'Tenk om vi aldri får en til'

[Poppi]

Er det lov å tenke sånn selv om vi har vært superheldige å få en på tredje forsøk? Noen må jo gå mye lengre. Nå er jeg småredd for at vi ikke får oppfylt søskenønsket! Håper søskenforsøk blir mindre stressende iallefall, selv om veien dit kan bli lang

 

[Ønskeross2]

Absolutt lov å tenke sånn! Tanken dukker opp stadig vekk her om dagen, etter tre negative søskeninnsett.

På den ene siden tar jo det at vi allerede har barn litt brodden av de negative forsøkene. Å få være foreldre er noe helt annet enn å være ufrivillig barnløs. Vi er så vanvittig heldige som har henne og som får ta del i alle hennes gleder og små utfordringer. Og det hjelper absolutt på å takle de kjipe beskjedene når det kommer en liten blidfis løpende for å få en stooor kos.

På den andre siden ønsker vi oss jo et barn til like mye som vi ønsket oss henne. Og det at vi har henne gjør at vi vet veldig godt hva vi «går glipp av» hvis vi ikke lykkes med søskenforsøkene. Hennes personlighet er i full blomst om dagen, og da er ikke tankene omkring hvordan et eventuelt søsken vil være langt unna. Ønsker meg veldig muligheten til å få oppleve alle milepælene og alt i mellom dem én gang til. Ryddet litt på loftet denne uken, og tanken på å ikke få bruke alle babygreiene en gang til var så vond.

Med søskenforsøk føler jeg også at tankene om hvor langt vi er villige til å gå er litt annerledes også. Tror vi hadde vært villige til å gjøre ALT vi kunne for å få nummer én. Da var vi bare to voksne og ville kunne satse alt av tid og fokus (og penger) på å få det til. Nå har jeg hele tiden i bakhodet at jeg «kaster bort» tid med henne på å være hormonell, nedstemt, ha vondt og alt det andre som følger med. Vi er langt fra å gi oss
enda, men vi har en ekstra dimensjon å ta hensyn til nå. Og tanken på å bruke veldig mye tid og energi på søskenforsøk uten å sitte igjen med et søsken - den orker jeg nesten ikke tenke en gang.

 

[~Ønskebarn17&19]

Er det lov å tenke sånn selv om vi har vært superheldige å få en på tredje forsøk? Noen må jo gå mye lengre. Nå er jeg småredd for at vi ikke får oppfylt søskenønsket! Håper søskenforsøk blir mindre stressende iallefall, selv om veien dit kan bli lang

You read my mind med denne tråden...

 

[Enkefalos]

Takk for at du setter ord på noe jeg går og egentlig er skikkelig redd for. Det var noe som skjedde da jeg ble gravid og det gikk hele veien til mål. Jeg begynte egentlig å ta det for gitt at det skulle gå en gang til. For når det har gått én gang, så bør det vel gå igjen, ikke sant? Jeg har tenkt hele veien at jeg gleder meg til å oppleve det en gang til. DA skal jeg virkelig nyte det liksom. Være trygg. Vite hva jeg holder på med. Men hva om det ikke skjer?

Og det er jo ikke det at vi har prøvd så lenge på nr 2 enda.. Men jeg begynner å kjenne litt på de gamle, vonde, skumle følelsene. Og som det er nevnt over her, hvor langt kommer vi egentlig til å gå for å få det søskenet? Mannen vil ikke gjennom ferskforsøk en gang til, og det tror jeg kommer til å være vanskelig å godta hvis vi kommer dit at verken de to vi har på frys eller naturlig prøving, har gitt resultater. For ønsket om søsken er overraskende stort. Jeg håper inderlig at jeg slipper å ende der..

 

[~Ønskebarn17&19]

En utrolig bra tråd og mange kloke ord av flere her. Jeg klarer ikke helt å sette ord på tankene rundt dette, -enda. Men når vi setter igang FER så blir det nok mer virkelig.

 

[Giraffen]

Ufrivillig søskenløshet[emoji173]️

Det syns jeg vi kan kalle det hvis det skulle bli sånn. Aldri helt på samme måte som før første, men ja, nå vet man jo virkelig hva man går glipp av hvis det ikke går igjen. Og jeg hadde nok følt en stor sorg på vegne av førstemann også hvis hun ikke skulle få søsken...
Nå er jo ikke vi i gang igjen med forsøk enda siden jeg fortsatt ammer, så har ikke fått kjent på følelsene ved negative søskenforsøk enda (selv om jeg kjenner igjen litt av den «Ånei, mensen igjen» allerede selv om vi ikke engang prøver sånn veldig aktivt selv...). Men kjenner litt at hodet mitt ikke helt orker å tenke at det er en mulighet for at det ikke skal gå! Tenker liksom at nå som jeg vet at det var mulig å få til med første, etter å ha lurt på om det kanskje var helt umulig, så må det jo bare gå igjen hvis vi holder ut lenge nok og prøver mange nok ganger. Selv om realistisk sett trenger det jo ikke være sånn heller. Får bare håpe vi er heldige igjen og forhåpentligvis at veien blir litt kortere denne gangen... [emoji173]️

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg tenkte det lenge etter vi fikk første, at vi ikke kom til å få en til. Stor var derfor gleden da det ble klaff på første forsøk med femara. I oktober i fjor var det positiv test!

Har hørt om mange som slet veldig med å få første men hadde mindre problemer neste gang.

Men man vet jo selvfølgelig aldri

 

[Mammadrøm]

Å, sitter her med klump i magen Denne tråden traff meg. Vi er evig takknemlig for den skjønne gutten vår, men ønsker så inderlig å gi han søsken. Ønsker så inderlig å oppleve dette en gang til!
Vi har jo vært gjennom 8 søskenforsøk de siste 3 årene og jeg ante virkelig ikke at veien til søsken skulle bli så lang.. Jeg var så sikker på at det kom til å klaffe igjen og nå som vi har kjempet så hardt og ofret så mye energi, penger, tårer og sorg er det vanvittig vanskelig å sette sluttstrek. Hvis vi gir oss nå har det ikke vært verdt det.. I boden har vi haugevis av klær og babyutstyr som jeg ikke klarer å gi slipp på. Nei, det MÅ bare gå, vi kan ikke gi oss helt enda

 

[Avocado]

Å, sitter her med klump i magen Denne tråden traff meg. Vi er evig takknemlig for den skjønne gutten vår, men ønsker så inderlig å gi han søsken. Ønsker så inderlig å oppleve dette en gang til!
Vi har jo vært gjennom 8 søskenforsøk de siste 3 årene og jeg ante virkelig ikke at veien til søsken skulle bli så lang.. Jeg var så sikker på at det kom til å klaffe igjen og nå som vi har kjempet så hardt og ofret så mye energi, penger, tårer og sorg er det vanvittig vanskelig å sette sluttstrek. Hvis vi gir oss nå har det ikke vært verdt det.. I boden har vi haugevis av klær og babyutstyr som jeg ikke klarer å gi slipp på. Nei, det MÅ bare gå, vi kan ikke gi oss helt enda

 

[VictoriaH]

Jeg har nok valgt å tenke at søsken blir en stor bonus, det viktigste er Leah og at vi fikk henne. "Søsken" kan hun alltids få i form av firbeinte.

Men det er jo mye for å skåne meg selv. Jeg vet det ikke blir forsøk utover fryseegget og har innfridd meg med det. Så får naturen bestemme utfallet. Føler meg heldig som har opplevd gleden, men ønsket om en til (og gjerne da gå ut svangerskapet) er selvfølgelig stort.

Man kan vel kanskje si at det har gått fra redselen over å ikke kunne få barn til om vi er heldige å få et ekstra bankende hjerte. Siste føles ikke like tungt.

 

[Lil-17]

Jeg har aldri vært ufrivillig barnløs, men sekundær barnløs som det heter.

Kan bare snakke for meg selv, men jeg kjente meg igjen i alle følelsene som de/dere ufrivillig barnløse kjente på før de/dere ble gravid og fikk barn. For meg var det ikke annerledes selv om jeg hadde et barn fra før.
Den enorme sorgen, den intense lengselen, håpet, ønsket, drømmene.. tårene kommer fort nå når jeg tenker på alle de årene vi prøvde på nr.2. Jeg ble desperat etter å bli gravid, var villig til å gi alt for å få et barn til, for å kunne fortelle eldstemann at han endelige skulle få oppfylt ønsket om å få et søsken.
For hjertet brister når fireåringen kommer og forteller at bestevennen hans skal bli storebror for andre gang, og om ikke han óg kan få bli storebror.. ved middagsbordet passer han på at mamma spiser mye mat, for da blir magen stor, og det kommer baby i magen til mamma..
Og når han leker helt alene med lekene sine, og sier at de som har søsken slipper å være ensom, da brister hjertet
Deprimert. Bunnløs sorg. Fortvilelse. Tunge tanker. Tusenvis av tårer.
Jeg var ødelagt, men klart å ta meg samme når eldste var tilstede.

Nå når vi er i gang med FER for å se om vi får nr.3, er det helt annerledes. Visst det går er det en stor bonus. Ingen vonde følelser, litt håp har jeg, men ikke for mye.

 

[Bellabanan]

Er så med på alle disse tankene og følelsene dere beskriver!! Har nå prøvd i snart 7år på nr 2. Tre innsett ivf, 2 av de SA og siste negativ..
Jenta vår er også veldig opptatt av å bli storesøster og tenker nok en del på det.. Hennes største drøm er å bli storesøster sier hun.. Det eneste jeg klarer å svare er at jeg håper hun blir det en dag og at vi skal prøve så godt vi kan å ordne det, men at vi ikke kan love noe.. Og at hun har hunden sin som lillebror enn sålenge.. Søskenønsket er stort, men ser på det som et mirakel at vi allerede har ett barn

 

[Nanakorobi Yaoki]

Å, sitter her med klump i magen Denne tråden traff meg. Vi er evig takknemlig for den skjønne gutten vår, men ønsker så inderlig å gi han søsken. Ønsker så inderlig å oppleve dette en gang til!
Vi har jo vært gjennom 8 søskenforsøk de siste 3 årene og jeg ante virkelig ikke at veien til søsken skulle bli så lang.. Jeg var så sikker på at det kom til å klaffe igjen og nå som vi har kjempet så hardt og ofret så mye energi, penger, tårer og sorg er det vanvittig vanskelig å sette sluttstrek. Hvis vi gir oss nå har det ikke vært verdt det.. I boden har vi haugevis av klær og babyutstyr som jeg ikke klarer å gi slipp på. Nei, det MÅ bare gå, vi kan ikke gi oss helt enda

Krysser fingrene for deg

 

[Mammadrøm]

Krysser fingrene for deg

Tusen takk

 

[Sanndy]

Er det lov å tenke sånn selv om vi har vært superheldige å få en på tredje forsøk? Noen må jo gå mye lengre. Nå er jeg småredd for at vi ikke får oppfylt søskenønsket! Håper søskenforsøk blir mindre stressende iallefall, selv om veien dit kan bli lang

Tenker på det samme jeg også. Og for oss så har det vist seg at nummer to heller ikke vil komme lett, vi har alt prøvd i over 1 og 1 halvt år nå, men samtidig så har vi fått bedre utredning og mange flere svar på hva som er årsaken til at jeg ikke blir gravid, og derfor enklere å se for seg at vi kan lykkes å finne en løsning enn det var første gang.
Og så føler jeg også at det er et lyspunkt at jeg faktisk vet at det er mulig og har klart det før gjør det litt lettere å være positiv selv med mye motgang

 

[Poppi]

Jeg ville nesten ikke starte den tråden her for jeg tenkte at den var for småegoistisk. Dere skriver så godt og bekrefter det jeg føler og tenker (og frykter mht søskenforsøk). Så utrolig godt å ha dette underforumet her!!

 

[Mossi]

Jeg sniker litt her på dette underforumet, og kjente meg så veldig godt igjen i denne tråden. Takk for at dere deler sånn at andre kan lese og vite at det finnes flere der ute med lignende tanker

Vi fikk barnet vårt på 3. ivf-forsøk, og blir aldri ufrivillig barnløse igjen. Det er noe annet nå, men jeg har alltid ønsket meg tre eller fire barn, og lengter veldig etter en til. Jeg drømmer om å plutselig bli gravid på vanlig vis, men vet at det er usannsynlig. Jeg får ut få egg med høye hormondoser, og det er slett ikke sikkert at vi vil være like heldige med en ny runde ivf. Det er greit hvis det blir sånn, vi har vært så uendelig heldige. Men foreløpig lengter jeg likevel.

 

[Poppi]

Jeg sniker litt her på dette underforumet, og kjente meg så veldig godt igjen i denne tråden. Takk for at dere deler sånn at andre kan lese og vite at det finnes flere der ute med lignende tanker

Vi fikk barnet vårt på 3. ivf-forsøk, og blir aldri ufrivillig barnløse igjen. Det er noe annet nå, men jeg har alltid ønsket meg tre eller fire barn, og lengter veldig etter en til. Jeg drømmer om å plutselig bli gravid på vanlig vis, men vet at det er usannsynlig. Jeg får ut få egg med høye hormondoser, og det er slett ikke sikkert at vi vil være like heldige med en ny runde ivf. Det er greit hvis det blir sånn, vi har vært så uendelig heldige. Men foreløpig lengter jeg likevel.

Du trenger ikke snike, du hører jo til her vi har også egentlig lyst på tre barn. Men nå har vi en og er ikke sikre på om det blir flere. Har heldigvis noen år på oss mht å prøve på nr to da. Lengter etter å være gravid og lengter etter babytiden. Hvordan er det med deg, har dere tenkt søskenforsøk etterhvert?

 

[Mossi]

Du trenger ikke snike, du hører jo til her vi har også egentlig lyst på tre barn. Men nå har vi en og er ikke sikre på om det blir flere. Har heldigvis noen år på oss mht å prøve på nr to da. Lengter etter å være gravid og lengter etter babytiden. Hvordan er det med deg, har dere tenkt søskenforsøk etterhvert?

Takk, så koselig Vi har tenkt å prøve tre nye ivf-forsøk for å se om vi kan få et søsken etter hvert, og så gi oss hvis det ikke går da. Datteren er fem måneder nå, så det blir en stund til enda, men vi vet at vi ikke har så veldig god tid. Jeg prøver å leve mest mulig her og nå og nyte babytiden. Det er så fantastisk å få oppleve det! Men innimellom kjenner jeg en liten klump i magen ved tanken på at det kanskje ikke kommer flere. Har dere en plan for hvordan dere gjør det med søskenforsøk?

 

[:)Solsikke:)]

Er egen betegnelse for de som ikke klarer å få flere barn som ønsker det, men det er enda mer tabu siden de allerede har barn, men
Sårt er det når ønsket om baby er stort...