Styrtfødsel med tidligere barn?

1t og 50 min fra 3 cm til hun var ute. Lå alene på et venterom i en og en halv time, prøvde å si at jeg hadde lovlig vondt, men ble ikke hørt. Når jeg endelig fikk maset meg til at de skulle sjekke ble vi flyttet til fødestuen i en rasende fart, hun var ute 20 min senere..
Kjenner at jeg gruer meg til denne fødselen, det var noe med følelsen av å være alene og ikke blir trodd som ikke var god. Håper det går saktere denne gangen:)
Fælt når man ikke blir trodd ja..
 
Jeg har egentlig hatt 3 raske fødsler, men det som går igjen at de blir raskere og raskere for hvert barn. Nr 1 kom ut på 4 pressrier. Nr 2 kom på 3 pressrier. Når vi skulle få nr 3 så tenkte vi at det skulle gå fort. Men det gikk egentlig litt for fort. Fra 3 cm åpning til babyen var ute tok det 30 min... Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til denne fødselen. Har virkelig ikke lyst til å føde hjemme eller i ambulansen.
Det er denne tendensen jeg også frykter...
 
Tulla vår kom, til alles overraskelse, spontant etter slimpropp/vannavgang 37+0. Ingen forventet dette da jeg var førstegangs.

Vi ble sendt hjem etter at vi dro inn pga vannavgang 36+6 da Rikshospitalet mente vannavgang ikke var tilfellet.
Fortsatte å lekke gjennom natten og ringte tilbake på morgenen. Fikk da beskjed om å komme i retur og ble heldigvis lagt inn. Var jo infeksjonsfare også.

Fryktelig å ikke bli trodd/tatt på alvor over noe så innlysende som fostervann. Slimproppen gikk forøvrig 30 min før vannet meldte sin ankomst.

Det ble en såkalt styrtfødsel hvor det hele tok litt over tre timer fra første ri til hun var ute. Første ri kom ca. 24 timer etter vannavgang. En fryktelig intens og litt skremmende opplevelse. Jeg fikk ikke pause mellom riene og de var fryktelig smertefulle fra starten. Her ble jeg heller ikke trodd. Virket som de mente jeg var "pysete" etc.
Selv vet jeg at jeg tåler smerte godt (tåler derimot IKKE kvalme!!) så jeg skjønte ikke hvordan dette kunne være små startrier som de fleste pratet om.

De undersøkte meg etter noen få rier og jeg hadde da ingen åpning. Etter 40 min insisterte jeg på ny undersøkelse og da var det full åpning. Plutselig ble det en ny tone hos jordmor og fart i sakene. Ble endelig tatt på alvor, gitt.

Denne erfaringen gjør at jeg frykter neste fødsel. Fryktet ikke forrige da jeg ikke er redd smerte. Nå frykter jeg alt rundt. Vil vi rekke å få barnevakt til lillemor? Vil vi rekke sykehuset? Vil jeg måtte føde alene? Vil vi bli tatt på alvor? Hvor fort vil denne fødselen gå? Osv osv..

Skal føde på AHUS denne gangen da vi har flyttet siden tuppa ble født for åtte mnd siden.

Uff, så utrolig kjipt å ikke bli trodd. Jeg ble ikke trodd over telefon, men det var vel like mye det at jeg ikke trodde meg selv, egentlig. Jeg skjønte ikke at fødselen gikk fort før jordmoren sa at nå er barnet snart ute. Men jeg hadde en veldig god opplevelse på Ahus når vi først kom dit. Krysser fingrene for at vi begge to opplever det samme denne gangen
 
Uff, så utrolig kjipt å ikke bli trodd. Jeg ble ikke trodd over telefon, men det var vel like mye det at jeg ikke trodde meg selv, egentlig. Jeg skjønte ikke at fødselen gikk fort før jordmoren sa at nå er barnet snart ute. Men jeg hadde en veldig god opplevelse på Ahus når vi først kom dit. Krysser fingrene for at vi begge to opplever det samme denne gangen
Jeg krysser alt jeg har for oss! ❤
Når har du termin?
 
Det er derfor jeg tenker på å føde hjemme. Prøver å forberede meg mentalt at det kan være det som skjer.
Mannen er på jobb offshore en uke før og en etter termindato. Så evt må jeg kjøre meg selv til sykehuset med rier. Og skaffe barnevakt til ungene.
Jeg tenker litt på om å få komme på samtale, og forklare min bekymring.
 
Jeg kommer til å prate mye med jordmor om dette og evt be om å komme på samtale på sykehuset.
Var det jeg brukte alle mine samtaler med jordmor til. Snakket gjennom forskjellige scenarier og hva jeg kunne gjøre hvis de skjedde.
 
Jeg følte virkelig jeg hadde styrtfødsel:hilarious: jordmor sa at det var som en styrtfødsel siden jeg var førstegangs. Var 3 timer og 54 minutter:joyful: virket som en gigalang rie:nailbiting:

Det var akkurat sånn min første fødsel føltes, også, som én lang rie! Men jeg tror likevel jeg heller ville valgt det, enn å spre det hele ut over si 12 timer.
 
Det var akkurat sånn min første fødsel føltes, også, som én lang rie! Men jeg tror likevel jeg heller ville valgt det, enn å spre det hele ut over si 12 timer.
Har jo bare testet ut det ene valget :hilarious: men jeg hadde sett på TV at man fikk pauser mellom riene og fikk hentet seg inn litt... liksom:laughing021
 
Å hente seg inn er noe de bare innbiller seg at skjer. Jeg har ikke hatt noe mellomrom i mellom riene.
 
Back
Topp