Sykemeldt i forbindelse med depresjon
- Trådstarter Lady_Z
- Opprettet
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
Har vært sykemeldt pga depresjon ja. Syns absolutt ikke det var ett feigt valg. Om ikke annet var jeg sterk nok til å be om hjelp fra proffe folk, noe jeg også fikk. Min depresjon utvikla seg til selvmordstanker og jeg tror ærlig talt ikke jeg hadde vært her, om jeg hadde gått rundt og lata som ingenting.
Det er absolutt ikke feigt! Depresjon er noe de fleste går igjennom, noen mer alvorlig enn andre, og det er ikke noe man skal kimse av. Vet veldig godt hvordan det er, og når du vet det så godt så ta tak i det ved å gå til legen. Det er godt å få hjelp, og det kan være avgjørende for mange. Dra til legen, jeg lover deg at det vil hjelpe 
Lykketreff
Gift med forumet
Synes absolutt ikke det er feig å be om sykemelding pga depresjoner. Moren min var trolig deprimert store deler av min barndom, og i ettertid har jeg tenkt mye på at hvis hun hadde hørt på legene så ville hun kanskje blitt bedre tidligere, og det ville betydd mye for meg.
Jeg har vært det. Ikke feigt i det hele tatt å innrømme at man sliter, tvert i mot!!
Huff, hører at du sliter tungt ja! Sender deg en styrkeklem, og vit at dette ordner seg! Det er tungt mens det står på, så bruk den tida du trenger på å komme til hektene igjen [emoji173][emoji173][emoji173]Blir legen i morgen... for seint å ringe seg inn syk nå
Så kom en kollega meg i forkjøpet med sykdom... så nå klarer jeg hvertfall ikke sykemelde meg. Så får prøve å komme meg gjennom denne uken også...
Vet du noe? Du skal ikke gå på jobb pga dårlig samvittighet ovenfor arb.giver! Det er viktig at du tenker på deg selv og din familie...
Yummy_mummy
Februar 2014 Miss Gode Råd <3
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2016
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Oktoberlykke2020❤
Sier meg enig.
Du og familien kommer først. Jobben lever videre og klarer seg fint.
Ta vare på deg selv! Det er viktig.
87'modell
Forumet er livet
Nei, det er ikke feigt! Psykiske lidelser er ikke noe å kimse av, og det er et like "gyldig" sykemeldingsgrunnlag som et brukket bein eller bekkenløsning.
Sykemeld deg, slapp av alt du kan, og søk hjelp. Legen bør kunne henvise deg til psykolog rimelig kjapt. <3
Jeg var sykemeldt over flere år for depresjon og angst, og hadde vært død om jeg ikke søkte hjelp.
Ikke la det gå så langt; ta tak i det nå.
God bedring! <3
Sykemeld deg, slapp av alt du kan, og søk hjelp. Legen bør kunne henvise deg til psykolog rimelig kjapt. <3
Jeg var sykemeldt over flere år for depresjon og angst, og hadde vært død om jeg ikke søkte hjelp.
Ikke la det gå så langt; ta tak i det nå.
God bedring! <3
Eg blei sjukmeldt i ein liknande situasjon. Måtte det for å ha sjans til å ta vare på meg sjølv og ungane.
Her tok det tid før eg kom meg ovanpå igjen. Sjefen gjorde ting vanskeligare og eg endte opp med eit års sjukmelding og deretter AAP... No, fire år etter er heile situasjonen heime uendelig mykje bedre og eg er i gang med omskolering/ny utdanning.
Her tok det tid før eg kom meg ovanpå igjen. Sjefen gjorde ting vanskeligare og eg endte opp med eit års sjukmelding og deretter AAP... No, fire år etter er heile situasjonen heime uendelig mykje bedre og eg er i gang med omskolering/ny utdanning.
Hadde du syntes det var feigt å bli sykemeldt om du hadde lungebetennelse? Eller brekt et bein? Hva om ryggen låste seg?
Psykisk uhelse er like virkelig som fysisk.
Skulle ønske samfunnet også husket det.
Sliter du i en periode nå så ta hensyn til deg selv. Be om sykemelding og ikke føl noe negativt rundt det. Håper du får hjelpen du ønsker
Psykisk uhelse er like virkelig som fysisk.
Skulle ønske samfunnet også husket det.
Sliter du i en periode nå så ta hensyn til deg selv. Be om sykemelding og ikke føl noe negativt rundt det. Håper du får hjelpen du ønsker
Det er ikkje du som sjukemelder deg, det er legen. Og legar gjer det kun når det er nødvendig. Viss legen vurderer at du bør bli sjukemeldt treng du derfor ikkje ha dårleg samvittigheit Det er jo viktig at depresjonen ikkje blir djupare enn nødvendig, og kan da vera riktig, og viktig, med ein pause
Det er jo viktig at depresjonen ikkje blir djupare enn nødvendig, og kan da vera riktig, og viktig, med ein pause
Vet du, sånn tenker jeg det og - men blir helt feil måte å tenke på. Har heldigvis en mann som passer på at jeg ikke låser meg fast i sånne tanker og en fastlege som er litt streng sånn. Er ikke ofte hun gir ut sykmelding, men når hun først mener det er nødvendig, så insisterer hun.
Absolutt ikke feigt
Det er ikkje du som sjukemelder deg, det er legen. Og legar gjer det kun når det er nødvendig. Viss legen vurderer at du bør bli sjukemeldt treng du derfor ikkje ha dårleg samvittigheit
Lady_Z, jeg quoter disse to innleggene, for at du skal lese dem en ekstra gang. Det er så viktig, og så riktig det de skriver!
Som jeg nevnte til deg tidligere, jeg har jobbet med mange som av en eller annen grunn har blitt sykemeldt. Et fellestrekk jeg ser, er alle som gjør alt de kan for å være en god medarbeider, eller arbeidstaker. Som jobber seg sykere enn nødvendig, fordi de vil gi alt, og noen ganger, ikke vil innse hvor ille det er. I mange tilfeller ender det med en langtidsykemelding, som kanskje kunne vært en kortere sykemelding om man tok det i oppløpet. Flere av dem som blir sykemeldt lengst tid ender med å bli sagt opp, for de kan erstattes. Ikke noe takk fra arbeidsgiver da. Ikke noe takk for at du sleit ræva av deg, for firmaet vårt. Takk for at du gjorde alt du kunne for at du hang sammen på jobben lengst mulig - selv om familielivet fikk lide.
Jeg skriver ikke dette for at du skal frykte en oppsigelse, det er jo kun i de verste tilfellene. Men for at du (forhåpentligvis) vil forstå at det er kun deg, som tenker på deg! Tenk på ditt helbred. Tenk på din familie. Tenk på din/deres fremtid. Tenk på barna dine, som skal ha en mamma som henger sammen, som sover om natten og som ikke blir sur av ingenting. Vil du "ofre" dem, for at sjefen din skal ha det bedre??
Det ble satt litt på spissen.. Men Lady_Z, ring legen i morgen, vær så snill! <3
