Jeg har aldri skjønt hvorfor de kalles det!
Jeg har ett flott forhold til mine svigerforeldre, og jeg tror de ser på meg som en av barna deres, og jeg føler jeg er ett av barna deres.
Jeg var bare 15år da jeg og mannen ble sammen (han var 16år), så flytta vi sammen, fikk barn sammen, kjøpte hus sammen, fikk ett til barn, gifta oss og nå snart får vi ennå ett barn sammen. Svigers bor rett borti gata, det er kun 4 hus imellom oss. Og det er topp!

barna går alene dit om de ønsker, de er ofte på overnatting (en og en som regel, men det er flott med alenetid!), vi spiser middag der av og til, og ja de er virkelig supre! Da vi flytta inn i huse er for godt over 4år sia var jeg høygravid med nr2, og da var det veldig godt å få hjelp av de til oppussing og barnepass
Svigermor kommer ofte innom med blomster om
hun vet jeg har en dårlig dag eller er nedfor, og i dag kom hun og svigerfar innom en tur med softis til oss alle, så da spiste vi det i solveggen og drakk kaffe.
Kunne helt ærlig ikke fått en bedre svigerfamilie, og jeg har sagt til mannen at om vi noen gang skulle bli skilt så tar jeg foreldrene og søskenene hans, så får han huset og alt annet
Svigermor var faktisk med på fødselen til nr1, det var ikke helt planlagt men det ble nå sånn. Og det var egentlig bare flott!
Svigermor kan selvfølgelig prøve å komme med råd å tips innimellom, i starten da nr1 var født kunne det være irriterende. Men vi har lært oss alle sammen at når barna er hos de så gjelder deres regler, og vi blander oss ikke. Men hjemme gjelder våre regler og vår måte og det aksepterer de. Man trenger ikke være enig om alt, men man kan være enig i å være uenig, for sånn er det bare

ikke jeg og mannen er enig i alt ang barna engang, men sånn er det bare. Vi har nå vært sammen i 9år, og de kjenner meg veldig godt og jeg kjenner de veldig godt. Vet ikke om det kan ha noe å si siden vi var så unge da vi ble sammen. Og mammaen min døde da jeg var 13år, og faren min har jeg ikke så mye kontakt med. Så har bare bestemødrene mine som fungerer som foreldre for meg, evig taknemlig for dem og veldg glad i dem. Men tror kanskje svigers tar ekstra vare på meg pga det at jeg ikke har egene foreldre, og bestemødrene mine bor 3timer unna så ser de ikke så veldig ofte siden vi har valgt å bosette oss her som mannen er ifra
