Jeg har slitt med mye hodepine helt siden starten på 2. trimester. Begynte med 50 % sykemelding og jobbet halve dager. Den er økt til 70 % nå i juni, da jeg hadde mer fravær enn sykemeldingen pga. hodepine fra morgenen av 1-flere dager i uka. Da ble det jo noen hele dager på sofaen/ute på tur i marka i tillegg! Har aldri vært sykemeldt før (førstegangspreggo), og syns der er kjedelig og litt ubehagelig i møte med kolleger. Særlig fordi det ikke er «typisk» å slite med hodepine og fordi jeg egentlig ikke vet om det er pga. svangerskapet eller om det er stress (jeg skjønner ikke det, føler meg ikke så stressa).
Jeg mener det er tydelig at jeg ikke kunne klart å jobbe fullt med smerter i hodet og nå nylig også rygg. Likevel føler jeg et behov for å forklare meg og få anerkjennelse og aksept fra kolleger, og siden de ikke gjenkjenner problemene mine fra egne svangerskap får jeg ikke helt det. Men sjefen er kul på det, og den viktigste aksepten er vel legens vurdering og støtte i dette, tross alt hun som er profesjonell.
Jeg hører i ny og ne denne leksa; «graviditet er ingen sykdom». Grøss. Det kommer som oftest fra kvinner som ikke har vært gravide selv og menn, for det eneste jeg mener man egentlig kan si sikkert, er at «alle svangerskap er ulike».
Hvis du har en grei arbeidsgiver får du sikkert velge dette selv så lenge det lar seg gjøre med halve dager 