Ahh! Nå må jeg bare få ut litt frustrasjon..
Jeg har hele tiden (i snart tre år) hatt et supert forhold til begge mine svigerforeldre. De har stilt opp for meg og min kjære hele veien, hjulpet oss når vi har bedt om det uten å presse seg på, og de har svært sjeldent tråkket over grensene.
Svigers var blant de første som fikk vite om graviditeten, etter mine egne foreldre. De fikk vite det da jeg var 5+1, altså for bare noen siden. Siden da har jeg blitt ordentlig sint på dem opptil flere ganger, og jeg vet ærlig talt ikke om det bare er jeg som er et stort hormontroll eller om det er noe som har skjedd med dem de siste dagene
I dag var vi i et stort familieselskap med mannens familie. Av hans slekt er det kun hans mor og far som vet om graviditeten, da vi synes det er litt vel tidlig å "spill the beans" til tanter, onkler, besteforeldre etc. Likevel har svigers tydeligvis fått spørsmål i løpet av dagen fra flere familiemedlemmer om det er slik at vi har en liten hemmelighet - og de har jo forsåvidt svart riktig og bedt vedkommende om å spørre oss i stedet. Og så har de glist som små barn på julaften mens de sier det.. jeg klandrer dem ikke for det egentlig, jeg sliter med å holde maska selv, men jeg skulle ønske de var litt flinkere å lyve så vi slipper å lyve "dobbelt opp"
I tillegg til at dette førte til at vi fikk et særdeles ubehagelig spørsmål foran en god del mennesker jeg ikke kjenner særlig godt, forsøkte svigers å presse oss til å fortelle nyheten til kommende oldemor og "gammeltante". Akkurat dette er jeg litt "nazi" på - det er vi, og bare vi, som bestemmer hvem som får vite og når. Det har jeg sagt fra om før, og det irriterer meg at de stadig skal utfordre meg på dette.
Men det som virkelig fikk meg til å flippe ut kom senere.. jeg var litt himmelfallen over hvor mange som hadde mistanker (jeg er ikke dårlig eller noen ting, har fått litt større pupper men det er da måte på hva folk skal se..) og utbrøt vel noe slikt som "Jeg fatter ikke hva det er de ser!" Da presterer svigermor å si at jo, bare de to siste dagene (!) har jeg vokst. Vokst, sier jeg, mener du jeg er tjukk? Jeg prøvde å holde en spøkefull tone, men ble litt satt ut. "Jo, du har det altså!" så pekte hun på magen min..
Det hele endte med at jeg ble sittende og hylgrine i bilen på vei hjem (for andre reaksjoner finnes ikke i min verden nå) og synes egentlig det hele var ganske dumt. Jeg sa til min kjære at et sted går grensa, og når svigermor kaller meg tjukk er ikke grensa å se lenger en gang. Om jeg hadde hatt gravidmage hadde kanskje saken vært en annen, men når jeg faktisk bare er oppblåst blir det ubehagelig. Han har tatt saken videre (jeg klarer ikke slike konfrontasjoner nå, da griner jeg bare) og jeg håper det blir bedre.. Er kjempesur nå, rett og slett 
Er det svigermor som tråkker over en grense, eller er det bare jeg som flipper ut for ikkeno..?
Jeg har hele tiden (i snart tre år) hatt et supert forhold til begge mine svigerforeldre. De har stilt opp for meg og min kjære hele veien, hjulpet oss når vi har bedt om det uten å presse seg på, og de har svært sjeldent tråkket over grensene.
Svigers var blant de første som fikk vite om graviditeten, etter mine egne foreldre. De fikk vite det da jeg var 5+1, altså for bare noen siden. Siden da har jeg blitt ordentlig sint på dem opptil flere ganger, og jeg vet ærlig talt ikke om det bare er jeg som er et stort hormontroll eller om det er noe som har skjedd med dem de siste dagene
I dag var vi i et stort familieselskap med mannens familie. Av hans slekt er det kun hans mor og far som vet om graviditeten, da vi synes det er litt vel tidlig å "spill the beans" til tanter, onkler, besteforeldre etc. Likevel har svigers tydeligvis fått spørsmål i løpet av dagen fra flere familiemedlemmer om det er slik at vi har en liten hemmelighet - og de har jo forsåvidt svart riktig og bedt vedkommende om å spørre oss i stedet. Og så har de glist som små barn på julaften mens de sier det.. jeg klandrer dem ikke for det egentlig, jeg sliter med å holde maska selv, men jeg skulle ønske de var litt flinkere å lyve så vi slipper å lyve "dobbelt opp"
I tillegg til at dette førte til at vi fikk et særdeles ubehagelig spørsmål foran en god del mennesker jeg ikke kjenner særlig godt, forsøkte svigers å presse oss til å fortelle nyheten til kommende oldemor og "gammeltante". Akkurat dette er jeg litt "nazi" på - det er vi, og bare vi, som bestemmer hvem som får vite og når. Det har jeg sagt fra om før, og det irriterer meg at de stadig skal utfordre meg på dette.
Men det som virkelig fikk meg til å flippe ut kom senere.. jeg var litt himmelfallen over hvor mange som hadde mistanker (jeg er ikke dårlig eller noen ting, har fått litt større pupper men det er da måte på hva folk skal se..) og utbrøt vel noe slikt som "Jeg fatter ikke hva det er de ser!" Da presterer svigermor å si at jo, bare de to siste dagene (!) har jeg vokst. Vokst, sier jeg, mener du jeg er tjukk? Jeg prøvde å holde en spøkefull tone, men ble litt satt ut. "Jo, du har det altså!" så pekte hun på magen min..
Det hele endte med at jeg ble sittende og hylgrine i bilen på vei hjem (for andre reaksjoner finnes ikke i min verden nå
) og synes egentlig det hele var ganske dumt. Jeg sa til min kjære at et sted går grensa, og når svigermor kaller meg tjukk er ikke grensa å se lenger en gang. Om jeg hadde hatt gravidmage hadde kanskje saken vært en annen, men når jeg faktisk bare er oppblåst blir det ubehagelig. Han har tatt saken videre (jeg klarer ikke slike konfrontasjoner nå, da griner jeg bare) og jeg håper det blir bedre.. Er kjempesur nå, rett og slett Er det svigermor som tråkker over en grense, eller er det bare jeg som flipper ut for ikkeno..?
Gutt november 2012
Jeg skjønner jo at det ikke var vondt ment, men å kommentere vekta/utseendet til en gravid, hormonell svigerdatter (i alle fall når det kan tolkes negativt) er det siste en svigermor skal gjøre, merket jeg i går 
