Tanker om amming

Hemmeligfrøken

Forumet er livet
Desemberglede 2015
Sist tok jeg det nesten for gitt at jeg skulle amme.. Skulle jo få til det. Fikk meg en skikkelig smell da ammingen aldri løsnet fordi jeg aldri fikk nok melk.. Hadde kontakt med helsesøster og ammehjelp mange ganger, men gutten klarte ikke å tømme puppen, og pumpa funket ikke på meg. Første ukene var et mareritt i forhold til mat fordi alle rådet meg til å IKKE bruke flaske men sprøyte for å gi tillegg.. Resultatet var at jeg følte gutten var syk (pga Sprøyta) og jeg gråt til hvert måltid.

Til tross for ammeproblemene som gjorde at jeg ALDRI hadde nok til ett eneste måltid så delammet jeg til gutten var 7 mnd.. Først pupp så flaske..

Jeg håper såklart ammingen går bra denne gangen.. Men troa er nok ikke helt der. Det jeg VET er derimot at jeg ikke skal utsette meg for samme styr en gang til. Fungerer ikke ammingen velger jeg nok heller å kose meg med flaskemating denne gangen istedenfor delamming.

Noen flere som har tanker omkring det samme? Eller erfaringer
 
Jeg slet meg ut helt på ammingen sist. Fikk et magert barn underveis, og innså etter mange ukers slit og annenhverdaglig kontakt med ammepoliklinikk og ammehjelp at det måtte ta slutt. Jenta mi tok aldri pupp, selv om jeg hadde mye melk. Pumpet meg hver tredje time og ga på flaske. Etter 6 uker var det stopp. Da orket jeg ikke mer. Jeg delammet en periode før jeg ga opp for å få opp vekten på snuppa. Denne gangen "gir jeg opp" før det har gått 6 uker, skulle jeg få problemer. Jeg syns flaskemating var helt supert. Fikk god øyekontakt med barnet og opplevde det som like fint som amming, om ikke finere. Pappaen fikk også bli mye mer involvert med flaske også. Det var hyggelig.
 
Jeg var veldig oppmerksom på at det ikke var gitt at ammingen skulle gå bra sist, så jeg leste så mye jeg kunne om det og dro på ammeforberedende kurs. Følte ikke at det var veldig nyttig...
Fikk allikevel en vanskelig start med ammingen fordi det ble hastekeisersnitt og jeg kun fikk ammet liggende til å begynne med. Kombinasjonen mitt bryst og hennes suging var dårlig så jeg ble veldig sår. Ble bedre etter noen dager da hun ammet "vanlig", men da var jeg jo sår og skaden gjort. Kjøpte og brukte skjold og lufttørket brystene, det hjalp. Hadde ikke problemer senere! Men måtte gi opp å pumpe ekstra for jeg hadde aldri mer enn hva hun spiste.

En av mine største frykter denne gangen er å slite med ammingen!! Det er bare så kos <3 Men jeg kommer ikke til å slite meg ut for å få det til, det er ikke noe nederlag å måtte gi flaske dersom man har gitt det et ordentlig forslag :-)
 
Hadde det helt likt som deg.
Jenta mi hadde litt gulsott, og var slapp og sov veldig mye de 3 første ukene. Hun ville ikke "jobbe" for melka, som de små må når man ammer. Hun gråt, og gråt, og gråt, av sult såklart, så gråt jeg, og alt var bare helt forferdelig. Gikk til helsesøster som ikke ville jeg skulle gi opp etter 3 uker (!!!!!), viste meg forskjellige teknikker osv. Det var jo ikke det som var problemet!
Dagen etter hos helsesøster tenkte jeg "nå er det nok, ammepresset må søren må gi seg! " og vi begynte med morsmelkerstatning og flaske, og hun ble så fornøyd!! Eneste hun gjorde hele dagen etter det var å smile, og var så mett og god :)
Nederlag for meg? Ja, føltes slik. Spesielt når jeg hadde enormt mye melk.
Men når jeg slutta å høre på alle rundt meg,og aller mest helsesøster, så gikk det opp for meg at det har null å si! Om det er erstatning eller morsmelk! Babyen min var mett! Nå er hun en sterk, aktiv og herlig 5 åring på 19 kg ;)

Kommer til å gi opp MYE raskere om dette skjer igjen, er virkelig ikke verdt det, bare pga noen mener det er det man MÅ gjøre! ;)
 
Last edited:
Jeg slet meg også ut med ammingen sist. Fikk masse hjelp fra sykehus og hs men det gikk rett og slett ikke. Jeg gikk med konstante åpne sår og gråt hver gang jeg skulle amme. Det gikk så langt at jeg var på god vei inn i en fødselsdepresjon før mannen min satte ned foten. Jeg føler at jeg mista hele de første månedene med førstemann pga dette og det synes jeg er veldig sårt. Denne gangen bestemte jeg meg for å lese masse på forhånd og gi det et realt forsøk, men ikke la det gå 5 måneder. Denne gangen ble mini født med ks pga høy fødselsvekt og seteleie. Pga den høye fødselsvekta får han lavt blodsukker veldig fort og han måtte ha Nan allerede etter en time på sykehuset. Jeg ga amminga et realt forsøk denne gangen også, masse pumping i tillegg til mme og var inn og ut av ammepoliklinikken og hs uten at det kunne hjelpe sugeteknikken. Jeg bestemte meg derfor for å gi flaske. Det er det som fungerer for oss rett og slett. Vi får masse blikkontakt og koser oss skikkelig. I tillegg får jo pappaen bidrar mye og det bidrar til et veldig nære bånd mellom far og sønn. Jeg tenker at du får ta det som det kommer. Prøv om du vil og ikke la det gå for langt! :-)
 
Sist tok jeg det nesten for gitt at jeg skulle amme.. Skulle jo få til det. Fikk meg en skikkelig smell da ammingen aldri løsnet fordi jeg aldri fikk nok melk.. Hadde kontakt med helsesøster og ammehjelp mange ganger, men gutten klarte ikke å tømme puppen, og pumpa funket ikke på meg. Første ukene var et mareritt i forhold til mat fordi alle rådet meg til å IKKE bruke flaske men sprøyte for å gi tillegg.. Resultatet var at jeg følte gutten var syk (pga Sprøyta) og jeg gråt til hvert måltid.

Til tross for ammeproblemene som gjorde at jeg ALDRI hadde nok til ett eneste måltid så delammet jeg til gutten var 7 mnd.. Først pupp så flaske..

Jeg håper såklart ammingen går bra denne gangen.. Men troa er nok ikke helt der. Det jeg VET er derimot at jeg ikke skal utsette meg for samme styr en gang til. Fungerer ikke ammingen velger jeg nok heller å kose meg med flaskemating denne gangen istedenfor delamming.

Noen flere som har tanker omkring det samme? Eller erfaringer

Slet selv i begynnelsen siden jeg fikk ikke melk den første uken så måtte gi litt av begge deler, men hun ville kun drikke av kopp ( medesinbeger) så heldegvis så klarte eg å full amme til ca 6 mnd da ville hun ikke mer å eg mistet melken men hadde ofte melke asttatning om kvelden for at hun skulle sove godt. Håper melken kommer denne gangen også
 
Jeg hadde også en tøff ammestart med en kolikkgutt som brukte meg som smukk. Jeg gråt av smerte hver gang jeg ammet og led meg gjennom de første månedene. Lillegutt reagerte på veldig mye av det jeg spiste og hadde myyye vondt i magen. Han skrek og skrek og skrek! Jeg følte jeg ikke kunne spise noen ting uten at han fikk mageknip og hadde konstant dårlig samvittighet.
Det gikk seg til etterhvert og jeg ammet helt til han ikke ville ha mer pupp, da var han 7mnd og fant ut at maten kom fortere fra flaske.. Jeg syns egentlig amming var mer styr enn flaske. Jeg går for amming denne gangen også, men gir nan ved behov og dersom denne ungen også sliter med magen, så kommer jeg til å teste ulike erstatninger for å se om det hjelper..
 
Jeg har egentlig bare gode erfaringer med amming. Spesielt med nr.2 som jeg fullammet i 8 mnd og som tviholdt i puppen til hun var 21 mnd (!).
Men det gikk jo hardt ut over puppene, som til slutt var slappere enn to vrengte bukselommer!
Og siden jeg tenkte at jeg var ferdig med barn så valgte jeg å legge inn silikon. Har aldri angret et sekund på det, men nå er jeg litt bekymret for hvordan det vil gå med ammingen.
Siden det gikk som en lek sist gang håper jeg selvfølgelig det går like bra denne gangen, men tar ingenting for gitt! Har blitt mye flinkere til å gi litt faen i hva andre sier og mener, så har ingen planer om å slite meg ut dersom det ikke går. Da blir det flaske, og det blir det når jeg ev. bestemmer meg for det :)
 
Har blitt mye flinkere til å gi litt faen i hva andre sier og mener, så har ingen planer om å slite meg ut dersom det ikke går. Da blir det flaske, og det blir det når jeg ev. bestemmer meg for det :)

Er litt det jeg "gleder" meg til denne gangen... Å stole mer på egen magefølelse og ikke høre på alle andres mening.. som førstegangsfødende blir man jo gjerne veldig usikker på alt og tar imot alle råd (gode OG dårlige)
 
Er litt det jeg "gleder" meg til denne gangen... Å stole mer på egen magefølelse og ikke høre på alle andres mening.. som førstegangsfødende blir man jo gjerne veldig usikker på alt og tar imot alle råd (gode OG dårlige)
Enig! Føler meg også mer sikker nå, som andregangs fødene ;) vi gjør alle det vi mener er best for våre barn, og barn er forskjellig :) vi mennesker er bare litt for flinke til å bry oss om hva andre mener ;)
 
Jeg håper å kunne amme. Første gang for meg.
 
Er litt det jeg "gleder" meg til denne gangen... Å stole mer på egen magefølelse og ikke høre på alle andres mening.. som førstegangsfødende blir man jo gjerne veldig usikker på alt og tar imot alle råd (gode OG dårlige)
Helg enig! Nå er jeg tredjegangs, men syntes egentlig jeg sleit med samme problemstillingene når nr 2 kom. Han var helt annerledes enn nummer en og var krevende når det kom til soving. Jeg er imidlertid god på å kryssjekke rådene jeg får på internett for det er fremdeles mye utdatert informasjon å få fra slekt og venner. :-P

Ammingen har gått greit etter noe startproblemer begge gangene. Satser derfor på at det blir omtrent slik denne gangen og.
 
Jeg skulle så gjerne ha ammet, har veldig lyst til dette, men med tanke på medisiner, så er ikke det sikkert dette er mulig for min del. Da blir det jo mme og flaske. Kjøpte en Medela Calma (ja, jeg er veldig tidlig ute, men er så spent nå).

Har et spm da med tanke på mme. Noen erfaringer? Er jo så mange merker og ser det har kommet flere økologiske varianter. Må jo gjøre litt research, usikker på næringsinnholdet i de fleste og hva som er best?
 
Jeg skulle så gjerne ha ammet, har veldig lyst til dette, men med tanke på medisiner, så er ikke det sikkert dette er mulig for min del. Da blir det jo mme og flaske. Kjøpte en Medela Calma (ja, jeg er veldig tidlig ute, men er så spent nå).

Har et spm da med tanke på mme. Noen erfaringer? Er jo så mange merker og ser det har kommet flere økologiske varianter. Må jo gjøre litt research, usikker på næringsinnholdet i de fleste og hva som er best?
Vi brukte Nan i starten, pga alle de gode erfaringene fra venner osv.. men snuppa fikk hard mage og alt ble bare vondt for henne! Bytta over til HIPP, og den brukte hun helt til hun var ferdig med melk! Dere finner ut av fort hva som passer dere best :)
 
Vi brukte Nan i starten, pga alle de gode erfaringene fra venner osv.. men snuppa fikk hard mage og alt ble bare vondt for henne! Bytta over til HIPP, og den brukte hun helt til hun var ferdig med melk! Dere finner ut av fort hva som passer dere best :)
Takk for svar. Ja, vi må vel prøve og feile når den tid kommer. Er jo bare så usikker vettu :p førstegangs er jo skummelt heh.. vil jo det beste for småen. Så noen som postet i amming og ernæring, og de hadde linket til en forskningsside om amming og opp til året. Var så mye som talte for og veldig lite som talte for mme. Angret på at jeg leste den artikkelen.. satt i hele går og vurderte å få sånne doneringer på morsmelk eller om noen andre jeg kjenner på det tidspunktet pumper at jeg kan kjøpe av de.. uff
 
Takk for svar. Ja, vi må vel prøve og feile når den tid kommer. Er jo bare så usikker vettu :p førstegangs er jo skummelt heh.. vil jo det beste for småen. Så noen som postet i amming og ernæring, og de hadde linket til en forskningsside om amming og opp til året. Var så mye som talte for og veldig lite som talte for mme. Angret på at jeg leste den artikkelen.. satt i hele går og vurderte å få sånne doneringer på morsmelk eller om noen andre jeg kjenner på det tidspunktet pumper at jeg kan kjøpe av de.. uff

Jeg snakket med jordmor om amming va mme og hun sa at mme idag er så bra at man på ingen måte behøver å ha dårlig samvittighet for å gi det. Såklart er morsmelk det beste men dersom amming er umulig eller blir så vanskelig at at f.eks mor blir deprimert o.l så vil jo det være mye mer skadelig for barnet (tilknytning) enn å gi mme.
Mitt barn har fått mme fra begynnelsen (og mm) men er den av søskenbarna som har vært minst syk (de andre har blitt fullammet)
 
Vi brukte Nan i starten, pga alle de gode erfaringene fra venner osv.. men snuppa fikk hard mage og alt ble bare vondt for henne! Bytta over til HIPP, og den brukte hun helt til hun var ferdig med melk! Dere finner ut av fort hva som passer dere best :)

Akkurat samme erfaring her :-) du finner fort ut hva som passer best for ditt barn! :-)
 
Jeg snakket med jordmor om amming va mme og hun sa at mme idag er så bra at man på ingen måte behøver å ha dårlig samvittighet for å gi det. Såklart er morsmelk det beste men dersom amming er umulig eller blir så vanskelig at at f.eks mor blir deprimert o.l så vil jo det være mye mer skadelig for barnet (tilknytning) enn å gi mme.
Mitt barn har fått mme fra begynnelsen (og mm) men er den av søskenbarna som har vært minst syk (de andre har blitt fullammet)

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi mme. Det var en artikkel som var veldig pro mm. Men det er mange hensyn som skal tas i forskning også og som regel er ikke alle variabler ivaretatt. Flere barneleger på st.olavs som har drevet et forskningsprosjekt over lengre tid og de har konkludert med at beskyttelse mot sykdom og allergier skjer i mors liv igjennom morkaka. Selvfølgelig er amming praktisk og bra, men om det ikke er mulig er mme absolutt ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for.
 
Ikke ha dårlig samvittighet for det!!
Jeg husker selv nederlaget jeg følte da jeg måtte ty til erstatning.. og helsesøster gjorde det ikke stort bedre ved å nærmest tvinge meg til å prøve å fortsette å amme!
Som førstegangs mor er man veldig usikker, alt er jo nytt. Og skal innrømme at nå som jeg er andregangs så er det fortsatt mye jeg er nervøs for,selv om jeg har vært igjennom det før. Ingen unger er jo like ;)
Men man har mer erfaring selvfølgelig og da tenker jeg spesielt på å ikke bruke tid på å føle meg dårlig for å feks gi erstatning. Det er så mange barn som får mme, og de blir fine sterke barn :) Datteren min har nesten aldri vært syk, og hun er snart 6 år :) hun fikk bare morsmelk i 3 uker. :)
 
Er så kjekt å ha dere her :) om dere er førstegangs eller har fra før.. hadde det ikke vært for forumet og dere damer, så tror jeg at jeg hadde vært et nervevrak uten sidestykke. Oppmuntrende og oppløftende og sitter alltid igjen med en mer tryggere følelse enn hva jeg hadde i utgangspunktet. En herlig gjeng alle sammen :)
 
Back
Topp