Var litt løs i magen i går og tenkte "HURRA nå skjer det kanskje noe!" Siden det ikke er uvanlig at kroppen tømmer seg litt i starten av fødselen.
Men utpå kvelden kommer begge barna og sa dem hadde vondt i magen, og samboern i dag... Damn you!
Uke 37+5 i dag, så er vel litt optimistisk...
Noen flere som har begynt å kjenne etter og tolke ting??
Men utpå kvelden kommer begge barna og sa dem hadde vondt i magen, og samboern i dag... Damn you!

Uke 37+5 i dag, så er vel litt optimistisk...
Noen flere som har begynt å kjenne etter og tolke ting??
). Like kjipt hver gang jeg innser at jeg har spist mer enn jeg tåler og at fødselen fortsatt er laaaangt unna 

. Føler meg forstoppet og oppblåst og overstappet som en pølse, og bekymrer meg for at han beveger seg for lite. Jeg kjenner han jo, men skulle tro det var mer kraft i bevegelsene nå som han er ferdig utviklet. Er så drittlei av å være bekymret hele tiden, og vil bare ha ham ut. Så det var klagingen min for i dag 



Men tar det som det kommer, selv om jeg gjerne skulle fått kroppen min tilbake uten alle vondtene og ubehaget!