Sutretråd! Flere hormonbomber?

Mortilprins

Mortilprins

Elsker forumet
Er for tiden så hormonell og grinete at jeg nesten blir sliten av det. Vi har besøk av søskenbarnet til typen som snart har vært her i en uke og de første dagene var det koselig, men nå merker jeg at jeg ikke takler en ukesbesøk. Har isolert meg inne på rommet i senga siden igår for har lite lyst å være blant andre folk, spesielt siden alt de gjør er å spille hele dagen. Ligger bare her, er deprimert, og vil reise hjem til familien min nordpå ;/ kjenner absolutt ingen her jeg bor så har aldri noe å finne på om dagene og det blir fort ensomt. Tåler ingenting om dagene og er så lei. Har vært smålig hormonell gjennom hele svangerskapet, men den siste tiden har vært ekstrem. Flere som er sånn nå?:p
 
Last edited:
Hvis det er noe trøst, så har jeg et øke behov for å være alene, eller bare oss nærmeste i familien i det siste. Orker ikke å være vertinne, klarer liksom ikke å konsentere meg om så mye annet enn fødsel, baby og hjemmet... Og er kommer nok av at jeg er kjempe sliten og energinivået er på null...
Vi får trøste oss selv med at dette kommer til å gå over snart, forhåpentligvis :P
 
Jeg har også ett ekstremt behov for å være alene. Blir supersur når vi får besøk, kan bare ikke for det! Jeg klarer fint å være sammen med mine foreldre, men hans foreldre takler jeg ikke at kommer på uinvitert besøk noe mer. Noe som dessverre skjer 4 dager i uka!! Ork!
 
Lambi`83 skrev:
Hvis det er noe trøst, så har jeg et øke behov for å være alene, eller bare oss nærmeste i familien i det siste. Orker ikke å være vertinne, klarer liksom ikke å konsentere meg om så mye annet enn fødsel, baby og hjemmet... Og er kommer nok av at jeg er kjempe sliten og energinivået er på null...
Vi får trøste oss selv med at dette kommer til å gå over snart, forhåpentligvis :P
Klikk for å utvide …

Føler alt er galt for tiden, spesielt med meg for har ikke lyst til å være med noen eller gjøre noe som helst. Føler på èn måte at jeg vil hjem til familien, men vil ikke det liksom. Annet enn det så er fokuset her også stortsett på fødsel og baby. Samtidig har jeg fått masse energi den siste uka og er mye rastløs! :p
 
Last edited:
Åååh, jeg kjenner meg igjen.. Har vært grinete de siste dagene fordi samboeren ikke har villet ha sex. Det pleier å være omvendt :p og på toppen av det hele skulle jeg finne frem fotbadet i dag, men aner ikke hvor det er. Prøvde å spørre samboeren, men han visste ikke. Han visste ikke en gang om vi har kastet det. Hvor vanskelig er det å huske egentlig?? Vi flyttet inn for 2 Mnd siden og den første uka sto det på gulvet i gangen! Han har ryddet det bort eller kastet det, og man burde faktisk vite om man har kastet noe sånt.. Typisk han å svare "jeg vet ikke" idiot.. Så de siste kveldene har jeg egentlig bare oppholdt meg på soverommet på kveldstid, har ikke orket å se på han en gang :p
 
Septembermamma91 skrev:
Jeg har også ett ekstremt behov for å være alene. Blir supersur når vi får besøk, kan bare ikke for det! Jeg klarer fint å være sammen med mine foreldre, men hans foreldre takler jeg ikke at kommer på uinvitert besøk noe mer. Noe som dessverre skjer 4 dager i uka!! Ork!
Klikk for å utvide …

Føler den litt...irriterer meg over faren og stemora til typen for tiden! Bare at her har vi ikke hatt besøk av foreldre på leeenge. Fikk besøk av stemora og faren til typen i slutten av juni og da hadde de med seg en svær sekk med babyklær, babygym, babymatte og både det ene og andre. Så skal de igjen komme med vippestol, flere sekker med babyklær og litt forskjellig når lillegutt er født. Kjenner at det irriterer meg kraftig siden jeg føler de ikke lar mine foreldre eller meg selv bidra med noe som helst fordi de har masse babyting hjemme hos seg som de vil bli kvitt og da kommer de bare med alt til oss!!

Vil jo kjøpe litt klær selv for mye av klærne de har gitt oss har flekker som ikke går bort og er slitt. I tillegg når de skal komme med en haug klær så aner ikke jeg hvordan vi skal få plass til alt. Mammaen min vil kjøpe babybjørn vippestol og det er jo den jeg vil ha, men så har plutselig svigerforeldre funnet ut at de skal gi oss vippestol ..
 
ALN89 skrev:
Åååh, jeg kjenner meg igjen.. Har vært grinete de siste dagene fordi samboeren ikke har villet ha sex. Det pleier å være omvendt :p og på toppen av det hele skulle jeg finne frem fotbadet i dag, men aner ikke hvor det er. Prøvde å spørre samboeren, men han visste ikke. Han visste ikke en gang om vi har kastet det. Hvor vanskelig er det å huske egentlig?? Vi flyttet inn for 2 Mnd siden og den første uka sto det på gulvet i gangen! Han har ryddet det bort eller kastet det, og man burde faktisk vite om man har kastet noe sånt.. Typisk han å svare "jeg vet ikke" idiot.. Så de siste kveldene har jeg egentlig bare oppholdt meg på soverommet på kveldstid, har ikke orket å se på han en gang :p
Klikk for å utvide …

Bah, slitsomt med surrete mannfolk ja!:p her har jeg vært grinete på typen siden tidlig imårrest. Hørte igår kveld når jeg lå på rommet søskenbarnet hannes si "åh, nugatti er godt på brød!" Så svarte typen "jaa, men tror ikke du kan spise den siden den er dama sin", likevel når jeg sto opp og skulle ta meg en brødskive med nugatti på la jeg merke til at det var en ny boks. Så jeg spurte typen om hvorfor de hadde kjøpt ny boks, så svarte han at det var fordi den andre var nesten helt tom. Så spurte jeg om de hadde tømt den forrige boksen og da sa han at "jaa, men vi har jo kjøpt ny?" Kjente jeg ble driitforbanna!

Av personlige årsaker har jeg blitt ekstra opptatt av at andre skal spørre meg først før de tar det som er mitt. Så når jeg selv hørte igår at han var usikker på om søskenbarnet fikk lov, men likevel lot han tømme den så ble jeg så sur at jeg gikk gråtende innpå rommet og har vært her siden. Er så lei av at ingen respekterer mitt behov for bekreftelse før de tar fra meg! Og siden han var usikker så kunne kan gjerne spurt meg. Idiot...
 
septembermami skrev:
Føler alt er galt for tiden, spesielt med meg for har ikke lyst til å være med noen eller gjøre noe som helst. Føler på èn måte at jeg vil hjem til familien, men vil ikke det liksom. Annet enn det så er fokuset her også stortsett på fødsel og baby. Samtidig har jeg fått masse energi den siste uka og er mye rastløs! :p
Klikk for å utvide …

Kan kjenne meg igjen når det gjelder rastløsheten! Men så fort jeg setter igang med noe så blir jeg jo helt utslitt etter kort tid! Hodet og kroppen vil veldig mye mer enn hva jeg faktisk har energi til...

Vit at tankene og følelsene dine ikke er ukjent!!
 
Har nok kortere lunte ja, og blir ganske fort opprørt og lei meg. Vi har hatt et par uker med dårlig stemning bla. fordi han er så sliten etter jobb, og jeg har følt meg veldig alene med alt. Og jeg satt om kvelden og tenkte alvorlig talt at dette kom ikke til å holde, vi hadde ingenting sammen, og at dette er en kjempefeil! Dagen etter skværet vi opp og alt er glemt, klart vi skal bli foreldre og elsker hverandre over alt ;-) Vil vel si at hormonene herjer en del ja.. Huff :-P
 
Trodde det bare var jeg som tenkte sånn og følte meg forferdelig for det, men er nok hormonene som herjer ja...
 
off ja, føler jeg har lett for å begynne å grine for alt for tiden, spesielt siste uka... skal bare en liten skuffelse til så kommer masse vonde tanker og tårene.... og så får jeg dårlig samvittghet ovenfor min kjære etterpå og skjønner ikke hvorfor jeg overreagerer sånn :sorry: :rolleyes: Men heldigvis har min kjære vært veldig forståelsesfull, og heller kommet å gitt meg en klem istede for å krangle og bli sur!:angelic:
 
Oh yeah:p Hils på å klikke forrige helg da svigermor var på uventa besøk før vi hadde spist frokost! Og vi ventet gjester på formiddagen, allikevel ble hun der. Akkurat nå er jeg sur på samboer fordi han reiste bort på kick-off med jobben i helga, noe som i grunn bare er en to-dagers fylletur. Til tross for at jeg ikke ville at han skulle dra:( Er i uke 36, selv om jeg ikke tror det blir å skje noe, så ville jeg uansett ikke tatt sjansen. Syns han kunne tatt hensyn:( Ikke noe morsomt å sitte hjemme som en flodhest, mens han er ute og drikker. (Omringet av pene tynne jenter innbiller jeg meg:P)
 
septembermami skrev:
Bah, slitsomt med surrete mannfolk ja!:p her har jeg vært grinete på typen siden tidlig imårrest. Hørte igår kveld når jeg lå på rommet søskenbarnet hannes si "åh, nugatti er godt på brød!" Så svarte typen "jaa, men tror ikke du kan spise den siden den er dama sin", likevel når jeg sto opp og skulle ta meg en brødskive med nugatti på la jeg merke til at det var en ny boks. Så jeg spurte typen om hvorfor de hadde kjøpt ny boks, så svarte han at det var fordi den andre var nesten helt tom. Så spurte jeg om de hadde tømt den forrige boksen og da sa han at "jaa, men vi har jo kjøpt ny?" Kjente jeg ble driitforbanna!

Av personlige årsaker har jeg blitt ekstra opptatt av at andre skal spørre meg først før de tar det som er mitt. Så når jeg selv hørte igår at han var usikker på om søskenbarnet fikk lov, men likevel lot han tømme den så ble jeg så sur at jeg gikk gråtende innpå rommet og har vært her siden. Er så lei av at ingen respekterer mitt behov for bekreftelse før de tar fra meg! Og siden han var usikker så kunne kan gjerne spurt meg. Idiot...
Klikk for å utvide …
Usj... Høres sikkert rart ut for de fleste mtp en nugattiboks, men her kjenner samboeren din deg og vet hvordan du vil ha det. Da syns jeg det er teit å ikke respektere deg. Det hadde holdt med et lite spørsmål :/
 
Syter bare over varmen. Sover utrolig dårlig om nettene, og vanskelig å puste når det er så klamt.
 
ALN89 skrev:
Usj... Høres sikkert rart ut for de fleste mtp en nugattiboks, men her kjenner samboeren din deg og vet hvordan du vil ha det. Da syns jeg det er teit å ikke respektere deg. Det hadde holdt med et lite spørsmål :/
Klikk for å utvide …

Hehjaa, er nå ikke det faktum at de tok uten lov da som er det verste, men det at han vet grunnen til hvorfor jeg har et så stort behov for at folk spør før de tar liksom og likevel gjør han som han selv vil med det som da er mitt..menmen hormonene spiller nok også litt inn der :l
 
Lambi`83 skrev:
Hvis det er noe trøst, så har jeg et øke behov for å være alene, eller bare oss nærmeste i familien i det siste. Orker ikke å være vertinne, klarer liksom ikke å konsentere meg om så mye annet enn fødsel, baby og hjemmet... Og er kommer nok av at jeg er kjempe sliten og energinivået er på null...
Vi får trøste oss selv med at dette kommer til å gå over snart, forhåpentligvis :p
Klikk for å utvide …
Samme her, synes nesten alt av sosial omgang er slitsomt nå. Vi var sammen med svogeren min en uke i sommer, og jeg holdt på å gå av skaftet allerede da - nå tror jeg nok ikke det hadde gått! Hadde klikket på noe dag to, sikkert.

Eeelsker alenetiden min :) Og det er jo fint jeg kan sette pris på den, for nå blir den vel snart borte for en lang stund :P
 
Jeg er virkelig ikke lett å ha med å gjøre om dagen. Besøk? Nei vet du hva, det er totalt uaktuelt nå før lillemann kommer!

Minste lille ting irriterer meg. Samboern skjønner ingenting, men det er ikke så rart når jeg kan klikke i vinkel fordi han har satt et glass feil på bordet. Humøret mitt svinger veldig. Jeg går gjennom glede, sinne, tristhet, depresjon, lykke flere ganger om dagen, gjerne samtidig! Men kanskje ikke så rart når jeg ikke sover mer enn maks 3 timer i døgnet om dagen...

Og jeg klager over hvor lei jeg er av å være gravid også. Er 37+6. Nå vil jeg bare bli ferdig, og bli kvitt alle plagene!
 
Føler med dere, jenter!! Jeg føler jeg ikke blir møtt med noe sympati av samboer. Etter å ha vært på en middag hos ei venninne, noe jeg er veldig sjeldent, kom jeg hjem til bomba kjøkken, med tallerkener og glass overalt og matrester stående på komfyren og nyvaska klær som fremdeles ikke er bært opp selv etter 4 dager. Og da kom jeg hjem med bæreposer, trøtt og sliten med bekkenløsning. Jeg hadde tidligere på dagen vært med sønnen min på en playdate i 4 timer, og bare det var utmattende.
Så når jeg kommer inn døra så forventer samboer at jeg lager Taco siden han er sååå sulten. Og mens jeg lager Taco, tar jeg oppvaska og rydder benkene, kaster (hans!) matrester, ispapir, kaffekapsler, og kjekspapir i søpla som ligger en meter bort. Legger vekk klær til han og guttungen. Så spiser vi maten, og når han er ferdig presterer han å sette fra seg tallerken og glass på benken og bare snur seg og går. Og når jeg påpeker at han kan da for pokker sette det inn I oppvaskmaskin etter seg, får jeg slengt tilbake at "jeg kan da se å gjøre noe her hjemme" jeg også!! Holdt på å klikke! Han hadde stått på og bygget ute på et anneks vi skal ha, ja, men hvem tvinger han til å holde på konstant hele dagen? Kan han sjøl som bestemmer det. Jeg vil heller han kutter ned byggetiden og heller setter inn den fordømte oppvaska så jeg skal slippe....argh!!!
Og selvsagt ble det jeg som måtte rydde bort etter maten, få hunden til å tisse, gi hunden mat og nytt vann, ta med guttungen opp og ta kveldstellet med han, for at samboer skulle skynde seg i senga for å ta meg igjen på en episode av en serie vi ser på sammen. Og når jeg endelig legger meg, så forventer han å bli strøket og kost på ryggen som den største selvfølge, fordi "han er så sliten og har vondt i ryggen". Hva med meg daaaa???
Akkurat som han ikke skjønner at jeg er jævlig sliten, hormonell, har vondt her og der, er skikkelig ukomfortabel hele tiden, og vil helst kunne slappe av....
Svigerfar skjønner heller tydeligvis ikke det heller, for han presterte å bli litt sur når jeg sa jeg ikke orka å øvelseskjøre med dattera hans. Hallo?? Jeg er 36+2!!! Gjør det sjøl!!

Dette ble mye syting, men akkurat gårsdagen var noe skikkelig dritt :P er ikke alle dager samboer er like dust, men den dagen tok kaka...
 
Først en sønn skrev:
Føler med dere, jenter!! Jeg føler jeg ikke blir møtt med noe sympati av samboer. Etter å ha vært på en middag hos ei venninne, noe jeg er veldig sjeldent, kom jeg hjem til bomba kjøkken, med tallerkener og glass overalt og matrester stående på komfyren og nyvaska klær som fremdeles ikke er bært opp selv etter 4 dager. Og da kom jeg hjem med bæreposer, trøtt og sliten med bekkenløsning. Jeg hadde tidligere på dagen vært med sønnen min på en playdate i 4 timer, og bare det var utmattende.
Så når jeg kommer inn døra så forventer samboer at jeg lager Taco siden han er sååå sulten. Og mens jeg lager Taco, tar jeg oppvaska og rydder benkene, kaster (hans!) matrester, ispapir, kaffekapsler, og kjekspapir i søpla som ligger en meter bort. Legger vekk klær til han og guttungen. Så spiser vi maten, og når han er ferdig presterer han å sette fra seg tallerken og glass på benken og bare snur seg og går. Og når jeg påpeker at han kan da for pokker sette det inn I oppvaskmaskin etter seg, får jeg slengt tilbake at "jeg kan da se å gjøre noe her hjemme" jeg også!! Holdt på å klikke! Han hadde stått på og bygget ute på et anneks vi skal ha, ja, men hvem tvinger han til å holde på konstant hele dagen? Kan han sjøl som bestemmer det. Jeg vil heller han kutter ned byggetiden og heller setter inn den fordømte oppvaska så jeg skal slippe....argh!!!
Og selvsagt ble det jeg som måtte rydde bort etter maten, få hunden til å tisse, gi hunden mat og nytt vann, ta med guttungen opp og ta kveldstellet med han, for at samboer skulle skynde seg i senga for å ta meg igjen på en episode av en serie vi ser på sammen. Og når jeg endelig legger meg, så forventer han å bli strøket og kost på ryggen som den største selvfølge, fordi "han er så sliten og har vondt i ryggen". Hva med meg daaaa???
Akkurat som han ikke skjønner at jeg er jævlig sliten, hormonell, har vondt her og der, er skikkelig ukomfortabel hele tiden, og vil helst kunne slappe av....
Svigerfar skjønner heller tydeligvis ikke det heller, for han presterte å bli litt sur når jeg sa jeg ikke orka å øvelseskjøre med dattera hans. Hallo?? Jeg er 36+2!!! Gjør det sjøl!!

Dette ble mye syting, men akkurat gårsdagen var noe skikkelig dritt :p er ikke alle dager samboer er like dust, men den dagen tok kaka...
Klikk for å utvide …

For å si det sånn, hadde min samboer oppført seg som din gjorde nå på slutten hadde jeg muligens kastet oppvasken etter han og bedt han pent om å holde seg langt unna meg og sendt han ned i kjelleren for å sove der de nærmeste dagene.
Du skal ha for tålmodigheten din!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp