Svigermonster!

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Stine
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Stine

Guest
Mange kvinner har et anstrengt forhold til sin svigermor, spesielt etter at de får barn.
Hvordan er ditt forhold til din svigermor? Blander hun seg mye inn i hvordan du oppdrar ditt barn?
 
Jeg har aldri skjønt hvorfor de kalles det!
Jeg har ett flott forhold til mine svigerforeldre, og jeg tror de ser på meg som en av barna deres, og jeg føler jeg er ett av barna deres.
Jeg var bare 15år da jeg og mannen ble sammen (han var 16år), så flytta vi sammen, fikk barn sammen, kjøpte hus sammen, fikk ett til barn, gifta oss og nå snart får vi ennå ett barn sammen. Svigers bor rett borti gata, det er kun 4 hus imellom oss. Og det er topp! :) barna går alene dit om de ønsker, de er ofte på overnatting (en og en som regel, men det er flott med alenetid!), vi spiser middag der av og til, og ja de er virkelig supre! Da vi flytta inn i huse er for godt over 4år sia var jeg høygravid med nr2, og da var det veldig godt å få hjelp av de til oppussing og barnepass :)
Svigermor kommer ofte innom med blomster om
hun vet jeg har en dårlig dag eller er nedfor, og i dag kom hun og svigerfar innom en tur med softis til oss alle, så da spiste vi det i solveggen og drakk kaffe.
Kunne helt ærlig ikke fått en bedre svigerfamilie, og jeg har sagt til mannen at om vi noen gang skulle bli skilt så tar jeg foreldrene og søskenene hans, så får han huset og alt annet :p
Svigermor var faktisk med på fødselen til nr1, det var ikke helt planlagt men det ble nå sånn. Og det var egentlig bare flott! :)
Svigermor kan selvfølgelig prøve å komme med råd å tips innimellom, i starten da nr1 var født kunne det være irriterende. Men vi har lært oss alle sammen at når barna er hos de så gjelder deres regler, og vi blander oss ikke. Men hjemme gjelder våre regler og vår måte og det aksepterer de. Man trenger ikke være enig om alt, men man kan være enig i å være uenig, for sånn er det bare ;) ikke jeg og mannen er enig i alt ang barna engang, men sånn er det bare. Vi har nå vært sammen i 9år, og de kjenner meg veldig godt og jeg kjenner de veldig godt. Vet ikke om det kan ha noe å si siden vi var så unge da vi ble sammen. Og mammaen min døde da jeg var 13år, og faren min har jeg ikke så mye kontakt med. Så har bare bestemødrene mine som fungerer som foreldre for meg, evig taknemlig for dem og veldg glad i dem. Men tror kanskje svigers tar ekstra vare på meg pga det at jeg ikke har egene foreldre, og bestemødrene mine bor 3timer unna så ser de ikke så veldig ofte siden vi har valgt å bosette oss her som mannen er ifra :)
 
Jeg har en super svigermor også :)

Vi er egentlig ganske like og har mange like meninger.

Så blir spennende å se når mini kommer hvordan ting blir :)
 
Vi har ikke så mye kontakt med svigermor. Hun har vært borte på avrusning i lang tid, og når hun kom hjem så traff vi henne i noen uker før hun kuttet kontakten med oss igjen. Vi prøvde å ringe henne og fortelle at hun skal bli bestemor, men ikke noe svar å få. Så hun fikk vite det når hun tilfeldigvis var innom på butikken hvor jeg jobber, når jeg var 4-5 mnd på vei :p
Føler ikke jeg kjenner henne egentlig :/ men hun er veldig hyggelig når vi først møter henne :)
 
Min svigermor er fantastisk :) vi har et godt forhold og tar ikke plass om hun ikke blir bedt om det! Begge foreldrene til mannen har blitt som mine egne ekstraforeldre og jeg er så glad for det!
 
Forholdet med s-mor ble straks litt vanskeligere etter at vi fikk barn,det det har bedret seg etterhvert. Det som sitter igjen er at hun er superinnblandende i våre navnevalg på barna.. Hun gråt til og med av skuffelse fordi vi ikke kalte vårt andre for det hun hadde foreslått!!! Gruer meg til navnet på 3.baby skal bestemmes......
 
Forholdet med s-mor ble straks litt vanskeligere etter at vi fikk barn,det det har bedret seg etterhvert. Det som sitter igjen er at hun er superinnblandende i våre navnevalg på barna.. Hun gråt til og med av skuffelse fordi vi ikke kalte vårt andre for det hun hadde foreslått!!! Gruer meg til navnet på 3.baby skal bestemmes......
Ooops, litt vel innblandet ja :P
Nå har ikke jeg barn med mannen min ennå, men ser ikke for meg at hun vil blande seg inn... Hun har ikke gjort det med min svigersøster som er hennes datter i hvertfall, svigerforeldrene mine virker veldig lojale og støttende men uten og blande seg for mye... Blir nok verre med min egen mor, hun kan nok komme med en god del velmenende råd (som jeg syntes er gammeldagse, som at barnet ikke har vondt av og vente litt/gråte, at man ikke skal skjemme bort osv..., men dette driter jeg i og følger mine egne følelser som er litt mer moderne og oppdaterte som at barnet trenger masse omsorg og nærhet og at en baby ikke blir bortskjemt på den måten ;) )
 
Back
Topp