Temprement problem (litt lang)

T

Tara08

Flørter med forumet
Jeg har en samboer og ei datter på halvannet år.. Problemet er bare at samboeren min har ett veldig temperament problem. Han blir rasende (og da mener jeg RASENDE) over alle mulig slags små ting. D begynte med at han blei sinna når han var full, og d er jo en ting, men etterhvert som tiden har gått har d blitt værre.. Han kan være klinkende edru, d kan være blant masse folk, d er foran ungene, han raserer huset, truer med å drepe meg og ungen vår hvis jeg går ifra han, eier ikke respekt for noen...

Jeg har sagt til han at han må få seg hjelp, hvis ikke går jeg fra han og d har han gjort. Han har begynt på sinne mestrings kurs og skal begynne hos psykolog, men foreløpig har d ikke hjulpet.. Men jeg føler at jeg må gi han en sjans siden han faktisk har begynt å få hjelp. Men jeg er redd han kommer til å skade meg (tror ikke han gjør jentungen noe).
Men så er d jo d at jeg elsker han også.. Vanskelig...

jeg bare lurer egentlig litt på hva dere mener jeg..
 
hvis han raserer huset og truer med å drepe deg å ungen så hadde jeg reist så fort anledningen hadde vært der. hadde ikke turt å bo i samme hus som no sånt hvertfall. tenk hvis han skader barnet.
 
Mener?
Du har gitt ham et ultimatum, og siden han får hjelp så tyder det på at han ser selv at han har et problem.. Om han ikke fortsetter med dette eller det ikke hjelper i løpet av ikke alt for lang tid så er det jo bare å pakke snippsekken og komme seg vekk.. At du elsker ham er ikke et argument, dine barns trygghet og velvære kommer foran dine følelser for ham!!
 
Uansett hvor høyt jeg elsker en mann vil han ALDRI komme før mine barn, og kan han være til skade for mine barn på noen som helst måte (psykisk/fysisk) så ville jeg kvittet meg med han uten å blinke.
Det er ditt ansvar at barna dine får en fin oppvekst.
Kontakt gjerne familievernkontor eller noe for å få samtaler hvis du tror det kan hjelpe, men truer noen barna dine bør det være et sterkt varsko om å rygge ut døra.

Dette var min mening da. Lykke til!
 
ja men poenget er jo at han er i konakt med familievern kontoret og ha får jo hjelp..
 
ORIGINAL: Maelle

Mener?
Du har gitt ham et ultimatum, og siden han får hjelp så tyder det på at han ser selv at han har et problem.. Om han ikke fortsetter med dette eller det ikke hjelper i løpet av ikke alt for lang tid så er det jo bare å pakke snippsekken og komme seg vekk.. At du elsker ham er ikke et argument, dine barns trygghet og velvære kommer foran dine følelser for ham!!
 
Som noen andre skriver: du TROR ikke han kommer til å skade ungen.

Hadde nok flyttet ut i en periode, har du ikke noen du kan bo hos en stund?

hadde ikke turt å bo sammen med en som er sånn...
 
hmmm, mitt liv + mitt barns liv VS kjærlighet? Tjaaa, kjærlighet får jo man med en annen og. Men verre med eget liv og barn da [:-].
 
om han skader deg, kem tar seg av barnet då? din meget stabile kjæreste? 
Og det er faktisk IKKJE bra for eit barn å sjå at faren mister slik kontroll! Det eg også skadelig!
 Du burde komme deg derifrå med ein einaste gong!
 
jeg synes du burde flytte ut og ta en pause, siden han får hjelp. så ville jeg sett an om det nytter for han med kurset og psykologen
 
Det eneste sted i verden du skal TRO er i kirker og andre gudshus. I resten av tilværelsen skal du VITE. Så lenge du ikke VET at han ikke vil skade deg,eller barnet,må du komme deg VEKK!!! Det er ikke dermed sagt at du trenger å være vekk for alltid,men det er kanskje det ekstra som skal til for å få ham til å virkelig lære å styre temperamentet sitt.Men å bli der,sammen med en mann som driver slik? For det første er det direkte skadelig for barnet,og det er ikke godt å si hva slags senskader en unge kan få  etter å ha vært vitne til slike episoder du beskriver,selv om ungen ikke blir fysisk skadet selv. For det andre - DU ER DA MER VERDT ENN SOM SÅ! Den kjærligheten du har til deg selv,og ditt barn MÅ være sterkere enn kjærligheten til en ustabil mann!
Lykke til med å endre ditt liv,det kan jo tydeligvis kunn bli bedre[;)]
 
ORIGINAL: hønselovisa

jeg hadde lett pakket sakene fra dag en han truet med å depe meg iallefall!!!jøssessssss

Me too, hvertfall for sikkerheten til dattra mi. Hu går over alt!!
 
Det er jo vanskelig å skummelt å bo sammen med en person som sliter med sånne problemer..
men tro det er veldig viktig å prøve å støtte og være der og når han har fått hjep for dette en stund så skal det jo bli bedre og han får nok mere kontroll over sinne sitt..
Men vis du virkelig er redd for an ville jeg flytta ut eller bedt an flytte til han har mere kontroll for du er redd for deg og deres datter.. vanskelig men noen ganger er det best å ta vanskelige valg for å beskytte seg selv og de man er glad i!!
 
Ønsker deg masse lykke til[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp