Jeg vet ikke planene videre. Det eneste jeg vet er at akkurat i ventetiden frem til svar foreligger så ønsker ikke samboer til pappa at han sitter noe særlig alene.Håper det går bra med faren din!
Dere får tenke på og snakke sammen om veien videre, og da tenker jeg at det bør involvere hvertfall søsteren din og deg. Planlegg når dere skal besøke hva for en hel måned fremover. Må dere dra dit hver dag? Jeg skjønner at man gjerne vil dra ofte når han er syk og kanskje snart skal dø, men det må være en balanse i det også. Og hva ønsker egentlig faren din? Det er jo også viktig Må det være mange dager i uka eller kan man heller planlegge å være litt lenger fra fredag til søndag for eksempel?
Du trenger ikke svare på de spørsmålene og kanskje har dere ikke noe svar enda heller, men det viktigste når man ikke kjenner seg hørt er at man snakker sammen om forventninger. Det må du snakke med søsteren din om og samboeren din. Begge to har tenkt ut ting på forhånd, og IKKE sagt noe til deg de har klare forventinger om når du skal besøke far og når det skal jobbes i huset, og uten å si noe om hva de forventer så vil de til og med at du skal si ja hver gang - og ikke bli sur eller stille spørsmål.
Det går ikke i lengden, det, og er heller ikke helt rettferdig overfor deg
Men det kan lett unngås om du lager en langsiktig plan med søsteren din og med samboeren din. Du vet hva du kan spørre svigers om og hvor grensen går. Det vet ikke søsteren din, men hun må respektere at du ikka har mulighet hele tiden.
SEnder deg en klem <3 sykemelding fra jobb en ukes tid høres heller ikke helt dumt ut før du går på en skikkelig smell.
Da vi var der her om dagen så snakker han ikke så mye om disse tingene, sier heller ikke fra at han er sliten selv om jeg så det. Men da samboeren hans kom hjem fra jobb, da så jeg noe nytt i ansiktet hans. Han vil nok skjule mest mulig for oss barna, men med henne er han dønn ærlig. Jeg er så takknemlig for henne jeg tror at når det er hun som sier det, så stemmer det at han ikke liker å være alene med tankene disse dagene. Han sier ikke noe om det til meg, men ganske sikker på at det er fordi han ikke vil legge så mye over på meg (vi er ikke en veldig følelsesfamilie hvis jeg kan si det slik, vi alle er veldig private og det er tøft når slike ting oppstår).
Svaret kommer imorgen tidlig, hadde pappa fått beskjed om. Jeg skal på kveldsvakt imorgen. Men skulle det komme dårlige nyheter, så vet jeg ikke om jeg kan. Jobben er en god distraksjon for min del, men til en viss grense.
Jeg skal ta meg en god prat med både samboer og søsteren min etter resultatet foreligger. Jeg forbereder meg mentalt på dårlige nyheter, men går jo selvfølgelig med et håp