Sniker litt
Jeg har lest så sykt mye om akkurat dette med overvekt og graviditet og det er snakk om så små marginer i forskjell fra normalvektige. Jeg fikk svangerskapsforgiftning med min første. Da var jeg helt fra meg for at det var min feil. Da sa legen til meg at den tanken skulle jeg legge fra meg for det var ikke min feil, de visste ikke årsaken for det og det kunne være tilfeldig at det var litt større andel av overvektige mødre fordi snittet generelt har økt på vekt. Med mitt andre barn så veide jeg 15kg mer, fikk ingen svangerskapsforgiftning og fødte en gutt på akkurat 4 kg. Det er nesten samme vekt som min undervektige mor fødte min bror, han var 4,1kg. Min mor var undervektig i begge sine svangerskap og både jeg og min bror er overvektige, mens for eksempel min overvektige tante som har 3 barn, har 3 normalvektige nå voksne barn. Så selv om det er mye statistikk på alt dette så er det faktisk ingen fasit. Noen føder store barn uten at det er noe galt med det, mens andre føder små barn uten at det er noe galt med det. Jeg har også en venninne som er kjempe liten og tynn som fødte et barn på nesten 5 kg, hun hadde ikke svangerskapsdiabetes heller. Så det er faktisk ikke alltid en forklaring på hvorfor selv om fedme ofte får skylden for alt fordi fedme er så sykelig.
Jeg var oppe i 130kg når jeg ble gravid med min sønn, han var normalvektig og begge barna mine er normalvektige og følger kurvene sine akkurat som de skal. Jeg har ikke hatt svangerskapsdiabetes (har ikke testet nå med siste, men jeg tror ikke jeg har det nå heller og vekstkontrollen i uke 24 viste at hun var akkurat på snittet). Nå veier jeg en del mindre da, var 107kg da jeg ble gravid, men er jo fremdeles ganske høyt oppe på fedme skalaen.. Har gått opp mer dette svangerskapet enn jeg har med de to første.
Så jeg håper du klarer å legge fra det denne kommentaren og ikke tenk at det er din feil. Oftest er det ganske likt mors eller fars fødselsvekt fikk jeg beskjed om!
