Tenker dere mye på fødsel?

tenker en del på fødsel ja :-) men gruer meg ikke :-) hadde en veldig fin og grei fødsel sist så i mitt hodet vil denne bli lik :-P har jo ikke noe anna å referere fødselen til enn det eg har Vært igjennom sist så eg gleder meg pga opplevelse sist og fordi kroppen er laga for dette og har ikke behov for å ødelegge for meg selv ;-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Ja, har vel gjort det siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Har gruet meg mye og fått panikk av tanken.. Men i det siste har jeg faktisk begynt å glede meg litt, gruer meg selvfølgelig litt enda, men ikke like ille! Selv om jeg kommer sikkert til å få litt panikk når det skjer..

Etter fødselen forrige gang gledet jeg meg faktisk til neste gang, men det varte bare til jeg ble gravid igjen.. Heh
 
I dag har jeg ingen planer om å føde!
Kjenner jeg blir mer hormonell og nærhetssøkende for hver dag.
Og akkurat nå er tanken på å måtte ha vondt "noen timer" bare fullstendig uaktuelt. :(

Fødsel utgår.. :p
(Har jordmor time i morra)
Tror samtaleemnet da blir føde stillinger og smertemestring.
Det verste er at det jeg egentlig er redd er at fødselen skal ta lang tid har jeg kommet fram til.
 
Begynner å få litt sommerfugler i magen og grue meg litt.. Hadde en ok første fødsel.. Spent nå på hvordan det hele starter og om det går raskere enn sist osv.. Spennende uker vi går i møte :)
 
Jeg gruer meg ikke nødvendigvis til fødselen men mer om hvor kort/lang den blir. Med nr en var jeg i fødsel i 24 timer og med nr 2 var det bare to timer fra beg til slutt. Hun er født 10 min etter vi parkerte bilen på sykehuset.. Smertene var ikke så vonde som jeg husket dem fra første fødsel.. Siden di fødslene har vert totalt forskjellige er jeg smånervøs for hvordan denne blir.. Og om det så skulle gå fortere er jeg redd for å ikke komme på sykehuset tidsnok... Kommer til å reise med en gang jeg merker rier eller vannavgang


Jente 2010 & 2012 <3
Overraskelse i des/jan :)
 
Nei, tenker ikke noe særlig på det, annet enn at det ikke blir noe dilldall annet enn epidural. Vi har ingen som kan passe jentungen, så må mest sannsynlig klare meg sjæl.
 
Jeg tenker mest på hvordan den vil starte, jeg. Har jo ikke kjent rier annet enn de som ble kasta på meg under igangsetting forrige gang, og da gikk jeg rett i en boble og husker absolutt ingenting.
 
Saskia skrev:
Jeg har også klart å la være å tenke på det de første 7-8 månedene, men nå er det uungåelig. Har prøvd iherdig å jobbe mentalt med fødselen selv, sårlig fordi jeg er en kontrollfreak, og sliter veldig med å ikke ha styringen. Har gått på gravide-yoga og fått mye tips der, i tillegg til jordmors veiledning. Så selve fødselen er jeg nå ganske trygg på, men starten (hvor jeg kanskje er alene hjemme), og barselstid på sykehus gruer jeg meg veldig til, nesten mer enn til selve fødselen.
Men ut skal han, og jeg vet at jeg kan klare det, så det skal nok gå fint :)
Klikk for å utvide …
Du bor i bergen sant?
Kk har noe som heter jordmor hjem(tror det heter det)
Som går ut påat du kan dra hjem nesten med en gang bare alt er fint og ingen komplikasjoner også får du jordmor hjem til deg innen så og så mange døgn;)
 
Mimi87 skrev:
Du bor i bergen sant?
Kk har noe som heter jordmor hjem(tror det heter det)
Som går ut påat du kan dra hjem nesten med en gang bare alt er fint og ingen komplikasjoner også får du jordmor hjem til deg innen så og så mange døgn;)
Klikk for å utvide …
Ja, vi har diskutert det, men det er avhengig av at alt er greit med både meg og baby, at amminga fungerer og at jeg kan dra oppom sykehuset for de nødvendige testene. Men i utgangspunktet satser jeg på at dersom vi ikke føler oss vel på sykehuset, så drar vi heller hjem tidlig og får jordmor på besøk.
 
Sniker fra november..... Jeg var førstegangs og fødte for to uker siden.... Visste ikke hva jeg gikk til og hadde ikke gruet meg på forhånd egentlig....

Ja det var vondt, kanskje mer enn jeg trodde... Men alt var glemt i det jeg fikk lillejenta på brystet. Beste jeg har opplevd <3

Lykke til!!!
 
Gruer meg veldig til smertene da jeg har lav smerteterskel.. Er jo førstegangsfødende, så vet ikke hva jeg har i vente. Men gleder meg som bare det til fødselen er over. Så er nok smertene, altså riene og om jeg må sy etterpå. Kjenner man det, altså syingen? Mange sier at man er så glad da at man ikke kjenner noe, men med min lave smerteterskel så kjenner jeg ganske mye :p
Er også redd for at om vannet går eller når riene kommer så får jeg panikk, og det hele bare blir verre.. Synes ikke jordmor har vært noe flink å snakke om selve fødselen. Kommer til å få ho til å fortelle en del når jeg har time neste uke. Skal også på fødselskurs neste uke, så håper jeg får ett litt bedre syn på det hele. Håper også på at jeg blir positivt overrasket ved fødsel, i og med at jeg forventer at det blir grusomt vondt.
 
Den er jeg veldig flink til å overse :p Ungen er stor og det er nok stor sannsynlighet for at det blir lignende fødsel denne gangen. Men velger å ikke tenke på det. Det som skjer det skjer!! Gleder meg ufattelig til ungen er ute og alt er over :D
 
vs93 skrev:
Gruer meg veldig til smertene da jeg har lav smerteterskel.. Er jo førstegangsfødende, så vet ikke hva jeg har i vente. Men gleder meg som bare det til fødselen er over. Så er nok smertene, altså riene og om jeg må sy etterpå. Kjenner man det, altså syingen? Mange sier at man er så glad da at man ikke kjenner noe, men med min lave smerteterskel så kjenner jeg ganske mye :p
Er også redd for at om vannet går eller når riene kommer så får jeg panikk, og det hele bare blir verre.. Synes ikke jordmor har vært noe flink å snakke om selve fødselen. Kommer til å få ho til å fortelle en del når jeg har time neste uke. Skal også på fødselskurs neste uke, så håper jeg får ett litt bedre syn på det hele. Håper også på at jeg blir positivt overrasket ved fødsel, i og med at jeg forventer at det blir grusomt vondt.
Klikk for å utvide …
Her ble det bare sydd 1 sting. Du får jo bedøvelse :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp