Herregud, Sadie... Jeg gråter på dine vegne. Dette var helt forferdelig å lese. I tillegg til at du var i en sårbar posisjon i utgangspunktet også. Hvordan er det mulig. Har du fått noen å snakke med i ettertid, og eventuelt fått luftet ditt eget hode til helsepersonell? Det høres jo ut som jordmoren gjorde blemme på blemme.... Jeg har ikke ord! Høres jo nesten ut som hun leker med folk for å bevise noe. Jeg vil anbefale deg, å mulig ta dette via pasienterstatning om du i tilegg nå får varige mén. Og klag! Når du får ork til det... Hvorfor lå du så lenge før du ble operert? Stakkars jente ❤❤❤ Dette var ikke hyggelig å lese..Jeg tenker å dele litt av fødselen, det endte med å bli en kjempetraumatisk opplevelse for meg. Endte opp med å ta vannet på søndag kl 18.00, jenta var ute natt til mandag 04.22, så etter at vannet ble tatt gikk det veldig fort.
Jeg ser i ettertid at det at de har utsatt prosessen i igangsettelsen hele tiden har nok ikke gjort det bedre, jeg hadde som sagt sterke nok rier fra onsdag til lørdag som ikke tok seg opp, men som gjorde at jeg ikke fikk sove. Jeg var derfor ganske utslitt når søndagen kom.
Etter at de tok vannet, var da kun 1 cm, akkurat nok til at de kom til, så fikk jeg ordentlige rier, og de kom med 1-2 mellomrom. Kl 20.00 hadde jeg 4 cm, og greide meg veldig fint gjennom riene med lystgass og badekar. Det var en rolig fin atmosfære i rommet, jeg hadde med meg min mann og min mamma, og på tross av smertene gikk det veldig greit for seg.
Fikk ny jordmor ved vaktbytte i 23.00, hadde da ca 8 cm, men av enn eller annen grunn fikk den nye jordmoren det for seg at jeg nå måtte legge inn både veneflon i tilfelle jeg måtte ha drypp fordi det kunne stopp opp, i tillegg til at jeg da MÅTTE ha epidural fordi jeg ikke kom til å håndtere smertene dra dryppet da de var så sterke. Og det var her jeg mistet kontrollen og alt ble kaotisk.
I utgangspunktet har jeg alltid sagt at keg ikke ønsker epidural, men jeg ble nå fortalt at dette ikke lengre var er valg jeg fikk ta, de forsøkte derfor å sette epidural mens de holdt meg nede. For meg oppleves dette som et massivt overgrep, de forsøkte to ganger å sette epiduralen to ganger, uten at de traff, det sier jeg jo selv når man skrur lystgassen opp til maks og holder noen fast.. Så, det ga de opp.
Så begynte jordmor med at jaja, da får ikke du sove noe. Sove?! Jeg er jo i fødsel! Kl 01.00 kom pressriene, jeg fikk beskjed om å stå i prekestolen og ikke presse. Det er jo omtrent umulig å ikke presse med pressriene! Men jeg prøvde å holde igjen alt det jeg kunne mens jeg kastet opp om og om igjen.
Fikk til slutt sette meg ned på en krakk med mannen bak meg og lov til å presse. Det som skjer er at hjerterytmen på jenta synker for hver rie. Jordmor sier jeg etter kanskje 20-30 min må på rygg i senga istedet for å presse, men det samme skjer der. Etter nesten 1,5 time tilkaller hun hjelp og da er det full bemanning på fødestuen. Det er to leger der, en barnelege, 4 nye jordmødre eller sykepleiere. "Min" jordmor blir plassert i hjørnet med ctg maskinen for å måle riene, og jeg aner gjennom kaoset at den ansvarlige legen kjefter på henne kontinuerlig mens han jobber. De beslutter å sette på sugekopp, og måler babyen med ultralyd nå. Jeg får også beskjed om hvordan jeg faktisk skal presse effektivt, jordmor har ikke informert meg om dette!! Jeg har jo aldri født før, hvordan skal jeg vite dette??
Det jeg husker er at jeg presser og presser, men at ingenting skjer, det føles som om kroppen jobber mot meg og ikke med meg, og at babyen sitter fast.
Når endelig hodet kommer ut, viser det seg at navlestrengen er surret to ganger rundt halsen og at det er derfor pulsen hennes faller ved hver rie. Legen kobler kjapt fra vakumet og setter begge hendene inn rundt skuldrene og drar henne ut. Jeg husker ikke så mye fra denne siste delen, for alt var så intenst smertefullt. Mannen min fortalte at de hadde tatt beina mine og dratt dem rett ut og tilbake to ganger, og at de dro dem fra hverandre så mye de kunne for å prøve å åpne opp enda mer. Fra legen kom inn til babyen var ute tok det ca 45 min.
Når jenta vår kom ut lå hun 2-3 sekunder helt livløs på magen, hun var helt blå og de hastet henne ut. Jeg fikk ingen info, men etter en stund tilkalte de mannen min som fikk komme opp til nyfødtinsiven. I mellomtiden lå jeg nede på føden, jeg hadde så ufattelig vondt, og lå i nøyaktig samme stilling fra kl 04.22 til kl 13.00 når jeg ble trillet inn på operasjonsbordet for å få narkose og sy. Hele lukkenuskelen og endetarnen har revnet.
Jeg sliter enda med kjempesmerter i underlivet, og ligger fremdeles innlagt på sykehuset. Den lille prinsessen vår er et fantastisk mirakel som jeg nyter hvert sekund med, men jeg sliter enda med å forstå fødselen.
Hvordan går det med datteren din, og vet du hvor lenge dere må bli?