Tanker om fødsel

Hadde en ordentlig dårlig fødselsopplevelse og krysser fingrene for at denne gang vil eg sitte igjen med en god opplevelse. Heldigvis fikk eg fineste datteren som blir 5 år til våren.
Men pga denne fødselen er mye av grunnen for eg valgte å vente så lenge på å bli gravid igjen. En stund var eg ikke sikker om eg skulle våge å utsette meg for det en gang til.

Det bekymrer meg om eg skulle oppleve det slik igjen og eg kommer nok til å prate med jordmor om det, at hvordan første gang opplevdes.
Heldigvis er det ikke ofte feil og komplikasjoner skjer, og eg kommer nok til å spørre de hundre ganger om det de overså første gang.
Uansett veit eg jo hva eg går til denne gangen og på den måten ha mer "kontroll".
 
jeg hadde også hasterkeisersnitt med førstemann! Har hatt to flotte vaginale fødsler etterpå. Og jeg må si at jeg tar heller 10 vaginale fødsler etter hverandre enn et keisersnitt igjen altså.. så håper for din del at det går din vei! De er heldigvis støttende til VBAC i Norge :happy:
Da finnes det håp!! Krysser fingrene for at det går den veien
 
Hadde en ordentlig dårlig fødselsopplevelse og krysser fingrene for at denne gang vil eg sitte igjen med en god opplevelse. Heldigvis fikk eg fineste datteren som blir 5 år til våren.
Men pga denne fødselen er mye av grunnen for eg valgte å vente så lenge på å bli gravid igjen. En stund var eg ikke sikker om eg skulle våge å utsette meg for det en gang til.

Det bekymrer meg om eg skulle oppleve det slik igjen og eg kommer nok til å prate med jordmor om det, at hvordan første gang opplevdes.
Heldigvis er det ikke ofte feil og komplikasjoner skjer, og eg kommer nok til å spørre de hundre ganger om det de overså første gang.
Uansett veit eg jo hva eg går til denne gangen og på den måten ha mer "kontroll".
Håper du får en finere fødselsopplevelse denne gangen :Heartred
 
Jeg klarer på en måte ikke å tenke på fødsel så tidlig. Jm har alltid kommentert at jeg har virket så avslappet i forhold til fødsel, men det er egentlig bare det at jeg vet at alt kan skje og ingenting kan planlegges, så det beste er å bare ta det som det kommer.
Med første hadde Jm snakket gjennom et normalt fødselsforløp og jeg følte meg veldig forberedt, men det ble styrtfødsel og konstante stormrier uten pause. Fikk heldigvis tid til epidural (som jeg hadde vært veldig sikker på at jeg ikke skulle ha da jeg er livredd sprøyter), men det roet fødselen så det hjalp veldig!
Med nr 2 reiste jeg til sykehuset på første antydning til rie. Det tar 15 min å kjøre til sykehuset, når jeg kom frem hadde jeg 5 cm åpning og 21 minutter senere var hun ute. Veldig heftig fødsel, men egentlig en veldig fin fødsel. Ingen smertelindring.
Med nr 3 hadde jeg litt bedre tid, men fødselen varte likevel bare i 1.5 time fra aktiv fødsel til hun ble født. Lystgass som smertelindring.
Er bare glad vi bor nærme sykehuset!
 
Uff, det er ganske lang aktiv fødsel da! Stakkars.. da skjønner jeg hva de mente :happy: ja, langvarig vannavgang er ikke moro. Vannet mitt gikk på flyet, når jeg var på vei til Storbritannia. Bodde der da. Begynte å få rier, men skjønte ikke hva det var, ettersom jeg hadde matforgiftning og kastet voldsomt opp. Trodde bare riene var magekramper pga det, før mannen påpekte at de var da unormalt regelmessige :dead::joyful: dro rett til sykehuset (3 timers kjøretur fra flyplassen), nervøse som fy. De klarte å stoppe fødselen, når de endelig trodde på meg og tok meg inn og sjekket. Påviste da vannavgang, men det var visst helt øverst. Foten hadde visst gått gjennom fostersekken! De hadde aldri sett akkurat det før, men hadde hørt om det. Med voldsom oppkast, og trykkforskjellen høyt oppi lufta så hadde vist alt det blitt for mye trykk til sammen. Så da lakk jeg vann jevnt og trutt til det ikke var mer igjen og ho kom ut i uke 35 :happy: hadde også rier av og på hele den perioden. :inpain: Men alt i alt gikk det godt, og jeg har akkurat lagt snuppa som forårsaket alt dramaet ;)
Jeg var heldigvis førstegangsfødende og visste ikke om noe annet :P Nå håper jeg at aktiv fødsel blit betraktelig kortere.

Oi, det er jo sånn som på film at det skjer på et sånt sted! Må ha vært litt ekstra skummelt at det skjedde oppe i lufta på vei til utlandet; ikke nok med at det var alt for tidlig liksom. Godt at det endte fint ❤️ Det gjør jo som regel alltid det :)
 
Har hatt to vaginale fødsler, første var 38 timer med rier (20 av dem på sykehuset), mens andre var 20 timer (5 sv dem på sykehuset). Synes likevel første gang var en finere opplevelse, da jeg følte en voldsom mestring :) med andremann var det 1 mnd før termin, så måtte ha belte på magen hele tida, så følte meg litt fanga, og fikk ikke bevege meg så mye. Med første lå jeg knapt i senga i det hele tatt. Var også lite pauser mellom riene med andremann, så kom meg f.eks ikke på do for å tisse. Tissa derfor på meg under pressriene, og ble litt skamfull og følte jeg ikke fiksa fødsel så bra likevel. Så nå håper jeg på en fødsel som ligner mer på den første :)
 
Jeg har lyst på vanlig fødsel, men jeg er egentlig livredd. Har fødselsskader siden sist, og er redd det blir verre. Har anbefaling fra spesialist om å ta KS, så det blir sikkert det.

Jeg kjenner ikke åpningsrier, og har veldig effektive rier. Kiddo var ute halvannen time etter vi ankom sykehuset, og før det hadde jeg i hovedsak bare kjent veldig regelmessige murringer. En times aktiv fødsel. Fikk ingen pauser mellom riene, følte jeg overhodet ikke var med på det kroppen min drev med og rakk ingen smertelindring. Så jeg er litt redd, men mest for at de skadene jeg fortsatt har skal bli verre.
 
Kjenner jeg gleder meg til fødsel allerede, selv om det er lenge til! :hilarious:

Forrige graviditet så startet dagen med vannavgang i uke 38+0. Reiste inn på sykehuset, fikk bekreftet vannavgang (ikke at det var noe tvil i grunn, haha) og fikk reise hjem igjen. Gikk med små rier gjennom hele dagen, prøvde slappe av og spise godt. Utpå kvelden startet riene skikkelig - hadde noen effektive og hviletiden var fyllt med maserier. Kl 23 på kvelden, 14 timer etter vannavgang, reiste vi inn da det begynte å bli skikkelig ille! Kom inn, og om jm la godvilja til så hadde jeg kanskje 1 cm :hilarious:

De neste 5 timene var fylt med oppkast, besvimelse og store smerter - alt trigga maserier. Kl 04 ble jeg sendt fra fødeloftet til fødeavdelingen for epidural - nærma meg 4 cm og var helt utslitt! Jeg som ALDRI skulle ha epidural, forguder den i dag! Verdens BESTE oppfinnelse! :hilarious:

Etter epidural var det ingen smerter, jeg kunne spise og drikke, og etter 3 timer var jeg på 9 cm! :D Pressa godt 2 timer før lillemor kom ut, helt perfekt, 25 timer etter vannavgang! ❤
 
Denne gangen har jeg så lyst på epidural. Men har veeeldig raske fødsler, så har aldri rukket det. Ikke engang med tvillingene, selv om det er ganske obligatorisk pga fare for hastesnitt. De rakk å sette inn slangen i ryggen, men de rakk aldri å fylle på godsakene :p Jeg har ikke pause mellom riene i mine fødsler, derfor ønsker jeg epidural, for det er så INTENST! Men rekker vel ikke denne gangen heller :laughing002
 
Hadde styrtfødsel sist, ganske heftig opplevelse, og ingen pause mellom riene. Tok bare 1,5 time fra første ordentlige rie til han var ute. :woot: Kjenner det er helt greit om det blir styrtfødsel denne gangen også, men trenger å snakke med jordmor om forrige fødsel før jeg er klar til å føde igjen. Jordmoren jeg møtte på føden forrige gang nekta å tro at fødselen var i gang, uansett hvor mange ganger jeg sa fra. Fikk i stede sovemedisiner for å slappe av før fødsel, på grunnlag at «ingen førstegangsfødende har raske fødsler». :bored: Ungen ble født en time etter at medisinen var tatt. Denne gangen vet jeg mer, og godtar ikke samme hendelsesforløpet.
 
Back
Topp