Synspunkter på amming

BabyUndercover2016

This mom makes beautiful babies;-)
Oktoberskatter 2014
Jo mer jeg leser rundt på forum og slikt, jo mer forferdelig føler jeg meg. Har ei lita tulle på 3 mndr jeg fullammet men hun la ikke på seg, så i samråd med helsesøster måtte jeg begynne med tillegg. Så jeg delammet, helt til jeg fikk en forferdelig brystbetennelse og ikke klarte og legge henne til. Da jeg fikk antibiotika og den begynte å virke ville hun ikke lenger ta brystet. Det var utrolig sårt og vondt å måtte gi opp ammingen, for jeg ville så gjerne og hadde virkelig jobbet hardt for å opprettholde den. Så for ca 3 uker siden var ammingen over og jeg gråt mine bitre tårer.

Når jeg leser diskusjoner om amming o.l så er det lett og lese at mange har store fordommer mot å gi babyen mme. Sitter igjen med følesen av at jeg forer babyen min ren gift.

Er det virkelig slik folk ser på dette? Eller er det bare meg som blåser en filleting ut av proposjoner?

Hvilke tanker har dere om mm versus mme?
 
Du gjør det som er best for babyen din, og deg selv! Du er ikke noe monster.. Aldri ta deg nær av noe folk sier til deg ang dine valg for deg og din baby, du er moren, og du vet best! Du er nok en helt fantastisk mamma - drit i de som har fordommer, fordi ammingen mest sannsynlig gikk knirkefritt for de..
 
Jeg har ikke det inntrykket, men kanskje fordi jeg ikke er noe ammeperson.

Jeg tviler helt ærlig på at morsmelk er så mye bedre enn mme.

Delammet selv i 3 mnd.
 
Herregud, hva mer skulle du gjort? Jo, amming har noen fordeler som mme ikke har, men mme har da jammen også sine fordeler, og man skal ikke amme for enhver pris. Det er mye viktigere å se på barnets helse og også ens egen fysiske og psykiske helse, og det høres det ut som dere har gjort.

Ammemiljøet i Norge er noe sært. Presset er stort, men på den andre siden er det et tabu siden man folk stadig opplever å bli bedt om å gjemme seg eller ikke amme på offentlige steder. Passerer barnet året er det alt for stort og plutselig mener mange det blir nærmest kvalmt, og da mener man alle burde sluttet. Noen mener amming i seg selv er kvalmt, andre mener at å ikke amme er egoistisk.

Sånn er det jo med det meste i verden, men man vil jo barnas beste og er ofte veldig sårbare og tar lett til seg kritikk på dette, spesielt når man føler seg uerfaren. Du må bare reflektere selv over hva som passer dere opp mot hva som anbefales og er sunt, og ta de beste valgene dere kan. Deretter må du bare lære å enten avfeie negativiteten som kan følge, eller svare litt kvast så folk kan holde sine meninger for seg selv.
 
Nei du ammer ikke lenger, men du har et barn som får den maten den trenger og du har forhåpentligvis nå en kropp som er frisk igjen. Man skal ikke amme for enhver pris.

Jeg syntes ammepresset var ganske stort og vi sleit veldig da frøkna ikke var interessert og la deg bare til å sove. Hun spiste jo men la ikke på seg og når hun var 4 uker ble det flaske istedet. Jeg tok det ikke som et nederlag og vi hadde det så mye bedre etter vi gikk over på flaske.

Ikke bry deg om hva alle andre sier og kos deg med jenta :)
 
Må du så må du!:).ingenting å føle på!!!:)
 
Enig med yummi mummi over her. Så videre nå snakker jeg bare for MEG og hvordan JEG føler det. Jeg har slitt veldig med amming med begge barna mine. Såre brystvorter i flere måneder (opptil 6 mnd med yngste), brystbetennelse (som jeg ikke tok antibiotika mot), lite melk (og økedøgn i opptil 5 dager om gangen ca hver tredje uke) , amming annehver time og hver time døgnet rundt i mange måneder (altså det er utenom økedøgn), vansker med å få barnet til å ta brystet (både nyfødt og i flere perioder senere når amming egentlig var godt etablert). Men for meg har det aldri vært noe alternativ å ikke amme.

Når andre sier de ikke fikk til ammingen så er det som regel det samme jeg tenker hver gang. Så synd de ikke fikk hjelp!! For ofte forteller de om ting som kanskje lett kunne ha løst seg om de hadde fått hjelp, og det er synd når mødrene ønsket å amme :(
 
Last edited:
Morsmelk er best. Kan man ikke gi det så er mme det nest beste. Ofte må vi nøye oss med det nest beste og godta at det ble slik, for verden er ikke perfekt. Så lenge du ikke gjør noe som skadelig så det ok.

Forøvrig leste jeg nylig at de aller færreste har opplevd ammepress. Det er bare det at det er de negative opplevelsene du hører om. Slik som med så mye annet. Fødsler er et godt eksempel.
 
Både eg og samboer er oppvokst på mme frå første stund, og jammen har me ikkje klart oss bra. :)
Babyen vår måtte også få mme, og eg møtte igrunnen ikkje den store motstanden heldigvis.
 
Det viktigaste er jo at baby får nok mat, om mor ikkje kan gi den så må den jo komme fra mme, ingenting galt med det.
Og vil du ha fleire barn, vil all innsatsen du har gjort for å få til ammingen denne gangen gjera at det gjerne går lettare ein evt neste gang:)
Eg føler veldig med deg, for eg streva mykje med amming første gangen, og følte, som du, at eg gav babyen min gift, da eg måtte spe på med mme.

Syns det høyres ut som om du har gjort alt du kan, i tillegg har jo babyen din fått mm den første, og viktigaste tiden:)
 
Hva skal du gjøre da? La babyen dø av sult? Da hadde du vært fæl mamma da!

Hilsen en som måtte begynne på antibiotika da babyen var dager gammel og ikke kunne brydd seg mindre om hva alle andre mener. Babyen min har det kjempefint! Hun smiler og ler og er aktiv og leker og koser og lærer seg nye ting hver dag. Jeg har en glad baby som får masse kjærlighet og spiser seg mett hver dag!
 
Bryr meg lite om folk ammer eller ikke. Alle gjør det som passer seg. Her passa det med nr 1 å amme til 6 mnd før det ble så lite næring at hu ikke la på seg mer. Og med nr to måtte jeg gi meg allerede ved 2 mnd. Da sleit jeg kun med betennelser og vondter. Amminga var ett mareritt og jeg gråt hver gang jeg skulle amme. Takk og lov for mme.
 
Det er ingenting galt med mme, tror snarere den er et mirakel på jord for kvinner som ikke kan amme,har betennelse eller rett og slett ikke får ammingen til å fungere :)
 
Du gjorde det du måtte gjøre, du, hvis noen noensinne dømmer deg for det, så har de ikke skjønt noe som helst! Selv ville jeg ikke lagt meg oppi om du ammet eller ga mme om det bare var utfra bekvemmeligheter heller, jeg har da ingenting med om andre ammer eller ikke! Gjør det som passer for dere! :-)
 
Mamming før amming eller hva det nå heter :p
Syns du har vært utrolig god som klarte så lenge når dere har slitt sånn!

Ammingen har gått knirkefritt for meg, men jeg har med god samvittighet gitt mme til mini bare fordi jeg har trengt en pause. Mini fikk en del mme på sykehuset også - hun klarte ikke suge av brystet, jeg fikk ikke pumpet ut noe særlig og når hun begynte å komme seg litt var det svakere premature babyer som trengte donormelk mer enn min baby.
Så hurra for mme er min mening ;)
 
Jeg er enig med deg. Måtte gi opp etter 3 uker hvor 2 av de bare var tull. Hu grein døgnet rundt og etter den første flaska ble det stille og hu sov endelig. Jeg er sikker på min avgjørelse men føler litt på det amme presset. Har fått høre at det bare er tull det jeg opplevde og kunne gjort noe med det, at mme er upraktisk når man drar ut, at amming er det beste for barnet og alt annet er tull osv. Det er ett forferdelig amme press og jeg kjenner flere som har følt på det. Jeg selv synes det er helt forferdelig. Men man får bare stole på seg selv og ikke bry seg hva andre sier om det. Jeg fikk en så forferdelig opplevelse pga presser at jeg aldri vil prøve å amme igjen. Jeg prøvde å amme for lenge pga ammepress og det er syns at det ødela hele opplevelsen for meg.
 
Enkelte burde holdt kjeft....

Jeg syns amming er viktig, MEN det viktigste er faktisk at mor og barn har det bra :) barna vokser opp på mme ;)
 
Nei, kjære vene! Slik må du ikke føle:)
Du har gjort alt du kan for å amme som du ønsket, men går det ikke kan du da ikke gjøre noe mer.
MME er ikke noe gale med.
Jeg ammer og er happy med det. Hadde jeg dog ikke hatt nok mm til han hadde jeg selvsagt gitt mme med god samvittighet:)

Så ikke tenk på det og kose dere:)<3
 
Jeg er i utgangspunktet for amming, både for babyens og for mor sin skyld med tanke på helsegevinstene for begge parter.

Og jeg er for at man oppsøker hjelp og råd for å få det til.
Det bør ikke være flaut eller tabu å be om hjelp!

Men når det er sagt, så er det for mange ingen vei utenom mme, og har man da gjort som deg; prøvd alt man kan, så ser jeg ikke på det som fælt ;-)

Jeg har hatt mine kamper med ammingen jeg og, slet mest med yngste. Men der viste det seg at det var astma hos frøkna som gjorde at hun ikke fikk puste ordentlig. Så med oppstart på medisiner var vi ferdige med 7 mnd kamp og vi ammet til hun var nesten to år.

Så det KAN gå hvis man absolutt går inn for det, og er villig til å legge inn litt ekstra energi. Men det kommer helt an på problemet. Jeg har hele tiden hatt nok melk, og hun har blitt mett selv om vi har kjempet mye under måltidet i perioder. Hadde hun ikke blitt mett hadde saken vært en annen her og.
 
Back
Topp