Tanker om barnehagestart

[smilejenta78]

Jeg har liksom alltid vært rolig på dette med bhg, særlig fordi jeg er førskolelærer og har vært igjennom mange runder med tilvenning av barn. Men jammen meg synes jeg dette ble helt FORFERDELIG å tenke på når det kom til min egen unge. Jeg sliter virkelig med tanken på at hun skal begynne i barnehagen ved ett år ca, og kjenner at jeg ikke er klar for den løsrivelsen ennå. Får helt vondt langt inni mammahjertet og føles faktisk helt FEIL for meg. (Men kan hende det går seg til de neste 4 mnd? Hun er fortsatt bare 8 mnd).

Instinktet mitt sier liksom at jeg må være med henne, passe på henne og kjenner at jeg går med en vondt klump i magen over dette med bhg. Vet at det i de fleste tilfeller går seg til, og at det går bedre enn jeg tror. Men tror det er ekstra vanskelig fordi jeg trolig er hjemme fremover pga sykdom og da har dårlig samvittighet for at jeg kunne hatt ho hjemme. MEn slites veldig, for tanken er jo at jeg må bli friskere, så hun bør gå noe i bhg hvertfall etterhvert. Kanskje 50 % ville funka eller korte dager? Bør jeg utsette start noe til jeg føler meg klar?

Hva tenker dere om bhg-start og er det flere som får vondt i magen ved tanken?
Føles nesten unormalt å ønske å være hjemme lenger med baby i disse dager, og kanskje å føle det slik, men er vel ganske normalt at det påvirker mammahjertet litt?

Hva tenker dere?

 

[Ny_spire]

Jeg har det veldig likt... Jeg var i prat med jobben idag faktisk, og jeg gikk og bysset babyen min lenge etterpå. Hadde aldri trodd dette om meg selv. Jeg gruer meg, og det gjør vondt å tenke på at jeg setter han igjen hos fremmede mennesker (som virker kjempeflinke, men likevel..). Han er så liten, hjelpesløs og jeg frykter at han får det vondt og mamma er borte. Han er bare ett år når oktober kommer.. Så liten :/ Jeg fikk så vondt, at jeg sa til kjæresten min at jeg vil enten gå for 100 % permisjon frem til han tar over, 50 % permisjon (korte dager i barnehagen) eller at han flytter sin permisjon så han tar over rett etter meg (gullet vårt ble født altfor tidlig, så permisjonsordningene ble litt rare). Uansett så vil jeg ikke ha min sønn i barnehagen 100% før vi virkelig, virkelig må.

 

[Camilla1995 ♛]

Jeg følte det helt likt, helt til vi var på infomøte i barnehagen.
Når jeg fikk se hvor ordentlig den var, så roa jeg meg. Svigermor å svigersøster jobber der og, flere av onkelungene til sambo går der, + han ene av onkelungene begynner og på samme avdeling som vår gutt nå i august

 

[Sagoline]

Jeg er heller ikke klar for at han begynner når han bare er ett år og har derfor tatt to mnd med ulønnet permisjon når pappaen er ferdig med sin perm i oktober. Om jeg er klar til januar vet jeg ikke. Vi har takket nei til den plassen vi fikk i bhg(fikk ikke en vi hadde søkt), så vi står helt klart i fare for at vi ikke får noen ny plass. Jeg kjenner jeg håper det går enda mer tid før vi får plass slik at jeg får mer tid sammen med gullet. Jeg går ned i 60% jobb hvis vi ikke får ny plass og far jobber turnus så han er hjemme annenhver uke og så hjelper min mor til de dagene vi trenger det. Kjenner i mammahjertet at jeg håper at det blir sånn ...

 

[ivflinn]

Skjønner hvordan du har d.. Hadde d slik med første. Jobbet i barnehage i 10 år og vet jo hvor bra d går. Men dagen jeg leverte i bhg første dag gråt jeg etter å ha levert henne slik at hun ikke så d.. Og d var veldig rart de første dagene.. Gikk ned litt i stilling første halvåret så hun fikk en dag i bhg med halvdag så jeg hentet henne til lunch.. D var sååå godt men er ikke like skeptisk med lillebror.. Til d nærmer seg sikkert

 

[Hamasita]

Jeg har valgt 80% lønn og tar ut litt ferie, så jeg begynner å jobbe i okt og mannen har pappaperm i ti uker + ferie. Småen skal begynne i bhg i januar, men har ikke fått plass enda! Vet ikke om jeg vil være klar for det, men det er sikkert poden når han har blitt så "gammel". Håper det skal gå å ha litt korte dager

 

[Christo1994]

Jeg føler meg veldig heldig som kan ha han hjemme minst et helt år til. Men jeg tror det går seg til når rutinene og hverdagen starter for fullt igjen, da blir det jo en vanesak. Jeg gruer meg sinnsykt til jobb i helgen, men den timen med ammefri hjelper veldig på.

 

[okt15<3]

Min gutt begynner i barnehage allerede når han er 11 måneder. (En veldig myk start selvsagt) Føler meg egentlig ganske rolig på det nå, men tipper nærvene kommer når det nærmer seg. Sånn som han er nå, så er han ikkje skeptisk til noen personer og gråter egentlig aldri. Håper det holder seg sånn.

På en måte skulle jeg likt å holdt han hjemme i et år til, men på en annen måte så syns jeg det er veldig greit at han kommer seg ut blant andre barn og voksne tidlig.

 

[trallemamma]

Hadde aldri klart å sende lillegull i bhg så tidlig (1 år)!! Før de kan snakke og er over den største "tilknytningstiden" synes jeg ikke det er riktig, og jeg personlig tror ikke det er bra for barna. Jeg får sikkert pepper av noen nå, for i dagens samfunn er det eneste (så og si) aksepterte å mene at det er OK å sende dem så tidlig i bhg. Det er flere studier for og imot, men det som er helt sikkert; de vet enda ikke med sikkerhet hvordan det påvirker barna på lang sikt. Og jeg tror på studiene som sier at barna er mer stresset over lang tid ved tidlig start. Nå må jeg få legge til at jeg forstår veldig godt at de fleste gjør det likevel, i og med at samfunnet har det fokuset det har (få barna sosialisert så tidlig som mulig og kom deg i jobb). Dette er ikke ment som et spark til noen som helst! Men dersom noen leser dette og er i tvil, og har mulighet til å være lenger hjemme; gjør det! Du vil aldri angre Hvis du klarer å ikke la deg påvirke av tankegangen om "stakkar barn" som ikke får leke med andre... Når de er så små er mamma og pappa viktigere enn andre barn! (Vet jeg får høre det nå hehe, men er verdt det dersom bare ett lite barn får være hjemme litt til...)

 

[okt15<3]

Hadde aldri klart å sende lillegull i bhg så tidlig (1 år)!! Før de kan snakke og er over den største "tilknytningstiden" synes jeg ikke det er riktig, og jeg personlig tror ikke det er bra for barna. Jeg får sikkert pepper av noen nå, for i dagens samfunn er det eneste (så og si) aksepterte å mene at det er OK å sende dem så tidlig i bhg. Det er flere studier for og imot, men det som er helt sikkert; de vet enda ikke med sikkerhet hvordan det påvirker barna på lang sikt. Og jeg tror på studiene som sier at barna er mer stresset over lang tid ved tidlig start. Nå må jeg få legge til at jeg forstår veldig godt at de fleste gjør det likevel, i og med at samfunnet har det fokuset det har (få barna sosialisert så tidlig som mulig og kom deg i jobb). Dette er ikke ment som et spark til noen som helst! Men dersom noen leser dette og er i tvil, og har mulighet til å være lenger hjemme; gjør det! Du vil aldri angre Hvis du klarer å ikke la deg påvirke av tankegangen om "stakkar barn" som ikke får leke med andre... Når de er så små er mamma og pappa viktigere enn andre barn! (Vet jeg får høre det nå hehe, men er verdt det dersom bare ett lite barn får være hjemme litt til...)

Mulig jeg har feil, men føler denne var litt rettet mot meg. Men det går greit Vil bare tilføye at vi er veldig avhengige av barnehage. Vi har ingen familie her hvor vi bor, og vi jobber begge skift. Vi er også økonomisk avhengig av at jeg jobber. Men det som er positivt med vår situasjon er at vi får mye til med han selvom vi jobber. Ofte fri på dagtid, så kan da ha han hjemme/ hente veldig tidlig. Har også lengre friperioder.

Stakk litt i magen når jeg leste det du skreiv egentlig. Fikk dårligere følelse av en situasjon jeg ikke kan gjøre så mye med.

 

[trallemamma]

Mulig jeg har feil, men føler denne var litt rettet mot meg. Men det går greit Vil bare tilføye at vi er veldig avhengige av barnehage. Vi har ingen familie her hvor vi bor, og vi jobber begge skift. Vi er også økonomisk avhengig av at jeg jobber. Men det som er positivt med vår situasjon er at vi får mye til med han selvom vi jobber. Ofte fri på dagtid, så kan da ha han hjemme/ hente veldig tidlig. Har også lengre friperioder.

Stakk litt i magen når jeg leste det du skreiv egentlig. Fikk dårligere følelse av en situasjon jeg ikke kan gjøre så mye med.

Den var IKKE rettet mot noen spesielle i det hele tatt!!! Og jeg var tydeligvis litt for trett til å se at jeg glemte å legge til at det selvsagt er mange som ikke har noe valg, og da er jo bhg eneste mulighet! Jeg tror likevel ikke det er bra for barnet, men må man, så må man!! Jeg tror mange legger opp livet slik at man er helt avhengig av å jobbe mye (mye utgifter, hytte, båt og fint hus osv), og det var heller rettet mot dem evt -selv om jeg ikke tenkte på noen spesielle. (Vi foretrekker å ha dårlig råd noen år og være hjemme). Noen er faktisk også helt avhengig av det. Men det var ikke ment som et stikk til noen, så beklager det!! Alle prøver vi å gjøre det vi ser er best i den situasjonen vi er -og det er jo kjempebra hvis dere får til kortere dager/noen dager hjemme osv da, det er det ikke alle som får til!

 

[okt15<3]

Den var IKKE rettet mot noen spesielle i det hele tatt!!! Og jeg var tydeligvis litt for trett til å se at jeg glemte å legge til at det selvsagt er mange som ikke har noe valg, og da er jo bhg eneste mulighet! Jeg tror likevel ikke det er bra for barnet, men må man, så må man!! Jeg tror mange legger opp livet slik at man er helt avhengig av å jobbe mye (mye utgifter, hytte, båt og fint hus osv), og det var heller rettet mot dem evt -selv om jeg ikke tenkte på noen spesielle. (Vi foretrekker å ha dårlig råd noen år og være hjemme). Noen er faktisk også helt avhengig av det. Men det var ikke ment som et stikk til noen, så beklager det!! Alle prøver vi å gjøre det vi ser er best i den situasjonen vi er -og det er jo kjempebra hvis dere får til kortere dager/noen dager hjemme osv da, det er det ikke alle som får til!

Okei var ikkje meningen å være så "hårsår" Hehe. Men går fort i forsvarsposisjon når det kommer til barnet mitt Vi gjør nok alle det som er best mulig for barna våre.