Sykepleier og gravid

[tingeling1990]

Kjenner jeg bare må få ut litt frustrasjon. Jobber som sykepleier på sykehuset i disse coronatider. Jobber på poliklinikk med arbeidshelg på sengepost. Under coronautbruddet har vi måtte bruke sykt med smittevernsutstyr (noe som er forsåvidt bra) når vi har inne polikliniske pasienter og jeg er omplassert på en annen postavdeling som har lav risiko for corona på helgene mine.

Problemet er at jeg har følt meg i fantastisk god fysisk form men jeg blir bare mere og mere sliten psykisk pga alt utstyret og alt rundt. Kjenner selvfølgelig kroppen begynner å ta etter og bli sliten.. Prøver å holde ut og finne lyspunkter i hverdagen. Jeg gruer meg til hver arbeidshelg fordi jeg må på en ukjent post, jeg savner arbeidsplassen min og kollegaene mine jeg går veldig godt sammen med de nye men det er ikke en plass jeg har valgt selv å jobbe om dere skjønner... Det er hardt å være sykepleier i disse dager, mange forventninger.. Men det er ekstra hardt å være gravid og sykepleier føler jeg :/

Første mnd under utbruddet ble jeg sykmeldt pga stoffskifteproblem og fikk slengt i fleisen av sjefen at alle måtte ta samfunnsansvar og møte på jobb. Endte med å ikke ta ut den sykmeldingen pga samvittighet, gjorde ting egentlig vondt værre men sjefen ble fornøyd..

Nå går jeg også ukentlig hos kiropraktor for å holde ut fysisk i jobben pga belastningen med alt utstyret. Koster meg 2000 kr i mnd om jeg skal fortsette ukentlig.. Det føler jeg at det ikke er verdt.. Men jeg får meg ikke til å sykmelde meg pga slik verden er nå...

Jeg føler jeg strekker meg langt, for kanskje ingenting? Hvorfor pusher jeg meg selv? Er det for å være flink-pike eller superwoman? Supergravid? Superpreggynurse? Alle skryter av at jeg står i jobben som jeg gjør men jeg føler at nå gjør jeg det ikke for meg selv lengre. Hvem gjør jeg det egentlig for? Er det verdt det? Er redd jeg kommer til å pushe meg for langt.. Hvor går grensen min? :/

Noen andre i lignende situasjon som har noen støttende ord?

 

[Malin30]

Hei, jeg er også sykepleier (jobber på sengepost med høyt tempo). Jeg har en del nye arbeidsoppgaver og andre pasientgrupper enn jeg har til vanlig pga covid. Jeg har også stoffskiftesykdom (høyt) å følges tett opp av fastlege nå når jeg er gravid. Jeg har god dialog med sjefen min, å får tilrettelegging hvis jeg har behov for det, men har ikke hatt behov for det enda.
Jeg tenker umiddelbart at det er viktig at du tar ansvar for egen helse. Hvis fastlegen din mener du bør sykemeldes bør du høre på hen.
har du snakket med sjefen din om det du skriver her?
Hvis ikke, snakk med sjefen din å si at du har behov for tilrettelegging pga graviditet.

 

[carro4]

Jeg er også sykepleier, har ingen tunge løft men står og går veldig mye og har en del ugunstige arbeidsstillinger i løpet av dagen.
Her har sjefen tilrettelagt alt jeg har hatt behov for, gir meg støtte og forståelse når jeg er sykmeldt og ringer meg på fritiden for å høre hvordan jeg har det.

Vi skal jobbe resten av livet, så hva har det å si at vi er sykmeldt noen mnd av svangerskapet? Ikke hør på sjefen din, lytt til deg selv og helsa di. Når legen din skriver sykmelding til deg så tar du det du kan få. Du trenger ikke informere sjefen din om hvorfor du er sykmeldt, virker ikke som hun/han bryr seg uansett.

Som sykepleier så skal man ikke kjøre seg selv i grøfta for å ta vare på andre. Jeg tror du allerede har tråkket over grensen din, ta deg et par dager hjemme hvor du kan lande litt og kjenn etter hva kroppen din orker.

 

[Kjøttmeis]

Kan du be om et møte med sjefen og fortelle omtrent det du forteller her? At du gjerne vil gjøre din innsats, men at du fysisk sliter pga slittevernutstyret og psykisk har det tungt fordi du ikke er på kjent avdeling? Og at du nå nærmer deg punktet der du uten tilrettelegging må be om en sykemelding i en eller annen grad? Som sjef hadde iallefall jeg satt veldig pris på å få mulighet til å tilrettelegge fremfor å få sykemeldingen servert, dersom dette er mulig å justere med tilrettelegging da.

 

[wendyailin]

Et svangerskap er så kort tid i arbeidslivs-sammenheng, så ikke vær redd for å be om sykemelding for å ta vare på deg selv og barnet i magen
Dette er ei tid der jeg med god samvittighet er litt navlebeskuende og selvopptatt, og legger arbeidet til side. Jeg jobber i barnehage og har bekkenløsning så blir litt annen situasjon, men har også slitt med samvittigheten opp mot covid-situasjon og min rolle som verneombud oppi alt dette.

Også.. I sist svangerskap gikk jeg til fysioterapeut, det går under frikort for helsetjenester med egenandelstak på rundt 2000 kroner - om kiropraktor går under det samme er det iallefall mulighet til å få tilbake endel penger

 

[Lykketroll<3]

Helt utrolig å lese det du skriver ang. din arbeidsgiver. Sykt at h*n skal manipulere deg med dårlig samvittighet, mest sannsynligvis til fordel for egne interesser. ¨At alle må ta samfunnsansvar og møte på jobb¨, den blir for tåpelig. Tross coronatilstander i disse tider, må vi faktisk ikke glemme den generelle helsa til hver enkelt.

Du må ta hensyn til helsa di og din egen kropp. Selv om svangerskapet ikke defineres som en sykdom, så er det flere svangerskapsplager som kan medføre at man har behov for å ta en time out og dermed være sykmeldt i en liten eller lengre periode. Og det er det du og legen din som skal ha en dialog om. Arbeidsgiver har ingen myndighet til å bestemme over dette, men selvfølgelig er det mange arbeidsgivere som er flinke til å påvirke sine ansatte ved å spille på samvittigheten. Sånne er ikke i sin plass fortjent, dessverre.

Selv er jeg svært heldig med min arbeidsgiver. Jeg er sykepleier, men jobber i eldreomsorgen. Jeg har vært 100% sykemeldt siden sv.uke 10, men har likevel tilbrakt noen dager på jobb og bidratt med administrativt arbeid. Har hatt god dialog med arbeidsgiver hele tiden, og det er en glede at arbeidsgiver viser god forståelse for det situasjonen jeg er i - selv om vi har sykepleiermangel på arbeidsplassen.

Mitt råd til deg: lytt til kroppen din. Det er kun deg og ingen andre som vet hva du trenger. Ikke la din arbeidsgiver påvirke deg slik du beskriver. Arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge for deg hvis du har behov for det. Hvis h*n ikke klarer det, så er det ikke ditt problem, men arbeidsgivers. Forklar til fastlegen din hvordan du opplever det, og evt. be om et møte mellom deg, legen din og arbeidsgiver. Lykke til!

 

[tingeling1990]

Takker for svar
Har hatt dialog med sjefen(e). Har nå en sjef på poliklinikken som ikke har tid til å være sjef, så sliter med å få tid til å ha samtale med henne.. Men tenkte å be om samtale fortløpende..
Sjefen på sengepost snakket jeg med når jeg sykmeldte meg sist, prøvde å fortelle at ikke alt kan tilrettelegges men fikk bare at jeg måtte prøve å komme på jobb, hun kunne tilrettelegge slik at jeg bare satt der og ikke gjor noe men møtte.. Prøvde å si at bare det å møte opp kunne være et problem akkurst da jeg ble sykmeldt.. Fikk desverre så mykje dårlig samvittighet fordi hun jobbet slik mot meg. Fortalte om privatlivet sitt og alt hun måtte "ofre" under coronaen.. Vanskelig å komme med motargument :/

Siden jeg nå har måttet flyttet til annen post har jeg fått en 3. Sjef. Hun kjenner jeg ikke, men hun er flink å lytte og tilrettelegge når jeg ber henne om det. Det er egentlig hun som har tast mest tak i mi rolle. Men samtidig er det vanskelig å ta tak i så mye når hun ikke kjenner meg og jeg ikke kjenner henne, og har kun helger der.

Har med andre ord snakket med alle 3, men ser kanskje ut i fra det dere skriver at jeg rett og slett må gå inn i meg selv og ta en ny runde med samtale

Fysio er ikke aktuelt da jeg gikk til det sist svangerskap uten å få noe særlig hjelp men kiropraktor hjelper

 

[Katta]

Jeg er i et annet yrke og har andre typer belastninger, men jobber også med mennesker, og har blitt møtt med lignende holdning, men andre ord. Fikk blant annet beskjed om at jeg ikke kom til å få vikar så det var uansett mitt ansvar at ting ble gjort. Nå har jeg nærmest møtt veggen,og har blitt 100% sykmeldt med streng beskjed fra både jordmor og lege om å melde meg helt ut av jobb. Det fungerte dårlig forrige uke, skal prøve igjen nå. Både jordmor og lege er bekymret for min psykiske helse nå, så dette ble igrunn ganske alvorlig.

Som sagt annen type problemstilling, men min erfaring er altså at det at jeg både har blitt pusha og følt at jeg har måttet har potensielt ganske store og alvorlige konsekvenser både for resten av graviditeten og kanskje tida etter.

Du gror baby,så det er ikke egoistisk å tenke på deg selv, det er også til babyens beste at du har det bra.

 

[Sommersol20]

Hvis det ikke er mulig å tilrettelegge på arbeidsplassen, kan du søke om svangerskapspenger (i samråd med jordmor/fastlege). Hvis du får god tilrettelegging, men fortsatt har mye plager blir sykemelding riktig.

 

[Lillegull18]

Synes mange skriver så mye bra her!

Jeg har et annet yrke, men innebærer mye stress, gåing/ståing, ikke mulig overholde smittevern osv. Jeg er nå 100% sykemeldt 1 mnd i første omgang. Det ble veldig dårlig mottatt av sjefen og hun prøvde også spille på min samvittighet om hvor vanskelig det nå ble på jobb osv. Hun pushet meg også til å ringe legen for å høre om sykemelding ville bli mer langvarig... Har heldigvis en fantastisk jordmor og lege som støtter meg. Pushet meg selv alt for hardt i første svangerskap, endte opp med svangerskapsforgiftning og var dårlig i lang tid etter fødsel. Ingen takket meg for det akkurat.

Denne gangen kommer jeg til å ta mer vare på meg selv og lille i magen. Som ei annen skriver over her; om du er sykemeldt helt eller deler av et svangerskap et dette lite i forhold til hvor mange år du skal jobbe. Om du sliter med dårlig samvittighet synes jeg du skal tenke på at du gjør det for lille i magen, kan være lettere da Ut i fra det du skriver synes jeg du skal snakke meg legen din om sykemelding.

 

[Desember2016]

Ikke akkurat sykepleier, men jeg er hjelpepleier og jobber på sengepost. Ble plaget med bekkene, men legen mente jeg hadde betennelse i hoftene men han tok feil i følge fysioen.
Siden yrket er så pass tungt ønsket jeg egentlig sykemelding, men det var ikke legen villig til i 'disse' tider. Fikk med meg et skjema som sjefen skulle fylle ut, og plutselig fikk jeg svangerskapspenger i 50% for de hadde ikke mulighet til å tilrettelegge noe særlig for meg.

Og du skal ikke presse deg mer enn det du har gjort. Kan de ikke/ vil de ikke tilrettelegge for deg syns jeg faktisk at du skal høre om svangerskapspenger, for du skal jo faktisk fungere hjemme også etter jobb.

 

[Lykketroll<3]

Takker for svar
Har hatt dialog med sjefen(e). Har nå en sjef på poliklinikken som ikke har tid til å være sjef, så sliter med å få tid til å ha samtale med henne.. Men tenkte å be om samtale fortløpende..
Sjefen på sengepost snakket jeg med når jeg sykmeldte meg sist, prøvde å fortelle at ikke alt kan tilrettelegges men fikk bare at jeg måtte prøve å komme på jobb, hun kunne tilrettelegge slik at jeg bare satt der og ikke gjor noe men møtte.. Prøvde å si at bare det å møte opp kunne være et problem akkurst da jeg ble sykmeldt.. Fikk desverre så mykje dårlig samvittighet fordi hun jobbet slik mot meg. Fortalte om privatlivet sitt og alt hun måtte "ofre" under coronaen.. Vanskelig å komme med motargument :/

Siden jeg nå har måttet flyttet til annen post har jeg fått en 3. Sjef. Hun kjenner jeg ikke, men hun er flink å lytte og tilrettelegge når jeg ber henne om det. Det er egentlig hun som har tast mest tak i mi rolle. Men samtidig er det vanskelig å ta tak i så mye når hun ikke kjenner meg og jeg ikke kjenner henne, og har kun helger der.

Har med andre ord snakket med alle 3, men ser kanskje ut i fra det dere skriver at jeg rett og slett må gå inn i meg selv og ta en ny runde med samtale

Fysio er ikke aktuelt da jeg gikk til det sist svangerskap uten å få noe særlig hjelp men kiropraktor hjelper

Håper virkelig at det ordner seg for deg, uten at du trenger å ha dårlig samvittighet.
Men ærlig talt, at sjefen din trekker inn sitt privatliv og begynner å diskutere hva hun må ofre pga. corona, det er så lite profesjonelt som man kan få det, særlig med tanke på at det er snakk om deg og helsa di, og din arbeidsituasjon! Her har vi et eksempel på at h*n har lite evne til å vise empati og forståelse. Stå på for å få det du har behov for, og som jeg har sagt tidligere her - det er din kropp og helsa di, og du vet hva som er best for deg. At arbeidsgiver trekker inn eget privatliv om hva hen måtte ofre pga. corona, det er så smakløst å argumentere med for å beholde deg i jobb. Det samme hvis hen kommer med argument om hvor negativt det evt. går utover arbeidsplassen at du ikke er i arbeid. Dette er jo en gjenganger, dessverre.

Nei, vet du hva! Stå på!! Det er snakk om 9 måneder, og det bør arbeidsgiver finne seg i om hen vil det eller ei.

 

[tingeling1990]

Uff, ja jeg vet jo egentlig alt dette.. At ingen takker deg viss du sliter deg ut, og at en må ta vare på helsa.. Og det har jeg egentlig gjort de siste årene inkl forrige graviditet. Men det er som om alt er snudd på hode pga den coronaen... Føler mange strekker seg så langt, og så fikk jeg liksom den tilbakemeldingen jeg fikk sist når jeg prøvde sykmelding, og jeg tror den tilbakemeldingen har ødelagt mye for meg.. Er ingenting annet i verden jeg vil enn at lille i magen skal ha det godt og være der så lenge som den burde.. Har ikke lyst på noen komplikasjoner fordi jeg presser meg :/ men ååååå de forventninger i samfunnet om dagene, det spiller på samvittigheten og jeg kjenner ekstra på ansvaret som sykepleier. Har egentlig veldig lett for å få dårlig samvittighet, irriterende lett

Har også hengende over meg at jeg har en deltidsstilling som jeg har blitt lovd skal bli heltidsstilling så snarlig som mulig (muligens rett etter sommerferien). Dette har mye å si for permisjonslønna. Er så redd for at den ene sjefen skal bruke motargument på at jeg må vente fordi jeg ikke klarer deltid mens jeg er gravid om jeg sykmelder meg eller trenger stor tilrettelegging.. Selv om graviditet ikke skal hindre jobbmuligheter egentlig.. Blir så ødelagt i tankegangen av alt :/

Skal til kiropraktor onsdag så tenkte å høre hva plan han har for meg, hva han anbefaler av belastning. Så har jeg nylig tatt stoffskifteprøver så tenkte å ta kontakt med legen. Kanskje jeg kan klare å legge sammen en plan som jeg kan snakke med alle de 3 sjefene jeg har fått takker for at dere lytter til meg blir trist av å lese om dere andre som også ikke blir hørt og sliter.. Vi får gjøre det sammen, tenke på helsa vår og nurkene i magen

 

[Katta]

Uff, ja jeg vet jo egentlig alt dette.. At ingen takker deg viss du sliter deg ut, og at en må ta vare på helsa.. Og det har jeg egentlig gjort de siste årene inkl forrige graviditet. Men det er som om alt er snudd på hode pga den coronaen... Føler mange strekker seg så langt, og så fikk jeg liksom den tilbakemeldingen jeg fikk sist når jeg prøvde sykmelding, og jeg tror den tilbakemeldingen har ødelagt mye for meg.. Er ingenting annet i verden jeg vil enn at lille i magen skal ha det godt og være der så lenge som den burde.. Har ikke lyst på noen komplikasjoner fordi jeg presser meg :/ men ååååå de forventninger i samfunnet om dagene, det spiller på samvittigheten og jeg kjenner ekstra på ansvaret som sykepleier. Har egentlig veldig lett for å få dårlig samvittighet, irriterende lett

Har også hengende over meg at jeg har en deltidsstilling som jeg har blitt lovd skal bli heltidsstilling så snarlig som mulig (muligens rett etter sommerferien). Dette har mye å si for permisjonslønna. Er så redd for at den ene sjefen skal bruke motargument på at jeg må vente fordi jeg ikke klarer deltid mens jeg er gravid om jeg sykmelder meg eller trenger stor tilrettelegging.. Selv om graviditet ikke skal hindre jobbmuligheter egentlig.. Blir så ødelagt i tankegangen av alt :/

Skal til kiropraktor onsdag så tenkte å høre hva plan han har for meg, hva han anbefaler av belastning. Så har jeg nylig tatt stoffskifteprøver så tenkte å ta kontakt med legen. Kanskje jeg kan klare å legge sammen en plan som jeg kan snakke med alle de 3 sjefene jeg har fått takker for at dere lytter til meg blir trist av å lese om dere andre som også ikke blir hørt og sliter.. Vi får gjøre det sammen, tenke på helsa vår og nurkene i magen

Involver tillitsvalgt i situasjonen din asap med tanke på løfte om heltid. Det er ulovlig å la graviditet spille inn, så her må du ha med deg ei vaktbikkje.

 

[Malin30]

Hvis du har blitt lovet heltidsstilling be om å få det skriftlig på mail. En muntlig avtale er også bindende, men kan være vanskelig å bevise.

I tillegg er det en lov som heter likestillings- og diskrimineringsloven som har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering pga bl.a graviditet, kjønn osv..