Syntes mannen tar alt for lite initiativ med baby

[Starflower]

Nå er frøkna vår snart 3 måneder og jeg føler nesten jeg gjør alt aleine om ikke jeg må fysisk spør om hjelp. I starten var han veldig flink, skifta på bleier og lagde flasker (var prematur og dysmatur så hadde sonde en liten stund og fikk flasker med tilskudd). Etter den perioden så føler jeg at alt arbeidet har havnet på meg. Han gjør absolutt ingenting annet enn å holde henne og kose når han først holder henne. Jeg må fysisk be om at han skifter bleie og fortelle at hun ikke fortsatt kan ha på den bodyen/pysjen når hun har gulpa. Jeg gjør også alt av husarbeid og klesvask.

Altså jeg har ikke peiling på hvor mange ganger min mat har blitt kald fordi hun ikke vil sovne eller plutselig våkner. Han spør ikke en gang om han skal hjelpe. Har hun hatt vondt i magen en hel natt og jeg ikke har fått noe som helst søvn så må jeg be han om å stå opp med henne. Da kommer han somregel bare tilbake med henne etter en halvtime fordi han ikke klarer å roe henne ned. Det klarer ikke jeg heller liksom, man må jo bare holde henne og trøste til det går over. Jeg føler at siden han har jobb (hjemmekontor) så kan jeg ikke mase og forvente så mye hjelp, men det er kun til et visst punkt...

Jeg kjenner alt dette tærer så mye på følelsene mine at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal ta det opp. Jeg hater at andre blir lei seg og er derfor ekstremt dårlig på å ta opp ting. Selv om jeg føler han burde hjelpe mer og ta mer initiativ uten at jeg må mase/be om det så føler jeg ikke at han fortjener å føle seg dritt fordi jeg er misfornøyd. Han gjør alt jeg ber han om, jeg er bare dritt lei av å be og føler jeg må mase på han for å gjøre noe han i utgangspunktet burde ha tenkt på selv. Jeg er en person som er avhengig av nærhet, men har kjent i det siste at jeg nesten ikke har lyst å bli holdt rundt lenger. Jeg kan ikke ha det sånn, men vet ikke hva jeg kan gjøre for å fikse det.

Har dere noen tips?

 

[Maddieh]

Snakk med han. På en rolig og saklig måte. Si at du trenger mer fra han.
Jeg måtte gjøre det samme selv om mannen min gjorde mer enn det din gjør nå. Han ville f eks ikke ha morgener, og da måtte jeg si det rett ut at jeg ikke orket å stå opp så tidlig hver dag da jeg i utgangspunktet sover ekstremt dårlig. Så vi måtte bytte på.
Etter det har han vært mye flinkere til å være en forelder med meg og ikke bare kos kos kos.

 

[Barnehagelæreren]

Tenker at mye forhåpentligvis kan løses hvis dere snakker godt sammen - del forventningene deres med hverandre, og vær veldig tydelig Da vet han hva du tenker, og du vet hvordan han tenker.
Selv om han har hjemmekontor/jobb så bør man samarbeide og hjelpe hverandre, for selv om du er hjemme i permisjon (antar jeg kanskje?) så er det ikke ferie. Babyer kommer også med mye «jobb»

 

[millemarie]

Mannen min gjør heller ikke stort med baby utenom kos og holding. Men han gjør mest av husarbeid og middagslagingen. Så er helt greit. Jeg vet han hjelper til mye mer når hun blir eldre. Er nok mange mannfolk som tenker at spedbarnsperioden er mest mammas ansvar. Er også mamma’n som har permisjon så kanskje det er noe i det. Gud veit. Jeg var sliten og kranglet m kjæresten min om det, men nå er jeg fortrolig med det.

 

[Arktis]

Stor klem, det høres slitsomt ut
Mannen min var utrolig usikker på hvordan han skulle være sammen med baby, hva som var hans rolle osv. Han følte at han ikke hadde noen plass, siden jeg ammet og tok av meg baby mer enn ham (han jobbet jo). Det gikk seg til når baby ble eldre, men det gagner ikke bare deg at han trår til, det er bra for ham også!

Støtter at du må prate skikkelig med ham. Kanskje kan dere bli enige om at far skal ha noen egne ansvarsområder, f.eks. trilletur, bleieskift, få baby til å rape etter spising osv. Det høres ut som dette fungerte godt da baby var nyfødt og prematur, kanskje dere kan lage en ny inndeling av oppgaver?

 

[Starflower]

Mannen min gjør heller ikke stort med baby utenom kos og holding. Men han gjør mest av husarbeid og middagslagingen. Så er helt greit. Jeg vet han hjelper til mye mer når hun blir eldre. Er nok mange mannfolk som tenker at spedbarnsperioden er mest mammas ansvar. Er også mamma’n som har permisjon så kanskje det er noe i det. Gud veit. Jeg var sliten og kranglet m kjæresten min om det, men nå er jeg fortrolig med det.

Vi snakket mye om det før hun kom hvor viktig det var å dele og han var flink en periode

 

[Starflower]

Stor klem, det høres slitsomt ut
Mannen min var utrolig usikker på hvordan han skulle være sammen med baby, hva som var hans rolle osv. Han følte at han ikke hadde noen plass, siden jeg ammet og tok av meg baby mer enn ham (han jobbet jo). Det gikk seg til når baby ble eldre, men det gagner ikke bare deg at han trår til, det er bra for ham også!

Støtter at du må prate skikkelig med ham. Kanskje kan dere bli enige om at far skal ha noen egne ansvarsområder, f.eks. trilletur, bleieskift, få baby til å rape etter spising osv. Det høres ut som dette fungerte godt da baby var nyfødt og prematur, kanskje dere kan lage en ny inndeling av oppgaver?

Det kan vi gjøre. Kanskje lettere å fordele enn å dele på oppgaver. Når han jobber så er han jo på jobb, men etter drt så ønsker jeg mer hjelp.

 

[håndballelsker]

Er akkurat som og høre meg dette her. Hvis jeg er heldig så har har sønnen sin 30 minutter i løpet av en dag. Han blir snart 5 mnd. Jeg har begynt å trene og deltar da i saltime. Da er jeg borte litt over en time. Da ringer han etter en halvtime for han klarer ikke å roe guttungen. Men han gidder da ikke å prøve og legge han i vognen å trille tur heller ‍ Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke å vaske klærna hans eller rydde opp etter han. Ekke morra hans jeg har prøvd å snakke med ha utalige ganger. Hjelper 2 dager så er det like ille igjen. Pluss min tar dessverre ikke flaske prøvd alt. Hadde han tatt flaske hadde jeg bare sagt. Her er gutt ungen. Jeg stikker ut

 

[Starflower]

Er akkurat som og høre meg dette her. Hvis jeg er heldig så har har sønnen sin 30 minutter i løpet av en dag. Han blir snart 5 mnd. Jeg har begynt å trene og deltar da i saltime. Da er jeg borte litt over en time. Da ringer han etter en halvtime for han klarer ikke å roe guttungen. Men han gidder da ikke å prøve og legge han i vognen å trille tur heller ‍ Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke å vaske klærna hans eller rydde opp etter han. Ekke morra hans jeg har prøvd å snakke med ha utalige ganger. Hjelper 2 dager så er det like ille igjen. Pluss min tar dessverre ikke flaske prøvd alt. Hadde han tatt flaske hadde jeg bare sagt. Her er gutt ungen. Jeg stikker ut

Ikke bare meg altså Vi vasker heldigvis klærne våre separat, men det er veldig ofte jeg må henge opp eller brette og rydde på plass fordi jeg har bedt han om å gjøre det 50 ganger fordi jeg trenger maskin eller tørkestativ. Vi måtte gi flaske fordi hun trengte tillegg av proteiner, fett og vitaminer. Kanskje du kan prøve forskjellige typer flasker? Vi brukte medela sin flaske fordi den skulle være mer som brystet.

I dag uten at jeg hadde sagt noe tilbudte han seg faktisk å ta henne litt slik at jeg fikk slappet litt av. Ble brått bekymra for at han hadde lest dette men det var nok bare fordi jeg var sur og lei meg.

 

[håndballelsker]

Haha. Jeg har prøvd alt du kan finne av flasker venninen min har sånn problem hun og men tørkestativet. Hun tok klærna og la det i senga hans Her har vi felles vaskeri så du må skrive deg opp når du skal vaske

 

[IngeridElisabeth]

Dette med at pappaer ikke bidrar så mye har mange grunner, og kan være svært frustrerende for begge parter. Pappaer føler seg veldig ofte HELT UBRUKELIGE etter fødsel, både fordi de blir tilsidesatt av den nybakte mammaen, men og fordi de stort sett ikke kan gjøre noe for barnet, i hvertfall ikke på samme måte som mammaen. Mor ammer og er best til å roe ned barnet, men far må gjerne ta seg av bading, kveldsstell, bleier osv. Hos oss ble det en fin tid for far og baby, ved at de to hadde kveldsstellet og badingen som deres greie. Nå er eldste 2,5 år og hun vil fortsatt at «pappa værme å bade».

det aller viktigste er at far på en eller annen måte får oppleve mestring med barnet, og ikke bare blir satt til å være hushjelp. Gi gjerne en mett og fornøyd unge til far mens du selv går for å sette på en klesvask osv. Far har uansett lite tid med barnet i løpet av et døgn dersom far jobber, og har da bare godt av å få sitte litt med barnet

Å oppleve mestring med barnet gjør underverker. Jeg glemmer aldri aldri aldri lykken i øynene på mannen første gang han klarte å legge eldste uten å måtte rope på meg til slutt. Da kom han opp trappa med et glis som gikk rundt og henda i været, han var så lykkelig.

og husk; det vil ikke være 50/50 på husarbeid, arbeid med ungene osv på lenge! Men finn en fordeling som funker for dere, og for guds skyld; senk standarden en del de neste 3 åra ;-)

 

[håndballelsker]

Dette med at pappaer ikke bidrar så mye har mange grunner, og kan være svært frustrerende for begge parter. Pappaer føler seg veldig ofte HELT UBRUKELIGE etter fødsel, både fordi de blir tilsidesatt av den nybakte mammaen, men og fordi de stort sett ikke kan gjøre noe for barnet, i hvertfall ikke på samme måte som mammaen. Mor ammer og er best til å roe ned barnet, men far må gjerne ta seg av bading, kveldsstell, bleier osv. Hos oss ble det en fin tid for far og baby, ved at de to hadde kveldsstellet og badingen som deres greie. Nå er eldste 2,5 år og hun vil fortsatt at «pappa værme å bade».

det aller viktigste er at far på en eller annen måte får oppleve mestring med barnet, og ikke bare blir satt til å være hushjelp. Gi gjerne en mett og fornøyd unge til far mens du selv går for å sette på en klesvask osv. Far har uansett lite tid med barnet i løpet av et døgn dersom far jobber, og har da bare godt av å få sitte litt med barnet

Å oppleve mestring med barnet gjør underverker. Jeg glemmer aldri aldri aldri lykken i øynene på mannen første gang han klarte å legge eldste uten å måtte rope på meg til slutt. Da kom han opp trappa med et glis som gikk rundt og henda i været, han var så lykkelig.

og husk; det vil ikke være 50/50 på husarbeid, arbeid med ungene osv på lenge! Men finn en fordeling som funker for dere, og for guds skyld; senk standarden en del de neste 3 åra ;-)

her i huset gjør ikke han noen ting av husarbeid. Så går ikke vel ikke an å senke standarden og forventningene mer da? Han vil ikke ta kveldsstell eller slik. Da uffer han seg. Er ikke lenge til han skal ut i pappaperm. Blir jo da et stort problem når han føler seg tryggere med naboen en det han gjør med far

 

[FruFrøken1991]

Dette med at pappaer ikke bidrar så mye har mange grunner, og kan være svært frustrerende for begge parter. Pappaer føler seg veldig ofte HELT UBRUKELIGE etter fødsel, både fordi de blir tilsidesatt av den nybakte mammaen, men og fordi de stort sett ikke kan gjøre noe for barnet, i hvertfall ikke på samme måte som mammaen. Mor ammer og er best til å roe ned barnet, men far må gjerne ta seg av bading, kveldsstell, bleier osv. Hos oss ble det en fin tid for far og baby, ved at de to hadde kveldsstellet og badingen som deres greie. Nå er eldste 2,5 år og hun vil fortsatt at «pappa værme å bade».

det aller viktigste er at far på en eller annen måte får oppleve mestring med barnet, og ikke bare blir satt til å være hushjelp. Gi gjerne en mett og fornøyd unge til far mens du selv går for å sette på en klesvask osv. Far har uansett lite tid med barnet i løpet av et døgn dersom far jobber, og har da bare godt av å få sitte litt med barnet

Å oppleve mestring med barnet gjør underverker. Jeg glemmer aldri aldri aldri lykken i øynene på mannen første gang han klarte å legge eldste uten å måtte rope på meg til slutt. Da kom han opp trappa med et glis som gikk rundt og henda i været, han var så lykkelig.

og husk; det vil ikke være 50/50 på husarbeid, arbeid med ungene osv på lenge! Men finn en fordeling som funker for dere, og for guds skyld; senk standarden en del de neste 3 åra ;-)

så du mener seriøst at far skal få ungen når den er fornøyd, slik at hun kan gjøre husarbeid til ungen ikke er fornøyd, og så overta ungen da?

 

[Katta]

her i huset gjør ikke han noen ting av husarbeid. Så går ikke vel ikke an å senke standarden og forventningene mer da? Han vil ikke ta kveldsstell eller slik. Da uffer han seg. Er ikke lenge til han skal ut i pappaperm. Blir jo da et stort problem når han føler seg tryggere med naboen en det han gjør med far

Har du sagt dette til ham ? Problemet ligger hos ham, utvilsomt, men jeg tror kanskje ikke han skjønner det.

 

[IngeridElisabeth]

så du mener seriøst at far skal få ungen når den er fornøyd, slik at hun kan gjøre husarbeid til ungen ikke er fornøyd, og så overta ungen da?

For at mange fedre skal tørre å være mer med ungen sin så må de oppleve at de mestrer å være med ungen. Da må han da få lov å være med en fornøyd unge, skape gode bånd til barnet, for at han til slutt skal klare å trøste ungen. Et barn som ikke har gode relasjoner til sin far vil jo selvsagt skrike mer når han blir gitt misfornøyd til en far som verken føler seg trygg i rollen eller har et godt bånd til barnet. Opplev mestring med barnet mens barnet er fornøyd først, og så vil trøsten komme av seg selv når det gode båndet er skapt.
Far må ta seg av husarbeid og avslapning mens mor mater barnet. Mor tar seg av avslapning og husarbeid mens far kan ta bleieskift, bading eller lek.
Hvis dere tror at dere kan gi en misfornøyd baby til faren, når de ikke har en særlig connection, og tro at far da til slutt vil ønske å ta mer ansvar med baby - nei da har dere misforstått noe. Mestring må komme først - selvsagt med en fornøyd baby.

 

[IngeridElisabeth]

her i huset gjør ikke han noen ting av husarbeid. Så går ikke vel ikke an å senke standarden og forventningene mer da? Han vil ikke ta kveldsstell eller slik. Da uffer han seg. Er ikke lenge til han skal ut i pappaperm. Blir jo da et stort problem når han føler seg tryggere med naboen en det han gjør med far

Da må dere ta en skikkelig alvorsprat. Når man er voksne så må man dele på husarbeidet. Jeg mener at man må senke den generelle standarden til husarbeid, altså å tåle at det er litt støv på gulvet og at det er litt rotete. Jeg mener ikke at du skal senke standarden til hva han gjør av husarbeid hvis han uffer seg av å måtte ta stell osv kan det tyde på at han ikke opplever mestring. Ofte ordner det seg av seg selv når det er tid for pappa perm men selvsagt veldig greit om det ordner seg før. Sett dere ned å snakk sammen om hvordan dere vil ha det, og hvordan dere tenker at dere skal komme dit. Ting er desverre ikke like selvsagt i hodet til menn, som det ofte er for kvinner. Og de vet ofte ikke at de gjør en dårlig jobb før de får pent beskjed om det :-/

 

[Maddieh]

Da må dere ta en skikkelig alvorsprat. Når man er voksne så må man dele på husarbeidet. Jeg mener at man må senke den generelle standarden til husarbeid, altså å tåle at det er litt støv på gulvet og at det er litt rotete. Jeg mener ikke at du skal senke standarden til hva han gjør av husarbeid hvis han uffer seg av å måtte ta stell osv kan det tyde på at han ikke opplever mestring. Ofte ordner det seg av seg selv når det er tid for pappa perm men selvsagt veldig greit om det ordner seg før. Sett dere ned å snakk sammen om hvordan dere vil ha det, og hvordan dere tenker at dere skal komme dit. Ting er desverre ikke like selvsagt i hodet til menn, som det ofte er for kvinner. Og de vet ofte ikke at de gjør en dårlig jobb før de får pent beskjed om det :-/

Her måtte far trå til, pga at jeg var sengeliggende de første to ukene og kunne ikke gjøre noe med babyen omtrent. Han ble kastet i det og det funka hvertfall. Men på den tiden hadde hu ikke en connection til noen av oss.

 

[håndballelsker]

Har du sagt dette til ham ? Problemet ligger hos ham, utvilsomt, men jeg tror kanskje ikke han skjønner det.

Sagt det mange bok ganger nesten en gang i uka

 

[håndballelsker]

Da må dere ta en skikkelig alvorsprat. Når man er voksne så må man dele på husarbeidet. Jeg mener at man må senke den generelle standarden til husarbeid, altså å tåle at det er litt støv på gulvet og at det er litt rotete. Jeg mener ikke at du skal senke standarden til hva han gjør av husarbeid hvis han uffer seg av å måtte ta stell osv kan det tyde på at han ikke opplever mestring. Ofte ordner det seg av seg selv når det er tid for pappa perm men selvsagt veldig greit om det ordner seg før. Sett dere ned å snakk sammen om hvordan dere vil ha det, og hvordan dere tenker at dere skal komme dit. Ting er desverre ikke like selvsagt i hodet til menn, som det ofte er for kvinner. Og de vet ofte ikke at de gjør en dårlig jobb før de får pent beskjed om det :-/

Her jobber faren i barnehage og tatt mange bleier der. Så er jo noe han burde kunne vi Jar snakket sammen hele tiden. Men dessverre funker det to dager så glemmer han alt vi har pratet om

 

[Katta]

Sagt det mange bok ganger nesten en gang i uka

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd til deg, men jeg har egentlig ikke det. Blir veldig irritert og frustrert på dine vegne, og synes det er ugreit. Man har gjerne bedre alene når partneren ikke tar noe ansvar.