Tabu å være skuffet...

[Pixie]

Jeg var så sikker på at jeg kom til å bli en jentemamma, mens bf var sikker på at det var en gutt. Han hadde rett (og liker å gni det inn ja..). Jeg ble vel heller mer sjokkert enn skuffet.
Men da jeg var hos legen og hun sa hun trodde det var en jente så ble jeg sint, for nå er jeg innstilt på å få en gutt og nå vil jeg veldig veldig gjerne ha en liten guttebebbis. Heldigvis er det bekreftet at det er en liten gutt inni der og jeg er så glad og gleder meg sånn.

 

[Boblefrua]

Ja, det blir nesten litt sånn... Og det er jo ikke frivillige følelser heller.. Man lir jo uansett like glad i barnet, og vender seg til tanken og det å vente en av et annet kjønn en man hadde sett for seg... Synes det er så ille at man skal bli ''dømt'' for å ha følelser rundt det jeg... Man styrer faktisk ikke følelsene sine.. <3 <3 <3

Helt riktig. Jeg ønsket jo virkelig ikke å grine på ul, men kunne jo ikke styre det.

 

[Parmadilien]

Helt riktig. Jeg ønsket jo virkelig ikke å grine på ul, men kunne jo ikke styre det.

Nei, lite å for gjort med det i grunn.. Heldigvis blir man jo mer vant med tanken, og begynner å glede seg.. Nå har det gått over en uke, og merker fortsatt p åden litt ''såre'' følelsen av å ikke skulle få ei jente til, men det kommer seg... =)

 

[NikkiNickeløs]

Jeg er ei av de som ikke skjønner det,man vet jo at sjansen er 50/50.
Vet jeg får motbør for å si det her inne men sier det likevel

Veldig enig. På oul er det eneste jeg tenker på om det er noe galt med babyen. Å få vite kjønnet er bare en bonus, og jeg hadde ikke reagert noe forskjellig den ene eller andre veien.
Og jeg har heller ikke slitt med å bli gravid eller mistet før, hvis det skulle ha noe å si.
Syns rett og slett det er litt rart. Men man kan jo ikke noe for hva man føler.

 

[Oktober]

Jeg vet ikke engang hva jeg får, det var ikke mulig å se på ultralyd.

Det er ei pine og rett og slett dritt å ikke vite!

Termin er om 3 uker og jeg vet jeg blir skuffet om det er en gutt, rett og slett fordi det da er barnefar (som jeg ikke bor sammen med mere) som får viljen sin med kjønn, en glede jeg ikke unner han!

Så kall meg gjerne egoistisk og kapp hodet av meg dere som vil, versågod!

Og for legge til i denne her da så fikk han ikke viljen sin

 

[Sazzaz]

Det er nok tabu ja. Må innrømme at jeg hadde mest lysst på gutt. Men vi valgte at vi ikke ville vite kjønn på forhånd. Så var først når dei løftet han opp til meg at jeg fikk vite at det var en gutt. Vet ikke hvordan jeg hadde reagert om han hadde vært jente. Men tror jeg hadde vært glad da uansett. I og med jeg hadde sett henne og ikke bare et bildet.