Svigermor irriterer meg!

Har et veldig godt forhold til min svigermor og vi kan sitte og skravle sammen i timevis. Hun er ikke så gammel (18 år eldre enn meg) og det er kanskje med på å gjøre at vi har god kontakt.
Hun er en veldig nervøs type og sliter mye med angst. Type som drar ut kontakter til vaskemaskin og mikron om hun skal ut av huset og slår av sikringer når det er natta. Livredd for brann vettu...Hun er hjemmeværende og har ikke jobbet siden hun var 25 (er nå 46). Så hun er lite ute av huset og har tydelig et litt vridd syn på verden og virkeligheten. Har vansker med å forstå hvordan våres hverdag er og at det er slitsomt spesielt for meg med barn, hund, hus, skole OG jobb.

Uansett...
Ble så irritert i går!! Vesla mi var litt grinete da hun var innom her. Jeg skulle bare legge vekk noen klær oppe mens henne holdt babyen. Babyen var sulten så jeg skulle skynde meg ned igjen. Så hører jeg at babyen slutter å gråte og ser svigermor storfornøyd over å ha fått henne til å sove. Hun hadde da slått av ALT av lys - i taket, på vegger og til og med seksjonen som lyser hadde hun dratt ut kontakta på. Så hvisket hun så stille til meg at hun sov. Jeg svarer med vanlig stemme at det IKKE er nødvendig å slå av lys og hviske når babyen skal sove på dagen. Hun lurte på hvorfor og jeg forklarer at jeg vil at babyen skal kun ha det mørkt og stille når vi sover på natta for å prøve å ha forskjell på dag og natt. Så begynner hun å kverulere og sier at "for babyen er det jo natt når de sover selv om det er på dagen". HÆ? Prøvde å si at nei, om de sover på dagen er det mer som en "lur". Men hun ga seg ikke, og der var tydelig at hun mente jeg hadde helt feil...
Hun hadde også tatt på tykk dundyne over babyen som hadde på ullundertøy - det er 25 grader i stua og jeg går i singlet og syns det er varmt. Når jeg sa hun ikke trenger dyne, så svarer hun at "men hun er jo ALLTID så kald på henda stakkar". Det er ikke henda man skal kjenne på, men det høre hun ikke etter på...

Og dagen vi kom hjem etter å ha vært innlagt på sykehuset i fire dager til sammen fordi vesla mi var syk, så var jeg nesten helt utslitt. Hadde blitt vekt fire ganger hver natt for diverse blodprøver, veiing og mating og medisiner. Så hadde ikke hatt noe sammenhende søvn på mange dagee og var psykisk sliten over å ha sett babyen min gå igjennom så mange vo de ting...
Så da vi endelig kom hjem, jeg sitter ved kjøkkenbordet - tydelig sliten og lei. Bikkja slutta ikke å småbjeffe, og jeg sier irritert "kutt ut a Lucas..." til bikkja. Svigermor står der som et spørsmålstegn akkurat som om hun ikke skjønner at det er irriterende å høre på når man er DRITTSLITEN. Så sier jeg at hun ikke kan si ordet "kommer" for det er et ord bikkja reagerer på og bjeffer høyt (fordi han tror det kommer noen på døra). Vi har stor hund og det bråker fryktelig når han bjeffer. Tror du f... ikke at svigermor bøyer seg ned og sier kjempehøyt til bikkja: "KOMMER KOMMER KOMMER KOMMER" Bikkja klikker jo selvsagt og løper rundt og bjeffer...kødder du??? Så ler hun rått mens hun ser på meg. Jeg smiler ikke, bare ser ned på tallerkenen min og har mest lyst til å grine...

Er det bare jeg som er hormonell og irriterer meg over sånne ting? Er så syyykt irriterende at hun ikke skjønner at andre er slitne og ikke dag ut og dag inn kun sitter hjemme i sofaen og later seg og ikke har noe ansvar og dermed ikke aner hvordan det er å være sliten...aaarghh!!!

Måtte bare lufte tankene her :p deilig med en avblåsning!! :D
 
Last edited:
Jeg hadde blitt gal altså! Det er faktisk farligere å ha på altfor mye klær enn litt for lite. Babyen kan jo bli kokt med dundyne på stuen. Hadde forstått det på ett kaldt soverom men... og man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med å ta av alt lys og lyd døgnet rundt for at babyen skal sove
 
Jeg hadde krevd å få babyen, det er jo ikke meningen at man skal prøve å ta livet av de små heller.. Også hadde jeg sagt klart og tydelig hva jeg mener om å fremprovosere bjeffing. Når man ser hvor smarte noen er når det gjelder dyr er det ikke rart det er mye rart av hunder og katter. Stakkars bikkje :(
 
Hadde blitt dritsur selv:mad: Så ikke rart du reagerer! Hva var vitsen med å få hunden til å bjeffe? Og legge en dundyne over barnet som har ulltøy på seg inne i 25 grader er farlig:mad::confused: Merkelig dame, synes jeg...
 
Tror du må få gubben din til å ta en prat med sin mor
Hun virker litt merkverdig slik du fremstiller henne.
 
Altså ville tatt en samtale med hun for å forklare at ting må endres og at det er visse ting man ikke kan gjøre!
Men bruk jeg føler formulering eventuelt få mannen til å snakke med moren sin!
 
Jeg har nevnt det for mannen mange, mange ganger og han avfeier det ofte. Men i alle år vi har vært sammen så har jeg kunnet si noe til han og så har han sagt det videre i en slik form at det virker som det er han selv som mener det. Og han er ikke redd for å si ifra altså! Men mye på svigermor går inn det ene øret og ut det andre dessverre...
 
Jeg hadde blitt gal altså! Det er faktisk farligere å ha på altfor mye klær enn litt for lite. Babyen kan jo bli kokt med dundyne på stuen. Hadde forstått det på ett kaldt soverom men... og man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med å ta av alt lys og lyd døgnet rundt for at babyen skal sove
Jeg har flere ganger sagt høyt til babyen "tar av dyna litt så du ikke koker jeg!" Sånn at hun hører det...
Men så fort hun ser babyen uten dyne pakker hun noe rundt og hun bare MÅ legge minst et teppe over henne...
 
Jeg hadde krevd å få babyen, det er jo ikke meningen at man skal prøve å ta livet av de små heller.. Også hadde jeg sagt klart og tydelig hva jeg mener om å fremprovosere bjeffing. Når man ser hvor smarte noen er når det gjelder dyr er det ikke rart det er mye rart av hunder og katter. Stakkars bikkje :(
Det verste er at hun er en sånn type som deler ALT av triste dyremishandlingsvideoer og skriver hvor trist det er, går i fakkeltog mot pels (enig i det strengt tatt), er vegetarianer og syns det er dyremishandling å la hunder være aleine hjemme (!). Så om hunden vår er hjemme 4-5 timer aleine er det "stakkars" og "synd på han". Og hun duller med sin egen hund som om det skulle vært et menneskebarn. Men å fremprovosere bjeffing er bare morsomt visst.. hjelpes..
 
Hele hu er merkelig...kommer fra dårlig oppvekst, men allikevel...

Vel, har hatt en dårlig oppvekst selv, men å bruke det som unnskyldning for å oppføre seg ufint mot andre folk- nei vettu hva:mad:
 
Det verste er at hun er en sånn type som deler ALT av triste dyremishandlingsvideoer og skriver hvor trist det er, går i fakkeltog mot pels (enig i det strengt tatt), er vegetarianer og syns det er dyremishandling å la hunder være aleine hjemme (!). Så om hunden vår er hjemme 4-5 timer aleine er det "stakkars" og "synd på han". Og hun duller med sin egen hund som om det skulle vært et menneskebarn. Men å fremprovosere bjeffing er bare morsomt visst.. hjelpes..

Slike folk er så provoserende :@ stå på ditt når det gjelder baby og hund :D


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg ble provosert bare av å lese det der jeg, skjønner godt at du reagerer!
Stå på ditt, før eller siden så må det da vel gå inn i hodet hennes at babykoking og bikkjebjeffing ikke er så kult som hun skal ha det til å være?
 
Uff, jeg føler med deg. Det siste var rett og slett ufyselig gjort av henne. Det at hun har hatt en dårlig oppvekst er kanskje en forklaring, men absolutt ingen unnskyldning.

Jeg kjenner meg igjen på mange punkter. Jeg har selv en svigermor som jeg har et ambivalent forhold til. Hun sliter med angst og depresjoner, og når hun har dårlige perioder tærer det skikkelig på oss. Gir oss dårlig samvittighet, ringer hver dag og forteller oss konstant hva som er best. Mannen min tørr ikke ta det opp med henne fordi han frykter hennes reaksjon.

Som de andre sier bør det tas opp med henne, men det beste hadde helt klart vært om mannen din gjorde det. Han burde forstå at når han unngår å ta det opp, så forverres forholdet mellom deg og hans mor, og det vil jeg tro han ikke ønsker. Det ender jo opp med at man da er mindre sammen med svigermor også...
 
Har endel sånne folk i livet mitt jeg også. Jeg prøver bare å legge det døve øret til å gjør ting på min måte. Min unge jeg vet best!
 
Akkurat det med bikkja så var du nok sliten og hormonell. Det andre skjønner jeg ikke at du reagerer på. Hun gir bare omsorg så godt hun kan. Synes det er så teit å påstå at bare man selv vet best. Om hun vil ta hensyn til at babyen sover er da bare snilt og hensynsfult. Og jeg lar ikke ungen min være kald på fingrene, da må jeg kle på anderledes så det blir gjevn kroppstemp. Og om ungen virkelig var for varm så hadde han ikke vært kald på henda.
 
Uff, dette kunne vært tatt utav min hverdag.. Har til tider et litt vanskelig forhold til min svigermor også. Vesla mi tar ikke smokk, men svigermor gir seg ikke uansett hva vi sier. Tror hun har kjøpt 10 ulike smokker. Virker som hun bare må få hun til å ta de, slik at hun får rett. Meget slitsomt! Og ang dette med å pakke babyene inn i tepper og dyner når de ligger på stua og sover, hvorfor?? Vesla mi er ganske varm av seg og inne har vi ca 25 grader, men likevel så mener svigermor at hun må pakkes inn såpass hun ikke fryser. Blir sprø jeg altså! Du får min fulle og hele medfølelse, men er viktig at vi ignorerer det, så går det seg nok til etterhvert :)
 
Back
Topp