Svigermonster!

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Heidi
  • Opprettet Opprettet
Hun er ikke et monster, men slitsom :p hun blander seg veldig og prøver hele tiden å vise meg hvordan jeg skal håndtere vesla. Hun er veldig komfortabel i offerrollen og er veldig manipulerende, men hvis bare vi to er sammen er hun skikkelig nebbete, bryr meg ikke så mye om det da hun bor på andre siden av landet :)
 
Jeg tror jeg har den perfekte svigermor. Rett og slett. Eneste jeg kunne pirke på før var at hun var for mild med de to eldste så de ble til to apekatter som hun gjorde alt for.

Men etter at hun flyttet hit for å passe minstemann på 1 år så har hun blitt en del av den indre familiekjernen og nå blir ikke ungene ville aper rundt henne lengre. Ja, hun gikk av med pensjon nå. Kom hit til oss mandagen etter pensjonsavgang (52 mil unna bor vi) og passer minimann til vi tar ut ferie i juli. Hun lager mat, hun handler og betaler for alt, hun vasker og bretter klær. Vasker hus...

Det eneste kravet vi har stilt henne er at ungen lever når vi kommer hjem :-P Men hun elsker å stelle hus og lage mat til mange igjen. "Endelig er jeg nyttig på hjemmebane".

Det blir hårda bud når hun reiser. :-P
 
Sukk, skulle ønske jeg kunne klage over svigermor.... Hun var ei herlig dame som døde før vi fikk barn. Hun hadde elsket å bli bestemor! Dessverre hadde jeg nok klaget hvis hun hadde levd. Hun var, og svigerfar er, alkoholiker. De ville nok ha ønsket å passe barn, men jeg ville ikke ha latt dem, og det hadde det blitt krangel av. I sommer kommer svigerfar på besøk i to uker, og det kunne nok ha blitt diskusjoner rundt dette, men da har jeg en ganske så nyfødt en, så han skjønner nok hvorfor vi ikke tar oss en kjærestekveld akkurat da. Heldigvis elsker han barnebarna sine, så det blir nok fint å ha han her. :)
 
Hun blander seg ikke inn nei. Men vi har heller ikke så godt forhold.
 
Vi venter vår første, og her er hun allerede begynnt å skal fortelle oss hvilke navn barnet SKAL hete, hvem sitt etternavn barnet SKAL ha (mitt var HELT uaktuelt, ikke som mellomnavn engang), hvordan vi SKAL oppdra barnet,at jeg SKAL amme (har ikke noe å si om jeg får melk eller ikke, SKAL amme uansett visst nok :p) tjaa, omtrent alt skal bestemmes av svigermor her i gården :p nå i dag sa mannen klart ifra om at hun pent bare måtte klappe igjen, og at det var vårt barn, ikke hennes :p

Ellers så er det vel helt ok :)
 
Da vi ble sammen for litt over 1 år siden syns jeg hun var veldig hyggelig, men kjenner hun tar seg alt for godt til rette per. dags dato dessverre.. Sykt irriterende.

Jeg har sagt rett ut til mannen at når vi blir gravide og får barn er det vårt barn, og det er vi som skal oppdra. Verken mine foreldre eller hans skal blande seg.

Det jeg kanskje sliter med er tanker rundt hvem som skal passe når det blir aktuelt, besøk på barsel, besøk første tiden.. Jeg orker ikke masse folk, og skal noen være der må det være min egen mor som jeg vet vil ta hensyn til mine ønsker. Opprinnelig ønsker jeg ikke besøk på barsel eller første dagene etterpå, men samtidig ønsker jeg at mamma skal være der under fødsel (på venterommet) for støtte om noe ikke går vår vei og for veiledning med amming osv :)
 
Har en kjempegodt forhold! Og hun blander seg ikke i måten jeg oppdrar på, men hun er kjapt ute med å påpeke ting sønnen hennes gjør "galt". Og i 99% av tilfellene er det ting jeg selv ville sagt noe på :P

Hørtes litt ut som min, kjæresten får kjeft om han tulleplager meg, og om han skal på byen alene sier hun at det får han ikke lov til :p
 
Forholdet til min svigermor er sånn midt på treet :P hun maser veldig mye.
Vi venter vår første nå og har lagt frem diverse krav som hun egentlig bare kan se langt etter, eks å bli hentet rett etter at jeg har født osv. Forholdet kunne sikkert vært bedre hvis hun ikke hele tiden skal føle seg inkludert, bli sjalu hvis vi skal besøke min familie som bor 2-4 timer unna "hva med meg da, dere besøker aldri meg" selv bor hun 20 min unna oss :P
 
Samboer har et anstrengt forhold til sine foreldre, og dermed har jeg også det. De prøver å manipulere og kontrollere der de kan gjøre det. De kan finne på å si stygge ting som at samboer ikke bryr seg om sønnen sin, fremfor sønnen slik at han hører det. Lærer han stygge ord og sanger som absolutt ikke er passende for en 7-8 år gammel gutt, og når vi sier det ikke er greit så sier de at vi ikke har omsorg for gutten, at det bare er de som bryr seg om han(slik at barnet hører det). De sender meg også meldinger hvis de har kranglet med samboer, og forteller meg hvor fæl han er og at jeg må fortelle han hvor fæl han er ellers så kommer det til å gå utover meg, som om han liksom kommer til å mishandle meg på noen måte fordi de krangler med han. Har prøvd å si at jeg ikke ønsker at de skal sende meg slike meldinger, fordi det for det første bare er tøys, og for det andre fordi jeg kommer til å støtte uansett, så fremst at det ikke er han som er urimelig. Men de skjønner ikke det, de fortsette bare.

Nå når vi skulle fortelle de at vi venter tvillinger, sendte samboer en sms hvor han sa at vi måtte prate med dem. Da fikk han bare til svar at han er deprimert og spilleavhengig, og at de ikke ønsket å snakke med oss før han kunne innrømme det. I tillegg måtte han be om unnskyldning fordi moren hadde klikket på han ved sist anledning vi møtte dem... Så som dere kanskje forstår så har ikke vi noe særlig godt forhold til dem, nei...
 
Altså svigermonster er hun vel ikke, bare nesten. Hun er litt for mye for meg rett og slett. Sier ting på måter som høres veldig nedlatende ut. Maser og maser hele tiden. Skal være hos oss eller ha besøk flere ganger i uka. Er i overkant nysgjerrig og sladret. Og tråkker langt over grensa når hun bare gjør ting uten å spørre, pluss til og med ting jeg har sagt nei til..
 
Har et godt forhold til svigermor, hun blander seg ikke i noe heldigvis og er veldig lett å prate med :) Svigerfar derimot, kunne jeg fint klart meg uten. Et forferdelig menneske å forholde seg til.... Oppfører seg som en 4åring om han ikke får viljen sin, tror han skal bestemme alt og lever på 80-tallet enda. Jeg biter tenna sammen og må virkelig gå inn i min egen boble når jeg er rundt han, for å ikke klikke fullstendig. Jeg smiler, overhører og later som ingenting. Men egentlig vil jeg heller stikke en brødkniv i kneet mitt enn å høre på det våset han kommer med.
 
Min svigermor er et herlig menneske!
Hun kommer med råd og støtter og viser at hun bryr seg om hvordan barna våre har det.
Jeg har aldri sett på det som innblanding, hun er ganske ydmyk samtidig som hun kan komme med råd.
Det gjør da min egen mor også!
 
Jeg har et ikke-eksisterende forhold til min svigermor. Jeg ser henne kanskje et par ganger i året.

Hun har kjæreste som bor 5 timer unna, og er hjemme ca 1 helg i mnd. Denne helgen har hun samvær med yngste sønnen sin. Ikke alltid at vi følger med på hvilken helg hun skal oppover og har ofte lagt andre planer. Hun sier heller ikke fra, eller inviterer oss over når hun er her.
Dersom det passer seg slik besøker vi henne når hun er her.
 
Jeg har en super svigermor! Så blid og trivelig. Har masse hobbyer, er super med barnebarna sine. Og en veldig god mor for barna sine.

Hun forsøker hele tiden å være støttende, og hun kommer ikke med "råd" eller "sånn gjorde jeg det". :)
 
Litt anstrengt forhold... Så får vi se hvordan det blir når vi får barn. Hennes første barnebarn.
 
Mitt forhold til svigermor er helt strålende :) Vi har gått noen runder på hvordan lille har det hos dem, men hun har vett på å holde seg unna oppdragelsen av sønnen min så lenge det ikke er noe veldig spesielt hun reagerer på ;)
 
Back
Topp