Er det noen som har noen gode tips eller teknikker ift tankekjør? Jeg er så redd for å miste, eller for at det skal være noe galt med fosteret om det lever. Går og tenker på at jeg er gravid HELE tiden, og stresstenker på hcg, kjenner hvert minste knip og strekk i livmor og stresser både nåe jeg har symptomer og de korte periodene de roer seg. Var ikke sånn i første graviditet, og egentlig ikke i nr 2 (før jeg mista) så det henger nok sammen med det.
Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.
Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det
Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.
Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.
Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det
Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.
Vi var i samme termingruppe i april. Jeg har ingen tips/råd å komme med dessverre, da jeg lurer veldig på det samme selv
Føler veldig med deg. Mine mestringsstrategier har blitt mange med åra etter 13 år som ufrivillig barnløse og 5 år med IVF, 4 graviditeter, men ingen barn. Ha lagspillere du stoler på som kan støtte deg og dine i hele prosessen, å vente til uke 12 funker dårlig. Vi trodde vi måtte det i begynnelsen, men jo tøffere prosessen ble jo mer trengte vi folk rundt oss vi kunne stole på og lene oss på. Gjerne 3-4 stykker så du ikke "bruker opp" noen. Gå turer hvor alt kan snakkes om, vær aktiv det er godt for kropp og sjel, ikke sett livet på vent - baby har det best når du har det bra, så jobb med å gjøre ting som gir glede for deg og sammen med andre. Hunder er livet for meg så kurs med dem, lydighet/Agility, tok også videreutdanning/kurs mens sykemeldt - mye foregår på nett nå, hagearbeid, strikking- gode hobbyer som krever noe uten å være overveldende. Ønsker deg alt godt i prosessen og at forumet (og vi som er her inne) også kan være til hjelp og støtte for deg og hverandre. Så krysser vi selvfølgelig alt vi har for at denne gangen kommer vi helt i mål alle sammen- for det fortjener vi faktisk
stå på, styrkeklemmer fra en overtenker til en annen
Måtte alle små klore seg fast for nå må den lange fæle prøvetida være over for oss alle