Mammantil3håperpå4
Flørter med forumet
Jeg er 37 år, svært godt gift, møtte min mann og vi ble kjærester for 22 år siden. Vi har tre flotte barn å de begynner å bli store (så ja vi begynte tidlig).
Nå når barna er såpass store (eldste 18, yngste 11) så har vi tenkt og snakket mye om at vi ikke føler oss ferdig med småbarnsfasen. Vi elsker barn å de gir så mye glede. Det eventuelle problemet ligger rett og slett i min helsesituasjon. Jeg lider dessverre av ganske alvorlige traumelidelser på grunn av blant annet barne og ungdomsårene mine som har vært mildt sagt noe man ikke burde oppleve som barn/ungdom. Dette påvirker min hverdag i stor grad. Men det er å svært gode perioder hvor jeg ikke merker noe til dette. Dog, innimellom er det perioder det er skikkelig ille.
Vi har jo oppdratt tre barn som er sunne, friske, glade barn/ungdom å min mann er svært ressurssterk og i tillegg støttende og god på alle måter. Jeg/vi ønsker ikke å la sjansen gå fra oss, vi ønsker oss sterkt en liten en til å siden jeg begynner å komme i den alderen hvor fruktbarheten synker så føler vi at vi må skynde oss litt. Jeg er redd vi kommer til å angre hvis vi ikke gjør dette nå. Men så føler jeg på egoisme og litt smånerver. Min mann har sagt at han kan ta seg av nattevåk (jeg har problemer med å være våken om nettene pga nevnte traumelidelse)…
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her engang for det vil vel alltid være delte meninger? Men her kommer i alle fall et lite sukk fra meg. Er det egoistisk? Kommer jeg til å kunne følge opp våre større barn? Hva er fordelene og evt ulempene? Noen her som har fått barn i tidlig alder også fått fler etter mange år?
Jeg vil legge til at jeg stort sett er svært oppegående, jeg lever er aktivt liv (noe mer for meg selv enn folk flest dog) jeg følger opp fritidsaktiviteter, foreldremøter etc med stor glede og fornøyelse og jeg har hauger og lass av kjærlighet til tross for utfordringene mine..
jah.. dette ble jo langt. Er det noen som har noen tanker? Hvis noen leste alt dette da

Høres for min del ut som et barn til vil gå helt fint, men tror du vet best selv
Så kanskje andre her har mer erfaring og kan gi helt konkrete råd 
Man angrer aldri på et barn man får!
klart vi skal prøve på Nr 4. så får vi se om det går og om noen av oss møtes i en termingruppe