Tutti-frutti
Flørter med forumet
Kjenner meg veldig igjen i det med at man blir bekymret! Symptomer er virkelig sånn at man er damned if you have them og damned if you don’t… Godt det ser ut til å gå bra med deg også, og ja - man må bare prøve å sette pris på å få være i god formHer er det også ganske lite symptomer! Men alt har sett bra ut til nå, har hatt ultralyd i uke 7+0 og 9+2, ny ultralyd i morgen 10+3, håper alt fortsatt er bra, for ja, de få symptomene (og historikk med 6 spontanaborter) gjør meg litt engstelig innimellom..Jeg har litt ømme pupper og er litt trøttere og mer emosjonell enn til vanlig, men svært lite kvalm, vært pittelitt uggen innimellom og kort tid av gangen.. Min mamma hadde så og si null symptomer når hun gikk gravid, så jeg har nok arvet noe der
Jeg prøver å tenke at jeg er heldig og at det kommer til å gå bra! Som jeg har skrevet før her inne, man kan miste selv om man har mye symptomer og alt kan gå fint med få..
Alle damer i generasjonene over meg har hatt ekstrem svangerskapskvalme så jeg var sikker på å bli kjempekvalm selv. De har nemlig prentet det hardt inn hele livet mitt og nærmest gnidd seg i hendene over den dagen jeg skal få merke hva de har vært igjennom... Og åhhh så snurte de virker over at jeg ser ut til å slippe unna nå! Det er nesten litt vittig. Jeg kan jo ikke noe for det!
Jeg har litt ømme pupper og er litt trøttere og mer emosjonell enn til vanlig, men svært lite kvalm, vært pittelitt uggen innimellom og kort tid av gangen.. Min mamma hadde så og si null symptomer når hun gikk gravid, så jeg har nok arvet noe der
Men vil helst vente til etter ultralyd.
hovedgrunnen til at jeg er usikker på om jeg skal fortelle er jo at jeg har mistet to ganger og vil ikke blande ham inn i det hvis det skjer igjen. Men så er det vel derfor folk venter da, hehe.
Men jeg har jo symptomer, de bare er ikke så plagsomme og så tydelige liksom