Tankekjør

[CanisBebis]

Er det noen som har noen gode tips eller teknikker ift tankekjør? Jeg er så redd for å miste, eller for at det skal være noe galt med fosteret om det lever. Går og tenker på at jeg er gravid HELE tiden, og stresstenker på hcg, kjenner hvert minste knip og strekk i livmor og stresser både nåe jeg har symptomer og de korte periodene de roer seg. Var ikke sånn i første graviditet, og egentlig ikke i nr 2 (før jeg mista) så det henger nok sammen med det.

Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.

Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det

Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.

 

[*Maya*]

Skjønner godt hvordan du har det og har egentlig ikke noen fornuftige råd. Sliter med å roe meg ned selv for går i konstant frykt. Det å ikke vite og det å ikke ha kontroll er vanskelig og bare går å stresser og tenker konstant. Blir utrolig sluten av å ikke klare å roe meg ned. Har tatt kontakt med jordmor så fikk time hos henne 29.mars og tul 31.mars. Jeg tror jeg kommer til å ende opp med mange ultralyder dersom dette ikke stopper opp som sist. Det er liksom eneste måten å kunne få en viss oversikt jevnlig. Har aldri hatt problemer med å miste men sist gang og denne gang er jo alderen min vesentlig høyere enn når jeg fikk mine 3 første. Fikk mine 3 første når jeg var 19, 21 og 25. Når jeg mistet trillingene var jeg 40 og nå blir jeg 42 om et par uker. Prøver å tenke at grunnen til at vi mista trillingene var at det var 3, noe som gir høy abortrisiko og at det nødvendigvis ikke blir sånn nå. Men så var det den alderen....
Tankene svirrer konstant både dag og natt. Er sykemeldt ut kommende uke og jeg ser for meg at den kommer til å bli langvarig, for sånn det er nå er både fysisk og psykisk form under for mye belastning.

 

[Tessa2311]

Det er veldig leit å høre at du har det slik @CanisBebis ! Jeg er førstegangsgravid, og tenker også masse på hva som skjer og skal skje (glede, spenning), samtidig som jeg er bekymret for at det ikke skal gå bra. Samtidig prøver jeg å tenke at det er begrenset hva man får gjort, og at det eneste man kan gjøre er å vente og se. Det eneste som får tankene mine over på noe annet er å holde meg selv opptatt og få tiden til å gå. Sånn sett er jeg heldig som har jobben å gå til, men du må bare prøve å holde deg opptatt med noe, tror jeg. Om det er trening, strikking, rydding, være med venner eller firbeinte. Jeg har også lagd nedtellingslister, og lagt inn hyggelige ting innimellom (frisør, venn, bestemor etc) så jeg har noe å se frem til hver uke. Lykke til

 

[Håpefullrugemor]

Er det noen som har noen gode tips eller teknikker ift tankekjør? Jeg er så redd for å miste, eller for at det skal være noe galt med fosteret om det lever. Går og tenker på at jeg er gravid HELE tiden, og stresstenker på hcg, kjenner hvert minste knip og strekk i livmor og stresser både nåe jeg har symptomer og de korte periodene de roer seg. Var ikke sånn i første graviditet, og egentlig ikke i nr 2 (før jeg mista) så det henger nok sammen med det.

Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.

Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det

Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.

Vi har mange like tanker Vi var i samme termingruppe i april. Jeg har ingen tips/råd å komme med dessverre, da jeg lurer veldig på det samme selv krysser fingrene for oss

 

[BabyBluum]

Det er nok flere av oss langtidsprøvere i samme båt. Da har man jo opplevd tap på veien også. Har akkurat de samme bekymringene samtidig som at symptomene gir håp. Men noen dager har man mindre håp enn andre.
Å holde seg opptatt er jo blitt nevnt. det er jo ventinga i uvisshet som er verst. Men hvis det er så ille burde du kanskje vurdere en ekstra TUL for din egen sinnsro? Har du en profesjonell du går til som du også kunne snakket med ang å finne teknikker til å få tankene over på noe annet?

 

[CanisBebis]

Det er nok flere av oss langtidsprøvere i samme båt. Da har man jo opplevd tap på veien også. Har akkurat de samme bekymringene samtidig som at symptomene gir håp. Men noen dager har man mindre håp enn andre.
Å holde seg opptatt er jo blitt nevnt. det er jo ventinga i uvisshet som er verst. Men hvis det er så ille burde du kanskje vurdere en ekstra TUL for din egen sinnsro? Har du en profesjonell du går til som du også kunne snakket med ang å finne teknikker til å få tankene over på noe annet?

Følges både av dps og psykisk helseteam i kommunen, så det går noe bedre, men…

Ja, vurderer TUL neste uke, men samtidig «tror» jeg liksom ikke på ultralyder tatt før tidspunktet jeg mista sist, hvis du skjønner? Føler jeg har blitt lurt av kroppen før…

 

[CanisBebis]

Vi har mange like tanker Vi var i samme termingruppe i april. Jeg har ingen tips/råd å komme med dessverre, da jeg lurer veldig på det samme selv krysser fingrene for oss

Både trist og godt at man er flere. Så hyggelig å se deg igjen- synes jeg huska nicket ja!

 

[CanisBebis]

Skjønner godt hvordan du har det og har egentlig ikke noen fornuftige råd. Sliter med å roe meg ned selv for går i konstant frykt. Det å ikke vite og det å ikke ha kontroll er vanskelig og bare går å stresser og tenker konstant. Blir utrolig sluten av å ikke klare å roe meg ned. Har tatt kontakt med jordmor så fikk time hos henne 29.mars og tul 31.mars. Jeg tror jeg kommer til å ende opp med mange ultralyder dersom dette ikke stopper opp som sist. Det er liksom eneste måten å kunne få en viss oversikt jevnlig. Har aldri hatt problemer med å miste men sist gang og denne gang er jo alderen min vesentlig høyere enn når jeg fikk mine 3 første. Fikk mine 3 første når jeg var 19, 21 og 25. Når jeg mistet trillingene var jeg 40 og nå blir jeg 42 om et par uker. Prøver å tenke at grunnen til at vi mista trillingene var at det var 3, noe som gir høy abortrisiko og at det nødvendigvis ikke blir sånn nå. Men så var det den alderen....
Tankene svirrer konstant både dag og natt. Er sykemeldt ut kommende uke og jeg ser for meg at den kommer til å bli langvarig, for sånn det er nå er både fysisk og psykisk form under for mye belastning.

Ja- jeg prøver å tenke at grunnen til at det gikk galt sist er at det nok var noe ordentlig galt med fosteret. Litt typisk for tida det skjedde på og sånn. Var nok kanskje sånn med deg og trillingene og, dessverre.

Jeg er også sykemeldt, og det er både godt og ikke. Får jo veldig mye tid til å tenke, men prøver å holde meg i aktivitet. 2åringen har vært sjuk og hjemme fra bhg siste halvannen uka, så nå skal det bli godt å få henne tilbake dit igjen. Både for henne og oss.

 

[*Maya*]

Ja- jeg prøver å tenke at grunnen til at det gikk galt sist er at det nok var noe ordentlig galt med fosteret. Litt typisk for tida det skjedde på og sånn. Var nok kanskje sånn med deg og trillingene og, dessverre.

Jeg er også sykemeldt, og det er både godt og ikke. Får jo veldig mye tid til å tenke, men prøver å holde meg i aktivitet. 2åringen har vært sjuk og hjemme fra bhg siste halvannen uka, så nå skal det bli godt å få henne tilbake dit igjen. Både for henne og oss.

Ja mest sannsynlig utviklingsfeil så satser på at vi begge kommer oss i mål nå.
Jeg jobber som personlig assistent 1:1 med en ungdom med alvorlig anoreksi så min jobb krever at jeg er 100%fokusert. Kan knapt gå på do når jeg er der fordi hen må følges med på konstant. Dagen inneholder høyt tempo og mye bilkjøring til/fra aktiviteter. I tillegg må jeg spise mat samtidig med hen for å klare å få i hen maten sin. Det er høyt stressnivå og til tider fare for fysisk utagering. Så hele pakka med alt på jobb blir for mye å konsentrere seg om når man er sliten, trøtt, ufokusert, svimmel osv. Så jeg måtte sykemelde meg 100% fra start.
På en måte godt å kunne ta dagene i det tempoet som passer formen men samtidig blir dagene lange og mye tid til å tenke. Prøver å trene på treningssenteret 3 ganger i uka. Har planer om å prøve å gå en tur hver dag også. Få litt frisk luft. Hadde ønska at det var flere gravide i nærheten sånn at man kanskje kunne blitt kjent og tatt litt gåturer osv sammen.

 

[LilKil]

Er det noen som har noen gode tips eller teknikker ift tankekjør? Jeg er så redd for å miste, eller for at det skal være noe galt med fosteret om det lever. Går og tenker på at jeg er gravid HELE tiden, og stresstenker på hcg, kjenner hvert minste knip og strekk i livmor og stresser både nåe jeg har symptomer og de korte periodene de roer seg. Var ikke sånn i første graviditet, og egentlig ikke i nr 2 (før jeg mista) så det henger nok sammen med det.

Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.

Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det

Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.

Vel, vi sitter i samme båt, det er helt sikkert Å hente seg inn og prøve igjen, dette er ikke for pyser nei. Tøffe du som er så god på å sette ord på det vi mange opplever og tenker MYE på. Og finnes det noe mer stressende enn å ikke skulle stresse liksom Føler veldig med deg. Mine mestringsstrategier har blitt mange med åra etter 13 år som ufrivillig barnløse og 5 år med IVF, 4 graviditeter, men ingen barn. Ha lagspillere du stoler på som kan støtte deg og dine i hele prosessen, å vente til uke 12 funker dårlig. Vi trodde vi måtte det i begynnelsen, men jo tøffere prosessen ble jo mer trengte vi folk rundt oss vi kunne stole på og lene oss på. Gjerne 3-4 stykker så du ikke "bruker opp" noen. Gå turer hvor alt kan snakkes om, vær aktiv det er godt for kropp og sjel, ikke sett livet på vent - baby har det best når du har det bra, så jobb med å gjøre ting som gir glede for deg og sammen med andre. Hunder er livet for meg så kurs med dem, lydighet/Agility, tok også videreutdanning/kurs mens sykemeldt - mye foregår på nett nå, hagearbeid, strikking- gode hobbyer som krever noe uten å være overveldende. Ønsker deg alt godt i prosessen og at forumet (og vi som er her inne) også kan være til hjelp og støtte for deg og hverandre. Så krysser vi selvfølgelig alt vi har for at denne gangen kommer vi helt i mål alle sammen- for det fortjener vi faktisk stå på, styrkeklemmer fra en overtenker til en annen

 

[CanisBebis]

@LilKil takk for fine, gode ord! Trener hund her og- det er nydelig. Og enig i deg med å dele med noen. Men litt færre nå enn sist- føler jeg har en god balanse i det nå.

Herreminhatt så sterk du er!!

 

[CanisBebis]

Ja mest sannsynlig utviklingsfeil så satser på at vi begge kommer oss i mål nå.
Jeg jobber som personlig assistent 1:1 med en ungdom med alvorlig anoreksi så min jobb krever at jeg er 100%fokusert. Kan knapt gå på do når jeg er der fordi hen må følges med på konstant. Dagen inneholder høyt tempo og mye bilkjøring til/fra aktiviteter. I tillegg må jeg spise mat samtidig med hen for å klare å få i hen maten sin. Det er høyt stressnivå og til tider fare for fysisk utagering. Så hele pakka med alt på jobb blir for mye å konsentrere seg om når man er sliten, trøtt, ufokusert, svimmel osv. Så jeg måtte sykemelde meg 100% fra start.
På en måte godt å kunne ta dagene i det tempoet som passer formen men samtidig blir dagene lange og mye tid til å tenke. Prøver å trene på treningssenteret 3 ganger i uka. Har planer om å prøve å gå en tur hver dag også. Få litt frisk luft. Hadde ønska at det var flere gravide i nærheten sånn at man kanskje kunne blitt kjent og tatt litt gåturer osv sammen.

Hvor i landet er du da?

BPA er en veldig intens jobb ja- og hvertfall med den problematikken

 

[*Maya*]

Hvor i landet er du da?

BPA er en veldig intens jobb ja- og hvertfall med den problematikken

Bor i Sarpsborg (Østfold)

 

[Spiire]

Sniker.
Sliter med de samme tankene. Oppdaget MA i uke 9+2, fosteret stoppet å utvikle seg i uke 8 en gang. Jeg var på ultralyd 6+5 for å bare se at det var noe der. Så var jeg på ultralyd 8+0 og tenkte at det skulle hjelpe. Ble henvist til sykehuset (fordi jeg var så stresset etter det jeg opplevde), og var der 9+3 (målt til 9+1). Trodde jeg skulle klare å slappe av da jeg kom helt dit, men Neida. Var på ultralyd på mandag også 10+3. Stresser fremdeles selv om jeg har alt av symptomer osv. Poenget mitt er at jeg trodde jeg skulle bli roligere av å se at alt ser fint ut, men jeg blir bare det der og da, nesten ikke det en gang… så sender en stor klem, vet akkurat hvordan det er.

 

[Maggie86]

Samme her, etter 18 pp uten et snev av positiv test, ikke kjemisk engang, null nada niks, så er jeg redd for at dette ikke blir noe av men prøver å ikke tenke sånn veldig fælt på det, man får jo ikke gjort noe om det går galt. Mest sansynlig går det bra, og at alle får friske fine unger lykke til alle

 

[*Maya*]

Samme her, etter 18 pp uten et snev av positiv test, ikke kjemisk engang, null nada niks, så er jeg redd for at dette ikke blir noe av men prøver å ikke tenke sånn veldig fælt på det, man får jo ikke gjort noe om det går galt. Mest sansynlig går det bra, og at alle får friske fine unger lykke til alle

Så hyggelig å se deg her inne Gratulerer så mye Måtte alle små klore seg fast for nå må den lange fæle prøvetida være over for oss alle

 

[Einna]

Hei
Jeg har ikke mistet, men brukte årevis på å bli gravid. Så tankene er der! Jeg er også sykmeldt fra krevende jobb, men skal nok prøve meg i delvis stilling snart (om kvalmen roer seg nok). For meg hjelper det med lydbok og podcast på øret. Hører Harry Potter bøkene nå, de kjenner jeg godt fra før, så det er trygt og fint i tillegg.
Prøver også å gjøre "alt riktig." Da minimerer jeg liksom risikoen for at det er Min feil om.noe skjer.. Teit, men det funker litt.
Lykke til, krysser fingrene for deg!

 

[Proverpånummerto]

Er det noen som har noen gode tips eller teknikker ift tankekjør? Jeg er så redd for å miste, eller for at det skal være noe galt med fosteret om det lever. Går og tenker på at jeg er gravid HELE tiden, og stresstenker på hcg, kjenner hvert minste knip og strekk i livmor og stresser både nåe jeg har symptomer og de korte periodene de roer seg. Var ikke sånn i første graviditet, og egentlig ikke i nr 2 (før jeg mista) så det henger nok sammen med det.

Hører med at jeg har vært sykemeldt i snart et halvt år grunnet belastningsutløst depresjon som følge av mange påkjenninger de siste to årene, så jeg føler meg ganske utkjørt fra før, selv om det helt klart er bedring.

Jeg vurderer sterkt å ta en TUL neste uke, siden den opprinnelige ble flytta fra neste fredag til mandag uken etter, men samtidig er det en liten djevel på skuldra som sier det er bortkasta, fordi forrige foster døde mye senere enn det

Klarer ikke helt å glede meg til å fortelle de potensielle besteforeldrene om noen uker, nettopp fordi jeg er så redd for at det kanskje ikke blir noe.

Er konstant bekymret inni meg, men prøver å overse det ved å holde meg opptatt. Lettere sagt enn gjort.

Nå har jeg «heldigvis» ei datter på 1 år, som lever meg å leve veldig i nuet, så prøver så godt jeg kan å følge henne