Tusen tusen takk for så masse respons og oppmuntrende ord! For en herlig gjeng februardamene er!
Her kommer oppdateringen:
Kom inn på gynekologisk poliklinikk i går ettermiddag. Blodtrykket var fortsatt høyt; 135/95, og protein i urinen på 3+. Fikk en ultralyd med vekstestimering. Lillegutt hadde det fint, 0% vekstavvik. Legen mente jeg ikke hadde svangerskapsforgiftning ettersom jeg var i fin form (gikk 4 km hjemmefra til sykehuset), fikk beskjed om å gå hjem og tenke glade tanker, og å kontakte føden hvis formen ble dårlig/jeg fikk magesmerter eller hodepine.
Dro hjem, spiste litt og satte meg ned med ei bok. Det begynte å suse i ørene, jeg ble svimmel, og det flimret for øynene. Det strammet rundt brystet, og det ble vanskelig å puste. Følte det var litt teit å dra tilbake på sykehuset bare tre timer etter at jeg hadde dratt derfra og alt var fint, men dro for sikkerhets skyld. Gikk bare rett inn på vaktrommet på føden, resepsjonisten sa at det var greit.
Fikk beskjed om å avlevere urinprøve, og så fikk jeg ligge på en benk på et undersøkelsesrom. Var masse folk innom, ei tok blodtrykket (det var skyhøyt, 150/100), ei tok blodprøver, ei kjente på magen min, og til slutt kom overlegen for å se på blodforsyningen til livmora på ultralyd. Hun gjorde også en ny vekstestimering, med samme resultat.
Grunnen til at de sjekket blodforsyningen til livmora, var at svangerskapsforgiftning starter i morkaka. Men alt så fint ut der, og den lille var riktig så sprelsk, så ingen grunn til bekymring. Etter hvert tikket også prøveresultatene inn. Jeg hadde fine blodverdier, og på magisk vis var proteininnholdet i urinen gått ned i løpet av noen timer, så nå var det bare spor av protein og blod å se. Både lever og nyrer hadde det altså bra. Overlegen mistenkte urinveisinfeksjon, så urinen blir sendt til dyrking. Hun sa også at jeg måtte få kontroll på blodtrykket mitt, og at det kunne bli aktuelt å begynne på medisin.
Var inne igjen til kontroll i dag; urinprøven var helt fin, ikke spor av noe galt, og blodtrykket hadde sunket til 135/90, noe som er helt akseptabelt. Skal kontrollere det igjen på fredag. Eneste "resepten" jeg fikk var å ta livet med ro og gjøre hyggelige ting hver dag.
Da jeg kom hjem, lå det et trusselbrev fra NAV i postkassa, der de varsler om at de vil kutte sykepengene mine hvis jeg ikke går ut i jobb igjen eller dokumenterer at jeg ikke kan jobbe. Så mye for glade tanker, haha. De vet jammen hvordan de kan ødelegge en ellers fantastisk dag.
Uansett, for å oppsummere det hele: Jeg har ikke svangerskapsforgiftning! Jeg er ikke alvorlig syk! Skremmende symptomer til tross, det ser ut som andre, mer harmløse ting ligger bak. Lillegutt har det fint, og min eneste oppgave nå er å passe på at jeg også har det fint. En del av det er å kutte ned på bekymringene.
men første kontroll var 80 og nå 82 så det er det vell normalt da.. så lenge det ikke blir over 90 ? er jo bare 21 så kan ikke skjønne hvorfor det skal være sånn 
blodtrykket kan lure deg noen ganger og, det stiger om man er stressa, redd, nettopp vært i aktivitet etc. Så noen ganger kan det være falskt høyt