Tenker du på barna når du leter etter en ny kjæreste?

[Turkistliv]

Om du ikke er sammen med barnefar, har fått barn alene eller har gått gjennom brudd... Har du tenkt på barna når du har sett etter ny kjæreste?

Før jeg ble sammen med mannen som jeg nå er lykkelig gift med hadde jeg barn fra før. Var veldig viktig for meg at han var flink med barn og en hjelpsom og seriøs type før det ble seriøst. I tillegg holdt vi på en god del i skjul/på kveldene etter at barna hadde lagt seg. Minnes fortsatt den gangen vi sovna i senga mi og jeg vekte han klokka 4 om natta for å jage han ut før barna våknet

Hvordan har dere andre som har datet og har barn fra før gjort det? Har dere tenkt mye på barna når dere har lett etter ny kjæreste? Noen som er på leit her inne nå kanskje?

 

[Bliss_nr2]

Ja så klart.

Barna er første prioritet.

 

[Kengu]

Ja det var enselvfølge , barna er det aller viktigste

 

[Trebarnsmor<3]

Ja, jeg stilte mye høyere krav til en potensiell kjæreste etter at jeg hadde fått barn enn jeg gjorde før Om datteren min ikke hadde kommet overens med min nye kjæreste (at det var mer enn f.eks. litt sjalusi siden hun ikke hadde meg for meg selv), så hadde det vært nok til at vi ikke kunne vært sammen.

 

[Mor2barn]

Barna først her og, men har vert aleine siden 2015 no Så lete ikkje hardt akkurat. Traff ein eg likte men høre ikkje frå han, så då gikk eg videre.

 

[Siadle]

Njei. Ikke egentlig. Hadde avslutta det om de absolutt ikke gikk sammen, men det var ikke det jeg gikk etter når jeg leita nei.

 

[Eliz92]

Det er jo superviktig at kjæresten skal passe inn i livet man lever med barn

 

[B82]

Må jo være en man klaffer godt med for egen del først og fremst. At han er god mot barn og dyr kom som et kriterie nr 2

 

[Kengu]

Det er jo superviktig at kjæresten skal passe inn i livet man lever med barn

Enig med deg
For meg blir det helt merkelig å velge å være sammen med noen som ikke liker barn når man har barn fra før

 

[Ramp3n]

Barna har alltid gått først.
Etter barnefar følte jeg meg så ensom og alene. Hoppa i det alt for fort, men holdt det skjult for barna i flere år - takk og lov. Når jeg etterhvert skjønte hvilken dust han var gikk jeg min vei og skulle hvertfall ALDRI rote meg borti en mann igjen. Ikke før barna var store og hadde flyttet ut. Hadde det veldig fint i bare mitt og barnas selskap, men så møtte jeg min nåværende samboer. Han ble holdt på pinebenken i en evighet stakkars og måtte jobbe hardt for at jeg skulle ta han inn i varmen. Har ikke angra er sekund vel og merke, og føler meg så takknemlig for at han holdt ut barna fikk møte han ganske tidlig, men som venn - sammen med flere vennepar med barn så det ikke skulle være så åpenlyst. Jeg trengte å se hvordan de fungerte sammen

 

[Eliz92]

Enig med deg
For meg blir det helt merkelig å velge å være sammen med noen som ikke liker barn når man har barn fra før

Ja det er litt som å be om trøbbel og det er mindre sannsynlig at forholdene vil vare

 

[My heart]

En må hvertfall bruke god tid når en treffer en ny mann. En kan lett bli blendet og mannen kan godt si at han liker barn osv. Men å si det er en ting, slike ting må en oppleve, over litt tid. Hadde ikke flyttet sammen med en uten at jeg har sett over tid at han klikker med barna.
Barna går først uansett

 

[Kengu]

Ja det er litt som å be om trøbbel og det er mindre sannsynlig at forholdene vil vare

Ja eller så blir barna bare satt bort til barnevakter sånn at man kan få ha tid med kjæresten hele tiden..

 

[Eliz92]

Ja eller så blir barna bare satt bort til barnevakter sånn at man kan få ha tid med kjæresten hele tiden..

Huff det hadde vært dårlig prioritert

 

[Kengu]

Huff det hadde vært dårlig prioritert

For de aller fleste hadde det vært det ja

 

[Eliz92]

For de aller fleste hadde det vært det ja

Ja kjenner noen der ungene stort sett har hatt barnevakt hver eneste helg.. Men slik var han ene også vokst opp