Svangerskapsforgiftning

Skrømt (Vimsa)

Forumet er livet
VIP
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Herregud, Sadie... Jeg gråter på dine vegne. Dette var helt forferdelig å lese. I tillegg til at du var i en sårbar posisjon i utgangspunktet også. Hvordan er det mulig. Har du fått noen å snakke med i ettertid, og eventuelt fått luftet ditt eget hode til helsepersonell? Det høres jo ut som jordmoren gjorde blemme på blemme.... Jeg har ikke ord! Høres jo nesten ut som hun leker med folk for å bevise noe. Jeg vil anbefale deg, å mulig ta dette via pasienterstatning om du i tilegg nå får varige mén. Og klag! Når du får ork til det... Hvorfor lå du så lenge før du ble operert? Stakkars jente ❤❤❤ Dette var ikke hyggelig å lese..

Hvordan går det med datteren din, og vet du hvor lenge dere må bli?
 

Lunina

Glad i forumet
Maiblomstene 2017
Mailykke 2018
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Kjære Sadie❤ Jeg har ikke ord for en forferdelig og traumatisk fødsel du har hatt:( når ting har roet seg og du får papirene etter fødselen så synes jeg du skal gå igjennom dem med en lege så du får forståelse for hva som skjedde å hvorfor det ble som dette. Jeg gjorde det etter min fødsel da både jeg og lille fikk infeksjon pga misfarget fostervann..å jeg takker Gud for at det ble vaktskifte å en ny jordmor kom for da hadde jeg feberkramper og 40 i feber..første jordmor sa det bare var bivirkninger av epiduralen:mad: hun nye satte meg på antibiotika men det var da forseint i forhold til lille å hun rakk ikke virkningen av antibiotikaen før hun måtte ut om ikke ble det hastekeisersnitt. så vi måtte være 1 uke på sykehus med lille å hun fikk antibiotika 2 ganger i døgnet intravenøst:( kunne fint vært unngått om første jordmor hadde hørt på meg å reagert på min tilstand. Nå har jeg fått det litt på avstand og legen sa jeg kunne legge inn en klage på jordmor og at han ville ta det opp på felles samling da dette ikke skal skje. Håper virkelig du kommer deg snart å slipper masse smerter,så du kan nyte lille og få komme hjem❤
 

Sylvanas

Forumet er livet
Himmelbarn
Sommerfuglene 2017
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.

Herregud!!!
Hva F*** feiler det folk???
Her må du klage! Fy fader, jordmor lekte med livene deres!
Det er ikke rart du ikke forstår fødselen, det er ikke slik em fødsel skal være! Her har det blitt gjort feil hele veien, og du som fødekvinne har blitt ignorert og nærmest misshandlet!

Masse god bedring, jeg håper du kommer deg og blir kvitt smertene raskt og ikke får varige plager.

Edit: Jeg synes også du skal klage sterkt på bruken av tvang!
 

LilleGull1517

Forumet er livet
Junibarna 2015
Sommerfuglene 2017
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Dette var helt grusomt å lese! Jeg får så vondt av deg [emoji22] Jeg håper virkelig at du kommer deg relativt raskt og ikke har noen større problemer fremover i barseltiden. Man kan bli sterkt rådet til å ta epidural pga drypp, det gjorde jeg. Men man skal aldri bli tvunget til det! Det finnes alltid alternativ. Og hun lot det gå altfor lenge før hun tilkalte hjelp på slutten der. Makan!

Heldigvis har både du og datteren din overlevd, det var min trøst etter min dramatiske fødsel forrige gang. Jeg trodde virkelig jeg skulle dø, og var i sjokk i flere uker, kanskje måneder etterpå. Jeg vil råde deg til å skrive ned alt du husker, for dette kommer du til å glemme. Tro meg, man glemmer mye, ellers hadde jeg aldri blitt gravid igjen.

God bedring kjære deg [emoji173]
 

LilleGull1517

Forumet er livet
Junibarna 2015
Sommerfuglene 2017
Så bildet nå, så nydelig hun er [emoji7]
 

DrømmerOm2

Glad i forumet
Sommerfuglene 2017
Masse lykke til!
Å bli satt i gang er ikke noen krise det :) jeg kjente ikke forskjell på sist gang der jeg ble satt i gang med tablett og denne gangen når det skjedde selv :)
Dette var en lettelse for meg å høre! Jeg hadde en veldig god fødeopplevelse sist og da ble jeg satt i gang. Så jeg er litt motsatt; mer bekymret for hvordan det blir når det er spontant. Sist hadde jo sykehuset all kontroll. Nå må jeg kjenne etter og vurdere selv når vi skal reise inn.. hvordan opplevde du fødsel nr 2 etter en igangsatt fødsel?
 

DrømmerOm2

Glad i forumet
Sommerfuglene 2017
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Uff for en forferdelig opplevelse!! Kjenner jeg blir sint på dine vegne!

Ord blir fattige, men jeg sender en stor klem og masse masse god bedring [emoji173]
 

Mimiventerpåstorken

Flørter med forumet
Huff så fælt å lese :(. Håper du kommer deg raskt og ikke får varige mén. Heldigvis gikk det bra med den lille jenten din, nyt henne! :)
 

Nilen

Gift med forumet
Aprilbarna`15
Maiblomstene 2017
Sommerfuglene 2017
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Jeg har ikke ord, så forferdelig :(
Håper dere får god oppfølging fra nå av!

Jeg vil råde deg til å snakke om det, igjen og igjen og igjen. Ikke steng det inne <3
 

Louboutin

Glad i forumet
Aprilbarna`15
Sommerfuglene 2017
Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.

Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.

Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.

Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.

I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.

Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.

Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??

Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.

Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.

Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.

Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.

Uff, kjære deg, dette var helt forferdelig å lese. For en behandling du har fått. Alt du har vært gjennom nå. Jeg har ikke ord! Når du kommer til hektene igjen håper jeg virkelig du klager.

Jeg vil tro at både jordmødre og leger har vært innom deg for å snakke med deg om fødselen, men vil bare si at du bør ta tak i dette når du er mer "deg selv" igjen. Jeg var også i sjokk etter min fødsel og tenkte jeg ikke trengte å snakke mer om det siden vi hadde gjort det på sykehuset dagen etter fødsel. Vær så snill, snakk med noen. Ikke la dette ødelegge mer enn nødvendig av barseltiden din.

Selv om alt sikkert føles forferdelig nå så har DU gjort en super innsats. Husk det. Dette var ikke din feil.

Jeg vet det ikke føles sånn nå, men kvinnekroppen er utrolig til å lege seg selv. Ta imot smertestillende og så håper jeg du slipper å ha smerter veldig lenge.


Sender deg en stooor klem og håper virkelig at du får hjelp til å sortere alle tanker og følelser rundt dette. [emoji173]️
 

Lambi`83

Forumet er livet
Septemberlykke 2015
Sommerfuglene 2017
Uff, Sadie :( Utrolig trist å høre at du sitter igjen med en sånn opplevelse...

Du har fått mange gode tips allerede og jeg vil støtte opp under det at det er lurt å skrive ned det du kommer på, ned til den minste detalj. Snakk mye med mannen din og mammaen din som var der. Snakk med alle de involverte. Og gjør alt dette her i flere og mange omganger!! Minst nå før du blir skrevet ut og en gang til om noen måneder - minst!

Må også si at det er godt å høre at du allerede er forelsket i hun lille, etter en sånn opplevelse så er det oftere at disse følelsene lar vente på seg...

Stor klem til deg!!
 

ivfbabyjuni2017

Glad i forumet
Sommerfuglene 2017
Dette var en lettelse for meg å høre! Jeg hadde en veldig god fødeopplevelse sist og da ble jeg satt i gang. Så jeg er litt motsatt; mer bekymret for hvordan det blir når det er spontant. Sist hadde jo sykehuset all kontroll. Nå må jeg kjenne etter og vurdere selv når vi skal reise inn.. hvordan opplevde du fødsel nr 2 etter en igangsatt fødsel?
Jeg følte det var helt likt jeg da... altså denne gangen gikk vannet først.. så kom d "kynnere" med jevne mellomrom før det plutselig ble litt vondere rier. Følte jeg kjente igjen hvordan alt var fra sist, men så er det 5 år siden da :p
Hadde aldri trodd jeg skulle bli en av de der vannet gikk først, og i alle fall ikke at det skulle skje 3 uker før tiden. Praktisk at vannet gikk først synes jeg siden jeg hadde styrtfødsel :)
 

ivfbabyjuni2017

Glad i forumet
Sommerfuglene 2017
Nei, så grusomt! :(
For en forferdelig opplevelse. At det går ann av denne jordmoren er jo helt utrolig :(
Huff.. får håpe du kommer deg raskt til tross for alt som har skjedd..
 
Topp