å gjøre annet enn å puste (og banne, skrike, dra til en annen verden). Jeg ble forsøkt satt ballong i forkant, og opplevde med hånden på hjertet den type smerte som mye verre. Samme med annen "ytre" påført smerte, om du skjønner. Håper det hjelper litt. Du nailer det, det bare vet jeg

 

[StellaM]

Sniker fra desember, men vil legge til en ting. En vanlig fødsel er så klart vond, men smerten blir mentalt helt annerledes når man vet det kommer ut en baby MA er jo bare trist, og kroppen bidrar ikke med positive hormoner i tillegg har man gått gravid i 40 uker og er sååå lei av å vente, at det også gir styrke

Du kommer til å klare det helt strålende! Ellers er mitt beste tips etter tre fødsler å prøve å slappe av under riene. Ikke spenn deg når de kommer, da blir de verre. Åpne hendene, lukk øynene og prøv å la panna slappe helt av. Det hjelper faktisk på mange av riene. Én rie kommer, er litt overveldende og så trekker den seg tilbake. Den samme kommer aldri igjen, og du er et skritt nærmere

Den var fin.. "Den samme kommer aldri igjen og du er ett skritt nærmere"

 

[StellaM]

Sniker fra desember. Jeg vil si litt om min vaginale fødsel, i håp om at det hjelper litt Jeg revnet grad 3b, og ble satt i gang dag 11, men til tross for det, var fødsel det råeste og en helt insane kul opplevelse. Revnen kom jo bare helt på slutten, og anser på en måte ikke den som en del av fødselen. Ja, fødsel er i hovedsak det mest smertefulle du opplever, men en ting jeg gjerne skulle visst før fødselen, er hvor sinnsykt mektig det er å føde. Jeg følte meg nesten som en gudinne både under, etter og i flere mnd etterpå, typ on top of the world Og det er en annen type smerte, en smerte som på en måte kroppen din håndterer selv, uten at du trenger å gjøre annet enn å puste (og banne, skrike, dra til en annen verden). Jeg ble forsøkt satt ballong i forkant, og opplevde med hånden på hjertet den type smerte som mye verre. Samme med annen "ytre" påført smerte, om du skjønner. Håper det hjelper litt. Du nailer det, det bare vet jeg

Jeg hadde det også slik, den gudinnefølesen.. Jeg var så stolt og glad. Det er virkelig mektig, ja. Nydelig

 

[Mieja]

Trykket for tidlig.

(DET var vondt). Noen med støttende ord?

Jeg hadde fødselsangst med første, etter en veldig smertefull medisinsk abort ti år i forveien. Fikk overraskende mye angst. Det som hjalp var samtaler med jordmor på sykehuset, samtale med fødselslege for å planlegge det som planlegges kunne, og ikke minst gode fødselsforberedende kurs. Ikke de på sykehuset (prøvde det og), men kurs ala Smertefri fødsel og Positiv fødsel. Det å være informert og ha en plan på hvordan jeg ville ha det og skulle håndtere og eie fødselen hjalp helt enormt. Unngikk forøvrig fødselshistorier, for å ikke bli påvirket negativt - men det er jo individuelt hva man ønsker. Endte med en veldig bra fødselsopplevelse, masse mestring. Fødte nummer to uten smertelindring hjemme! Venter nå nummer tre. Fødsel er helt rått og kult! Bare å glede seg <3

 

[StellaM]

Jeg hadde fødselsangst med første, etter en veldig smertefull medisinsk abort ti år i forveien. Fikk overraskende mye angst. Det som hjalp var samtaler med jordmor på sykehuset, samtale med fødselslege for å planlegge det som planlegges kunne, og ikke minst gode fødselsforberedende kurs. Ikke de på sykehuset (prøvde det og), men kurs ala Smertefri fødsel og Positiv fødsel. Det å være informert og ha en plan på hvordan jeg ville ha det og skulle håndtere og eie fødselen hjalp helt enormt. Unngikk forøvrig fødselshistorier, for å ikke bli påvirket negativt - men det er jo individuelt hva man ønsker. Endte med en veldig bra fødselsopplevelse, masse mestring. Fødte nummer to uten smertelindring hjemme! Venter nå nummer tre. Fødsel er helt rått og kult! Bare å glede seg <3

Ååå, hjemmefødsel, så spennende! Kult gjort

 

[AnnAnn]

Hei alle fininger

Jeg tenker mye på fødsel. Jeg er redd. Prøver å lete opp noen fine fødselshistorier, og lurer på om noen her har noe de kan fortelle for å hjelpe litt? Er det sammenlignbart med noe? Anything?

Jeg har tidligere hatt blindtarmbetennelse, gallestein, medisinsk abort etter ma (DET var v

Jeg skal føde for tredje gang i september, og ja det er sykt vondt, men en helt sykt kul opplevelse. Fødepodden har mange fine episoder. Vil anbefale deg å gå kurset til positiv fødsel, sånn at du får litt god kunnskap om hva du kan forvente og hva du kan gjøre selv

 

[Millyy]

Hei alle fininger

Jeg tenker mye på fødsel. Jeg er redd. Prøver å lete opp noen fine fødselshistorier, og lurer på om noen her har noe de kan fortelle for å hjelpe litt? Er det sammenlignbart med noe? Anything?

Jeg har tidligere hatt blindtarmbetennelse, gallestein, medisinsk abort etter ma (DET var v

Hei!
Flere har skrevet det - men nevner det jeg også. Folk føder igjen og igjen, selv om det er smertefullt

Jeg ville ha mest mulig informasjon før min første fødsel - så på «fødeavdelingen» på tv, YouTube-videoer osv. Fungerte for meg for å få en følelse av kontroll, men samtidig ble fødselen min helt annerledes enn alt jeg hadde sett - alle fødsler er individuelle.

Jeg hadde en heftig fødsel (som så mange andre), som uten å gå i detaljer endte med mange leger i rommet osv.osv. Men vet du hva, jeg følte meg så trygg og det var en «utavdegsjæl-opplevelse». Kroppen tar over og instinkter «kicker» inn. Jeg klarer ikke forestille meg smerten nå og når babyen var ute var smerten over (selv om jeg hadde noe skader «der nede» som jeg fikk smertestillende for i ettertid og god oppfølging. Alt er helt fint nå).

Det er enkelt for meg å si som har vært igjennom det, men jeg ville prøvd å ikke tenke for mye på det. Kroppen din klarer dette og smerten er midlertidig. I tillegg er det ikke samme konstante smerte over mange timer, smerten endrer seg etter hvor i fødselen du er. Jeg fikk mye smertestillende under fødsel, særlig mot slutten på grunn av hvordan fødselen utviklet seg, dette var ikke noe jeg ba om, men medisinsk vurdering fra lege.

En normal fødsel vil man kunne gjøre helt uten smertestillende, men om det oppstår komplikasjoner som krever inngrep (vakuum, tang, hastekeisersnitt osv) så skal det brukes smertestillende. Jeg fødte på Ullevål og var veldig fornøyd. Hadde en utrolig god fødselsopplevelse tross komplikasjoner De var så tilstede og på hele veien!

 

[Teppedyret]

Jeg er også førstegangsfødende men har klart å ikke tenke for mye på fødselen ennå. Synes likevel denne tråden er fin å lese, for jeg er ganske sikker på at de følelsene du kjenner på er noe som vil komme hos meg også etter hvert som tiden nærmer seg.

Jeg synes det hjelper å tenke på andre ting jeg har gjort, som folk har fortalt skrekkhistorier om men som jeg synes gikk veldig fint, blant annet å fjerne kompliserte visdomstenner eller å ta gastroskopi. Jeg forstår at det å føde er noe helt annet enn dette, men logikken min er at folk har det med å ville skremme litt når de forteller om egne erfaringer. Og at når jeg står i det selv, så går det som regel bedre enn fryktet.

Og i verste fall får jeg en usedvanlig kjip fødsel, men da er det i hvert fall godt å vite at det ikke vil vare evig. Babyen kommer jo til slutt ut på ene eller andre måten, og vi er omringet av helsepersonell på sykehuset som hjelper oss.

Så får vi se om jeg føler meg like "zen" når det bare er uker igjen...

 

[StellaM]

Jeg er også førstegangsfødende men har klart å ikke tenke for mye på fødselen ennå. Synes likevel denne tråden er fin å lese, for jeg er ganske sikker på at de følelsene du kjenner på er noe som vil komme hos meg også etter hvert som tiden nærmer seg.

Jeg synes det hjelper å tenke på andre ting jeg har gjort, som folk har fortalt skrekkhistorier om men som jeg synes gikk veldig fint, blant annet å fjerne kompliserte visdomstenner eller å ta gastroskopi. Jeg forstår at det å føde er noe helt annet enn dette, men logikken min er at folk har det med å ville skremme litt når de forteller om egne erfaringer. Og at når jeg står i det selv, så går det som regel bedre enn fryktet.

Og i verste fall får jeg en usedvanlig kjip fødsel, men da er det i hvert fall godt å vite at det ikke vil vare evig. Babyen kommer jo til slutt ut på ene eller andre måten, og vi er omringet av helsepersonell på sykehuset som hjelper oss.

Så får vi se om jeg føler meg like "zen" når det bare er uker igjen...

Tror at når du har den mentaliteten fra start av så sitter det i.. Zen all the way!

 

[StellaM]

Husk at det er ikke ukjent det du skal gjennom. Det bor i deg i kropp OG sinn. Det er mye vi ikke kan kontrollere og lar vi fantasien få løpe løpsk kan jo alt forferdelig skje, men hvis vi først og fremst begynner med å virkelig stole på oss selv, på hele prosessen, så er det så mye trygghet og styrke i det at det blir mindre plass til negative eller redde "hva om" tanker og scenario. Det er min erfaring i hvert fall. Legne min er fin der, han sier alltid at vi forholder oss til det som faktisk er. Mye mindre komplisert, og mye tid og bekymring spart.

Tips: Jeg har ikke forsøkt det selv men sett folk her inne dele positive erfaringer med fødselsforberedende kurs. Positiv fødsel, er det noe som heter. Det høres veldig fint ut. I en av episodene av 'Jordmødrene' på NRK er det et par som har vært på kurs. Veldig kult å se hvordan de håndterer fødselen sammen. Finner serien på NRK nett tv.

 

[Sandyy_]

Tusen takk for svar alle sammen
Har kjøpt Positiv fødsel boka, og hører på podcaster om fødselshistorier på både godt og vondt. Tenker fortsatt mye på det men nå føler jeg at jeg vet mye mer enn før