takk

~DenKulesteMagen~

~DenKulesteMagen~

Elsker forumet
..
 
Jeg tenker at hadde det vært meg ville jeg fått flere barn (om ønskelig)... For det er jo sjanse for at han/hun ikke får det også... Å hvis en til hadde fått det hadde i allfall ikke nicolay vært alene om det.. Jeg skulle ikke sagt noe hvis det gjorde noe med livsstilen, men det er jo bare kosten... Akkurat som diabetes?

Men sant, det er jo opp til vær enkel ;)... Men mener ingen barn skal være ''plukket'' ut hvis du skjønner.. Dere elsker jo ungene like mye... Å di fortjener jo å leve forde (Kansje litt feil å si, men er min mening)
 
Synes det er veldig vanskelig å svare på da det er umulig å sette seg inn i din situasjon. Men tror nok ikke det ville stoppet meg hvis ønsket om et barn til var veldig høyt. Som du sier så er det "bare" 25% sjanse, og det vil jo kun ha sine begrensinger i maten. Barn tilpasser seg utrolig fort, så for barnet sin del så tror jeg ikke det har den største betydning. Det finnes mange sykdommer som stiller ekstra krav i hverdagen, og barn takler som sagt ting veldig bra.
Så ville vel egentlig ikke "klubbet" av den grunn. Men dere får jo prøvd en stund fremover hvordan dere som foreldre synes det er, så da kan man jo se etterhvert[:)]
 
takk for svar[:)]. ja vi er jo allerede inne i livsstilen, det tenker jeg også. j det kan sammenlignes med diabetes, bare med en strengere diett og endel mer alvorlige konskvenser om man ikke følger dietten (men det gjør vi jo selvsagt). og ja vi elsker betingelsesløst. men jeg er så redd for hva andre tenker. forestiller meg at jeg skal få høre noe sånn som "å herregud, de velger å få ett til barn når de vet at barnet kan få....."
 
Kjære deg, sånn må du ikke tenke[;)]
Jeg vet ingenting om denne sykdommen, men den virker ikke til å være såååååå alvorlig.. Jeg skulle ikke si hvis det var multifunksjonshemma som det var sjansen for og få... Å sykdommer er det sjanse for og få uanz..

Hvis folk har en med down syndrom er det også sjanse for at noen andre i SLEKTA kan føre det videre, men det kan ikke hindre alle i slekta til å få unge... Å HVIS dere ønsker flere unger, så må dere få lov til og gjøre det, og ingen skal si noe annet [;)].. Han har ikke en dårligere livskvalitet av den grunn[;)]
 
ORIGINAL: KuleMageIgjen

takk for svar[:)]. ja vi er jo allerede inne i livsstilen, det tenker jeg også. j det kan sammenlignes med diabetes, bare med en strengere diett og endel mer alvorlige konskvenser om man ikke følger dietten (men det gjør vi jo selvsagt). og ja vi elsker betingelsesløst. men jeg er så redd for hva andre tenker. forestiller meg at jeg skal få høre noe sånn som "å herregud, de velger å få ett til barn når de vet at barnet kan få....."


Sånn må du ikke tenke kjære deg. ingen har noe med det, og skal man tenke på at man ikke kunne få barn tilfelle ditt og tilfelle datt så hadde det ikke blitt født mange barn her i verden[;)] Men skjønner veldig godt at tanken din er der. Men prøv ikke å bry deg om det hvis dere selv ønsker barn
 
Jeg har PKU i nærmeste familie, og de fikk en nr 2, med samme sykdom. Det er jo selvsagt synd for barna, men det gjelder alle mulig annerledesheter. Men når det gjelder mat-regimet sa de at det var #greiere" at de fikk ett barn med en slik tilstand, for de hadde allerede ett slik regime på mat. Kanskje blir det litt lettere for barnet når de vet at søster/bror også har det samme?

Jeg ville ikke syntes det var egoistisk å få ett barn til. Ett liv på diett er ett fullverdig liv. På en måte kan jo dette sammenlignes med ett barn som har sukkersyke, og må dermed også må gå på på diett/medisiner. :)
(Selv om jeg vet at det er ganske heftig diett for dette)
 
takk for svar jenter. er godt å høre noen utenståendes synspunkter når man har kvernet seg langt inn i......................................................................................................................[:o]
 
Skjønner dere tenker..og det tror jeg er lurt. For de mest reflekterte avgjørelsene tar man først når man er i stand til å se både fordeler og ulemper.
Men jeg håper dere kommer dit at andre ting enn sykdommen er med på å avgjøre om dere velger å få en til eller ikke... :)
 
Tusen takk for at dere tok dere tid til reflekterte svar, det setter jeg stor pris på. Og ugla: du har et passende klokt nick [:)]
 
her er det 50% sjangse for arvelig sykdom, denne er også "usynlig" for folk flest med unntak av medisineringen. For oss er ikke dette en avgjørende faktor ang antall barn. Alle kan få syke barn, det er aldri noen garanti eller selvfølge for noen. Det positive med denne sykdommen er at vi kjenner sykdommen. Vi vet rutiner og hva vi kan forvente oss av den. Storebror har sykdommen mens lillebror venter enda på genprøver, men foreløbig ser det ut som han har sluppet unna. viser det seg at han har sykdommen likevel så tenker jeg at da har han en fellesting å dele med sin bror (og sin far) Det kan være deres "ting".

vi ønsker oss gjerne flere barn om endel år og føler egentlig ikke at dette påvirker oss i den ene eller andre retningen.
 
ORIGINAL: Ugla med julegullet

Jeg har PKU i nærmeste familie, og de fikk en nr 2, med samme sykdom. Det er jo selvsagt synd for barna, men det gjelder alle mulig annerledesheter. Men når det gjelder mat-regimet sa de at det var #greiere" at de fikk ett barn med en slik tilstand, for de hadde allerede ett slik regime på mat. Kanskje blir det litt lettere for barnet når de vet at søster/bror også har det samme?

Jeg ville ikke syntes det var egoistisk å få ett barn til. Ett liv på diett er ett fullverdig liv. På en måte kan jo dette sammenlignes med ett barn som har sukkersyke, og må dermed også må gå på på diett/medisiner. :)
(Selv om jeg vet at det er ganske heftig diett for dette)

SIGN
 
Er helt enig i hva dere andre damer har svart...

Har man lyst på fler så burde ikke sjansen for at det kan skje igjen stoppe dere, som nevnt over,barnet får det kanskje lettere når noen andre har det samme og dere er jo allerede godt inn i denne dietten og veit hva barna kan og ikke kan spise.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp