Hadde en ordentlig dårlig fødselsopplevelse og krysser fingrene for at denne gang vil eg sitte igjen med en god opplevelse. Heldigvis fikk eg fineste datteren som blir 5 år til våren.
Men pga denne fødselen er mye av grunnen for eg valgte å vente så lenge på å bli gravid igjen. En stund var eg ikke sikker om eg skulle våge å utsette meg for det en gang til.
Det bekymrer meg om eg skulle oppleve det slik igjen og eg kommer nok til å prate med jordmor om det, at hvordan første gang opplevdes.
Heldigvis er det ikke ofte feil og komplikasjoner skjer, og eg kommer nok til å spørre de hundre ganger om det de overså første gang.
Uansett veit eg jo hva eg går til denne gangen og på den måten ha mer "kontroll".
Men pga denne fødselen er mye av grunnen for eg valgte å vente så lenge på å bli gravid igjen. En stund var eg ikke sikker om eg skulle våge å utsette meg for det en gang til.
Det bekymrer meg om eg skulle oppleve det slik igjen og eg kommer nok til å prate med jordmor om det, at hvordan første gang opplevdes.
Heldigvis er det ikke ofte feil og komplikasjoner skjer, og eg kommer nok til å spørre de hundre ganger om det de overså første gang.
Uansett veit eg jo hva eg går til denne gangen og på den måten ha mer "kontroll".


dro rett til sykehuset (3 timers kjøretur fra flyplassen), nervøse som fy. De klarte å stoppe fødselen, når de endelig trodde på meg og tok meg inn og sjekket. Påviste da vannavgang, men det var visst helt øverst. Foten hadde visst gått gjennom fostersekken! De hadde aldri sett akkurat det før, men hadde hørt om det. Med voldsom oppkast, og trykkforskjellen høyt oppi lufta så hadde vist alt det blitt for mye trykk til sammen. Så da lakk jeg vann jevnt og trutt til det ikke var mer igjen og ho kom ut i uke 35
Men alt i alt gikk det godt, og jeg har akkurat lagt snuppa som forårsaket alt dramaet 

Kjenner det er helt greit om det blir styrtfødsel denne gangen også, men trenger å snakke med jordmor om forrige fødsel før jeg er klar til å føde igjen. Jordmoren jeg møtte på føden forrige gang nekta å tro at fødselen var i gang, uansett hvor mange ganger jeg sa fra. Fikk i stede sovemedisiner for å slappe av før fødsel, på grunnlag at «ingen førstegangsfødende har raske fødsler».
Ungen ble født en time etter at medisinen var tatt. Denne gangen vet jeg mer, og godtar ikke samme hendelsesforløpet.