Synspunkter på amming

Jeg hadde et forholdsvis lett svangerskap, en rask og fin fødsel, og fikk en fantastisk søt baby. Problemene dukket opp med ammingen. Jeg fikk det til uten problemer, vi dro hjem fra sykehuset etter to dager og alt var vel. Baby hadde riktignok gått ned et par hundre gram, men jeg fikk beskjed om å amme ofte så ville det gå bra.
På kontrollveiingen etter 5 dager hadde han rast ned i vekt. Det var som et slag i magen. Vi fikk beskjed om å gi 20 ml mme 4 ganger om dagen, etter amming. Tilbake på veiing etter 3 dager, han hadde gått ned 5 gram. Jeg holdt på å knekke sammen. Å måtte gå forbi damen som satt og ammet babyen sin på venterommet var grusomt. Kroppen min virket ikke, jeg kunne ikke gi barnet mitt maten han trengte.

Det tok noen mnd å komme over at jeg ikke kunne fullamme, fortsatt kan det være sårt når jeg snakker om det, men jeg fokuserte på de positive sidene med å gi erstatning. Flere enn meg kunne gi ham mat, og jeg fikk dermed litt avlastning når jeg behøvde det. Vi har tilgang på (antakelig) verdens beste kvalitet på mme, vi er enormt heldige som har alternativet!!!!! Tenk på alle som må gi barna kumelk/geitemelk, som overhodet ikke er tilpasset små babymager.

Det har vært en del fokus på amming de siste mnd i media. Mange har sterke meninger, både for og imot, men i bunn og grunn gjør man det som funker best for en selv og babyen. Om man ikke lengre kan amme så er ikke det verdens undergang. Babyen skal bli mett og legge på seg, og det gjør han like bra med flaske som med pupp. Det er bare hormonene våre som ikke alltid innser det. ;)

I tillegg går ammetallene nedover nå (http://goo.gl/hZzPvM), og Gro Nylander kan ta seg en bolle når hun får mødre som ikke vil/kan/får til å amme føle seg mindreverdig. Det er bedre å være opplagt mamma for barnet sitt enn en utslitt og distansert pupp.

"84 prosent av norske spedbarn fullammes når de er to uker." står det i artikkelen jeg linket til ovenfor. Dvs. at ca 9500 barn enten helt eller delvis får mme når de er to uker. Tenk så mange det er, som er i vår situasjon.
 
Du har da virkelig gjort det du kan. <3 Jeg hadde masse problem med første. Jeg fikk likevel til å delammet frem til hun var 4måneder, og jeg var superglad for det. Selv om det var veldig sårt at det aldri gikk på skinner. Jeg måtte slutte å prøve fordi det tilslutt gikk utover tilknytningen jeg følte til min egen baby(for hun ville ikke ha)... Da jeg gikk helt over på flaske fikk meg og min lille datter ett enda bedre forhold. Men det summer jo enda. Skulle ønske det var puppen. Men det var ut av min kontroll. Med andremann gikk ammingen kjempefint etter å ha kjempet litt for å få nok vektøkning i starten så økte det nok ved to ukers alder. Med han trengte jeg aldri tilegg og ammingen gikk kjempefint. Det kommer an på så mye. Og noe ligger utenfor din kontroll. Du gjør det du kan, og ikke la det gå utover forholdet til din lille. Du har vært kjempeflink!
 
Du har jo virkelig gjort en innsats for at det skal fungere!! Babyen trenger deg ellers i døgnet også, ikke bare når den er sulten så viktig med overskudd til det å :-)
 
Jeg er helt klart for amming. Men jeg er også helt klart for at barnet blir mett! Er d mme som skal til, så selvfølgelig skal barnet få d!

Dersom mme velges fordi man ikke gidder eller ikke har lyst til å amme, så syns jeg det er betenkelig. I ditt tilfelle kan jeg ikke se at du har noen som helst grunn til å være lei deg. Du har gjort alt du kan! Mer kan man faktisk ikke gjøre!
 
Er det virkelig så mange med slike negative holdninger, da?

Selv er jeg veldig for amming, og jo, morsmelk/amming er best. Jeg syns en bør gjøre sitt beste for å få det til, men ikke for enhver pris! Og de fleste tror jeg prøver hardt, slik som du. :)

Jeg var fast bestemt på at jeg skulle amme, men det gikk ikke for meg. Urolig unge + lite vektøkning samt lite hjelp fra helsesøster resulterte i at jeg delammet til kun 6 måneder. Da fikk jeg nok av alt styret og gråtingen min. Ingen negative holdninger fra andre, heller det motsatte. De var glad for at jeg fant en løsning.

Jeg håper virkelig på en bedre opplevelse neste gang, da!
 
Jeg har selv aldri sett på det som noe nederlag å måtte gi opp ammingen. Ammet første i 6uker, nr2 3 måneder og nå med nr3 i kun 2uker. Det viktigste for meg er at barnet har det bra, da har jeg også det bra. Har 2 friske, sunne gutter å vise til, og har derfor ikke noen betenkeligheter med å gi det til tredjemann også :)
 
Jeg synes det er helt galskap å mase på folk om dette, og gi gode mødre som elsker barna sine dårlig samvittighet. De som ammer gjør det, og de som gir MME gjør det. For et land vi bor i! Folk andre steder i verden ville gjort hva som helst for å kunne gi barna sine den oppveksten de får her i landet, også blir det mas om sånt... Jeg ga mine barn MME uten å tenke på det engang. Jeg ammet også, men hadde ingen problemer med å bytte ut morsmelk med MME sånn at faren kunne fôre nøtten hvis jeg ikke var tilstede. Jeg forstår at det er mer "riktige" næringsstoffer i morsmelk men jeg har da ALDRI hørt om et barn som har tatt noe som helst skade av MME. Det er verre med alt godteriet de dytter i seg når de blir eldre:)
 
Det er ingen ting galt å måtte gi mme <3 Det er en grunn til at det finnes.
 
E kunne aldri fullamme helt.
Fra dag 1 hjemme måtte han få ei flaske mme i tillegg for å gå opp i vekt. Og da han va 4 mnd måtte e sårt innse at puppekosetiden va over for godt, da vi begge fikk omgangssyka og uka etter fikk e mensen. Han nektet å ta puppen da melka smakte annerledes.
Har faktisk lukket ørene igjen for alle som sa at e va en dårli mor som ikke ammet osv.
Har i dag en frisk gutt på snart 5 år.
 
Tror mme er bra jeg. De har mye forskning på hvilke næringsstoffer barn trenger osv... Så absolutt ikke et dårlig alternativ ;) også kan du dele på matingen;) kjenner på det midt på natten og jeg er super trøtt;) ikke tenk hva andre kansje mener, du gjør det som er riktig for deg;)
 
Det var et stort nederlag for meg også å gi opp ammingen når gullet mitt var 3 uker. Mme var egentlig ikke et alternativ for meg en gang, og jeg var fast bestemt på å få det til.

Men så fikk jeg vanvittig med melk allerede andre dag, og det gikk tett med en gang. Klarte å holde unna betennelsen frem til hun var 6 dager gammel, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så syk før som det jeg var da. Da hadde jeg omtrent ikke sovet i det hele tatt siden før hun ble født, og var totalt utmattet. Etter dette gjorde jeg to nye forsøk, men i tillegg til mine brystproblemer hylte jenta mi med en gang jeg la henne til, og nektet til slutt tvert å ta brystet i mer enn et par sekunder av gangen.

Jeg fikk støtte fra alle i helsevesenet for at jeg ga opp, men opplevde masse ammepress fra andre. Spesielt av typen "jeg slet med ammingen, men jeg jobbet hardt og nektet å gi opp. Hvis du virkelig vil så klarer du det" - Dette impliserer selvfølgelig at jeg ikke gadd eller ikke ville. Jeg jobbet søren meg også dag og natt for å få det til, hadde kontakt med en ammehjelper, og fikk ammehjelp på helsestasjonen. Men ingenting funket. Etter antibiotikakuren var jeg hele tiden på nippet til å få ny betennelse, og babyen min hylte som besatt hele døgnet. I tillegg jobbet mannen min borte, så jeg var alene mye av tiden. Det gikk bare ikke.

Mme er kjempebra! Det redded meg fra å bli splitter pine gal. Skulle bare ønske noen av de som får til ammingen slutter å anta at vi som ikke fikk det til er "svake mennesker".
 
Jeg må si jeg stusser litt når det kommer slike tråder. Jeg har aldri sett noen som blir hetset fordi dem ikke ammer.
Tvert imot syns jeg folk som ikke ammer blir roset opp i skyene av andre "flaskemammaer", og fortalt hvor fantastisk det er å slippe det styret med puppen.
Om du ammer, og er igjennom et helvette for å få det til, og ber om råd? Jo da er det minst 20 flaskemammaer som kaster seg på for å fortelle deg at du burde begynne med flaske, for det er så mye enklere! Så jeg må si jeg opplever det helt annerledes enn deg.

Jeg er for amming 100%. Syns det er teit å mene at morsmelk ikke er det beste, når det er forsket på akkurat den saken.
Jeg syns mange gir opp ALT for fort.

Jeg har sjøl vært "flaskemamma" første gang. Kan ikke si jeg følte meg angrepet på noen som helst måte.
(Bortsett fra av meg selv. For jeg var nok ikke snill med meg selv, da jeg følte meg som en forferdelig mor som ikke ammet jenta mi)
 
Jeg er for amming, men ønsket ikke amme nr 2 og 3, da jeg ikke likte ammingen med nr 1, selv om det gikk "etter boka". Sluttet ganske tidlig med nr 1 også.

Og det går veldig fint å gi MME :D Sunne og friske unger! :D
 
Ammer lille nå, men største er flaskebarn av ulike grunner. Følte mye av d samme som deg den gang og følte ofte j måtte forklare meg ift hvorfor han fikk flaske. Jeg satt med en feeling av å ikke ha prøvd nok... Men til slutt så var d svigermor som sa stopp den gang... Jeg prøvde til det kom mer blod enn melk fordi jeg så gjerne ønsket å amme. Følte mg mislykket som mor... Fordi amming skal være så h*** naturlig og selvklart..
 
LilleBurugla skrev:
Jeg må si jeg stusser litt når det kommer slike tråder. Jeg har aldri sett noen som blir hetset fordi dem ikke ammer.
Tvert imot syns jeg folk som ikke ammer blir roset opp i skyene av andre "flaskemammaer", og fortalt hvor fantastisk det er å slippe det styret med puppen.
Om du ammer, og er igjennom et helvette for å få det til, og ber om råd? Jo da er det minst 20 flaskemammaer som kaster seg på for å fortelle deg at du burde begynne med flaske, for det er så mye enklere! Så jeg må si jeg opplever det helt annerledes enn deg.

Jeg er for amming 100%. Syns det er teit å mene at morsmelk ikke er det beste, når det er forsket på akkurat den saken.
Jeg syns mange gir opp ALT for fort.

Jeg har sjøl vært "flaskemamma" første gang. Kan ikke si jeg følte meg angrepet på noen som helst måte.
(Bortsett fra av meg selv. For jeg var nok ikke snill med meg selv, da jeg følte meg som en forferdelig mor som ikke ammet jenta mi)
Klikk for å utvide …

Veldig enig med deg!
 
Du har prøvd, det gikk ikke.

Hva er liksom alternativet, en mor som er så stresset over å få melk ut av puppen at hun knapt klarer å tenke på noe annet.
Syns det er bedre for et lite barn med en mor som har overskudd til omsorg, det fins mye fint å putte i flasken, og man skal ikke føle nederlag over å gi det. Det viktigste er at barnet har det bra og får den næringen barnet trenger, ikke hvor den kommer fra.
 
MME er flott :) Er mye viktigere å kunne være tilstede som mamma enn og bruke all energien sin på amming som ikke fungerer. Har selv opplevd ammepress og følt mye på det å være "mislykket" som mor når jeg måtte gi meg tidligere enn jeg ønsket med ammingen. Var en lettelse når jeg endelig begynte å gi mme og når jeg tenker tilbake på det blir jeg rett og slett litt lei meg for at jeg brukte så mye tid og krefter på å prøve å få det til. Den tiden kunne jeg heller brukt på å kose meg med bebien og spedbarnstiden :D
 
Selvfølgelig er det best å amme, HVIS det går. Men jeg er så drittlei av at de som enkelt og lett kan amme, skal sitte å synse og snakke nedsettende om de som "velger" å gi mme. Det er helt sikkert noen som velger mme av praktiske hensyn, men det er faktisk ikke alle som har muligheten til å amme. Selv måtte jeg gi opp etter rundt 3 uker, for jeg fikk aldri ordentlig melk. Det var en tøff avgjørelse, men det måtte til for min og poden sin del. Begge ble bare frustrete, oppgitt og slitne av å skulle prøve og prøve på noe som ikke funka. Så folk får mene hva de vil, men sier de noe så jeg hører det, så får de jammen meg svar på tiltale og.
 
Jeg måtte over til mme da jeg har alt for lite i brystene mine.. Babyen gikk alt for mye ned i vekt ! Bedre å gi mme en å sulte babyen, her får han både morsmelk og mme og det var det som måtte til.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp