Stresset?

[AnneS]

I det siste har det blitt vel mye.
Vi har jo kjøpt hus som vi pusser opp. Jeg jobber 75% i hjemmetjenesten og situasjonen er kaotisk, med snakk om 10-11 besøk før pause og det samme etter på kveldsvakt. På lørdag kom jeg inn på kontoret 18.40 og stimte videre 18.50. Slik har forøvrig alle vakter vært i det siste, både dager og kvelder.

Jeg er fysisk sliten, men føler meg også psykisk sliten da jeg har dette med pappa i bakhodet heeele dagen. Nå venter vi på resultatet fra ct igår for å se hvor alvorlig det er ifht evnt spredning.

Nå kom attpåtil søsteren min og "krever" at jeg skal reise opp og være hos pappa da og da, f.eks da imorgen ettermiddag. Samboer jobber hele dagen, jeg er alene med ungene og pappa har ikke energi til at de skal være der så lenge.
Jeg vil selvfølgelig stille opp for pappa, men det er ikke så lett for meg å slippe alt jeg har i hendene uten at det går ut over noe... Samboer er forståelsesfull, men samtidig synes han det er dumt at min søster dirigerer alt om når både jeg og hun skal være der. Han forstår at jeg kanskje ikke kan/orker å bidra med så veldig mye i huset akkurat for øyeblikket, men samtidig kan ikke han bare stoppe alt der borte da vi har forskjellige folk som jobber utvendig på det.

Vi prøver altså da å kombinere hans fulle turnusstilling, min 75% turnusstilling, to små barn, hus som er under renovering, gamlehuset som skal holdes ved like med vask/klesvask osv og da dette med pappa.

Jeg går med skuldrene opp under ørene konstant og har en intens indre uro som jeg ikke blir kvitt! Jeg biter ekstremt på fingrene for tiden (en uvane jeg lenge har prøvd å bli kvitt), jeg går med vondt i hodet, gråter i bilen når jeg kjører alene og jeg har begynt å røyke igjen...

Oi, ble en hel avhandling, dette. Men ja, stresser med mye for tida.

 

[Miss_30]

Jeg synes det ser ut som du kommer til å gå på en smell snart. Kanskje en samtale med legen din hadde vært lurt? Kanskje en sykmelding til ting roer seg litt. Jeg kjenner meg godt igjen i jobbsituasjonen din. Vi får bare fler og fler brukere, men mangler nok folk til å jobbe. Merka det i dag da jeg ringte og meldte ifra om sykdom. Sjefen ble sur

 

[AnneS]

Jeg synes det ser ut som du kommer til å gå på en smell snart. Kanskje en samtale med legen din hadde vært lurt? Kanskje en sykmelding til ting roer seg litt. Jeg kjenner meg godt igjen i jobbsituasjonen din. Vi får bare fler og fler brukere, men mangler nok folk til å jobbe. Merka det i dag da jeg ringte og meldte ifra om sykdom. Sjefen ble sur

Ja, har lurt på om jeg skal ta en tlf og få snakket med henne. Men idag hadde jeg ikke sjanse til å ringe da jeg var på jobb

Samtidig har jobben vært en veldig god distraksjon nå disse dagene der vi bare venter på å få svar ifht pappa.

Leste det at sjefen din ble sur, det er jo så unødvendig. Kjipt nok fra før å måtte ringe seg inn syk

Jeg skal innrømme at jeg er redd for å gå på en smell. Prøver å ta meg i det at jeg får senket skuldrene når jeg kommer på det..

 

[Miss_30]

Ja, har lurt på om jeg skal ta en tlf og få snakket med henne. Men idag hadde jeg ikke sjanse til å ringe da jeg var på jobb

Samtidig har jobben vært en veldig god distraksjon nå disse dagene der vi bare venter på å få svar ifht pappa.

Leste det at sjefen din ble sur, det er jo så unødvendig. Kjipt nok fra før å måtte ringe seg inn syk

Jeg skal innrømme at jeg er redd for å gå på en smell. Prøver å ta meg i det at jeg får senket skuldrene når jeg kommer på det..

Jeg sliter allerede med å ringe, så det var unødvendig å bli sur for noe som vi faktisk må ta på alvor. Hun mente jeg ikke hørtes syk ut...

Bor du langt unna pappaen din? Jeg har en kollega med en syk pappa og hen ble sykmeldt. Det ble for mye rett og slett.

 

[Kengu]

Kanskje oppussing bare må være nå , for min del var tid med pappa ekstremt viktig da han ble syk, så alt annet ble satt på vent å det er jeg veldig glad for ettersom det gikk så fort som det gjorde.

 

[Augustinaen]

Åå, kanskje en telefon til legen hadde vært lurt ja.. mange indikasjoner her på at du holder på å gå på en smell
Har ikke fått med meg at faren din er syk, håper det er mulig å få under kontroll

 

[Stolt mamma]

Er enig med de andre her om at en tur til legen nok kan være en god ide. Så er jeg også enig i det kengu skriver om at kanskje oppussing ikke er det viktigste akkurat nå. Sender deg en stor klem

 

[Ugla95]

Jeg føler med deg, og mitt råd er å finne ut hva som kan vente og prioriter det bort en stund. Pappaen din kan ikke vente og ungene krever deg selvfølgelig, men kan du sykemelde deg fra jobb en liten stund? Er det noe på huset dere kan utsette? Kanskje kjenner du noen som kan komme hjem å hjelpe litt til, med klesvask og diverse husarbeid? Går du på en smell vil du kanskje ikke ha overskudd til noe som forventes av deg i det hele tatt, prøv å se hva som kan vente og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv

 

[AnneS]

Jeg sliter allerede med å ringe, så det var unødvendig å bli sur for noe som vi faktisk må ta på alvor. Hun mente jeg ikke hørtes syk ut...

Bor du langt unna pappaen din? Jeg har en kollega med en syk pappa og hen ble sykmeldt. Det ble for mye rett og slett.

Bor 30-40min unna, så er ikke alltid å bare ta en svipptur innom

 

[AnneS]

Jeg tenker selvfølgelig at pappa er viktigst nå, men det er det å følge opp forventningene til alle rundt en. Søsteren min forventer at jeg slipper alt jeg har og kommer løpende. Samboer forventer at han av og til kan jobbe litt på huset, at jeg må sette foten ned og faktisk kunne bestemme litt hvilke daget det også passer for min del å gå fra for å besøke pappa (at ikke søsteren min bestemmer alt).

Hun bestemte at hun gikk opp igår og jeg skal opp idag. Ungene kunne jeg jo bare ordne barnevakt til, det kunne vel ikke være noe problem

Forhåpentligvis får vi svar på ct ila dagen idag. Jeg frykter selvfølgelig dårlige nyheter, men samtidig... Den perioden med å ikke vite noe er vond. Jeg tror jeg har sovet nesten 10t i strekk inatt

 

[Greenmom]

Jeg tenker selvfølgelig at pappa er viktigst nå, men det er det å følge opp forventningene til alle rundt en. Søsteren min forventer at jeg slipper alt jeg har og kommer løpende. Samboer forventer at han av og til kan jobbe litt på huset, at jeg må sette foten ned og faktisk kunne bestemme litt hvilke daget det også passer for min del å gå fra for å besøke pappa (at ikke søsteren min bestemmer alt).

Hun bestemte at hun gikk opp igår og jeg skal opp idag. Ungene kunne jeg jo bare ordne barnevakt til, det kunne vel ikke være noe problem

Forhåpentligvis får vi svar på ct ila dagen idag. Jeg frykter selvfølgelig dårlige nyheter, men samtidig... Den perioden med å ikke vite noe er vond. Jeg tror jeg har sovet nesten 10t i strekk inatt

Har søsteren din egen familie? Jeg synes i grunn det høres fint ut at dere deler på det?

Jeg må si som de andre her, jeg ville prioritert egen familie og far nå. så får hus og oppussingen være som så. Jobb må man jo, så lenge man ikke faktisk er syk så synes jeg man ikke bør ordne seg sykemelding. Da må man heller forsøke å ordne opp i det man kan på hjemmefronten.

 

[Maddieh]

Jeg tenker selvfølgelig at pappa er viktigst nå, men det er det å følge opp forventningene til alle rundt en. Søsteren min forventer at jeg slipper alt jeg har og kommer løpende. Samboer forventer at han av og til kan jobbe litt på huset, at jeg må sette foten ned og faktisk kunne bestemme litt hvilke daget det også passer for min del å gå fra for å besøke pappa (at ikke søsteren min bestemmer alt).

Hun bestemte at hun gikk opp igår og jeg skal opp idag. Ungene kunne jeg jo bare ordne barnevakt til, det kunne vel ikke være noe problem

Forhåpentligvis får vi svar på ct ila dagen idag. Jeg frykter selvfølgelig dårlige nyheter, men samtidig... Den perioden med å ikke vite noe er vond. Jeg tror jeg har sovet nesten 10t i strekk inatt

Krysser fingrene for dere.

 

[AnneS]

Har søsteren din egen familie? Jeg synes i grunn det høres fint ut at dere deler på det?

Jeg må si som de andre her, jeg ville prioritert egen familie og far nå. så får hus og oppussingen være som så. Jobb må man jo, så lenge man ikke faktisk er syk så synes jeg man ikke bør ordne seg sykemelding. Da må man heller forsøke å ordne opp i det man kan på hjemmefronten.

Vi kan liksom ikke bare avbestille de firmaene vi har leid inn og som har begynt jobben der borte. Samboer må uansett være noe tilgjengelig.

Jeg vil selvfølgelig stille opp for pappa, det er ikke problemet. Men min søster har kun jobb dagtid + større barn (12, 10 og 5,5. Dvs at mamma med ms kan passe minstemann der i tillegg til at hun har sine svigers rett borti veien). Mamma kan ikke passe våre i den formen hun er i, så vi har svigers. Svigerfar har full jobb, svigermor er uføre av en grunn. Vi begge jobber turnus, så vi kan ikke gå hvilken som helst ettermiddag opp til ham. Det er det samboer reagerer på ifht min søster, at hun "bestemmer" hvilke dager vi skal ta.

Jeg skal opp der idag, svigers skal ha ungene, de skal også ha dem imorgen når begge her i huset er på jobb. Jeg vil ikke slite dem heller ut.. Det går som regel i dårlig samvittighet fra min side overfor alle, at jeg ikke strekker til noen steder for øyeblikket

 

[Miss_30]

Vi kan liksom ikke bare avbestille de firmaene vi har leid inn og som har begynt jobben der borte. Samboer må uansett være noe tilgjengelig.

Jeg vil selvfølgelig stille opp for pappa, det er ikke problemet. Men min søster har kun jobb dagtid + større barn (12, 10 og 5,5. Dvs at mamma med ms kan passe minstemann der i tillegg til at hun har sine svigers rett borti veien). Mamma kan ikke passe våre i den formen hun er i, så vi har svigers. Svigerfar har full jobb, svigermor er uføre av en grunn. Vi begge jobber turnus, så vi kan ikke gå hvilken som helst ettermiddag opp til ham. Det er det samboer reagerer på ifht min søster, at hun "bestemmer" hvilke dager vi skal ta.

Jeg skal opp der idag, svigers skal ha ungene, de skal også ha dem imorgen når begge her i huset er på jobb. Jeg vil ikke slite dem heller ut.. Det går som regel i dårlig samvittighet fra min side overfor alle, at jeg ikke strekker til noen steder for øyeblikket

Da må du si ifra til søstera di det du skriver her. Alt er mye enklere med store unger og det er heller ingen selvfølge med barnevakt.

 

[Apekatter]

Syns ikke søsteren din kan kreve at du stiller opp bestemte dager, men kanskje hun ikke skjønner at det stresser deg og ikke alltid passer. Kan du ta en prat med henne der hun forstår at du kommer de dagene det passer for deg, selv om det betyr at dere er der samtidig noen ganger? Hvis du er veldig sliten tror jeg også sykemelding kan være en god ide, det skal kanskje ikke mer enn et par dager til før du får slappet av, vært litt med faren din og vært tilstede for barna i tillegg. Håper det går bra med faren din

 

[Kengu]

Søsteren di tenker kanskje at dere må dele på det og derfor tar dere hver deres dager , sett dere ned sammen da og bli enige om dager som passer. Men jeg tenker også samboeren din må være litt raus i denne perioden . Kanskje svigersønn kan passe når barna er lagt?
Håper dere snart får svar ang faren din

 

[AnneS]

Søsteren di tenker kanskje at dere må dele på det og derfor tar dere hver deres dager , sett dere ned sammen da og bli enige om dager som passer. Men jeg tenker også samboeren din må være litt raus i denne perioden . Kanskje svigersønn kan passe når barna er lagt?
Håper dere snart får svar ang faren din

Mitt store problem er å få sjonglert alt uten å få dårlig samvittighet for det ene eller det andre. Mamma med ms og bestemor med begynnende demens er det ikke tid til midt oppi alt dette
Skulle gjerne ha kunne delt meg i to, gjerne tre, av og til

Fikk nettopp meld av pappa, de skulle gå gjennom bildene i ettermiddag og svaret kommer imorgen tidlig..

 

[AnneS]

Syns ikke søsteren din kan kreve at du stiller opp bestemte dager, men kanskje hun ikke skjønner at det stresser deg og ikke alltid passer. Kan du ta en prat med henne der hun forstår at du kommer de dagene det passer for deg, selv om det betyr at dere er der samtidig noen ganger? Hvis du er veldig sliten tror jeg også sykemelding kan være en god ide, det skal kanskje ikke mer enn et par dager til før du får slappet av, vært litt med faren din og vært tilstede for barna i tillegg. Håper det går bra med faren din

Jeg sa fra igår at jeg er sliten, at jeg er stresset både av jobb og alt som foregår. Men hun svarer bare tilbake at hun også er stresset og at vi må stille opp. Det høres ut som på henne at jeg prøver å snike meg unna, og det er absolutt ikke tilfelle jeg prøver bare å få samlet tankene, men det går ikke så lenge vi kun går og venter på dommen

 

[Veivalsa]

Håper det går bra med faren din!
Dere får tenke på og snakke sammen om veien videre, og da tenker jeg at det bør involvere hvertfall søsteren din og deg. Planlegg når dere skal besøke hva for en hel måned fremover. Må dere dra dit hver dag? Jeg skjønner at man gjerne vil dra ofte når han er syk og kanskje snart skal dø, men det må være en balanse i det også. Og hva ønsker egentlig faren din? Det er jo også viktig Må det være mange dager i uka eller kan man heller planlegge å være litt lenger fra fredag til søndag for eksempel?
Du trenger ikke svare på de spørsmålene og kanskje har dere ikke noe svar enda heller, men det viktigste når man ikke kjenner seg hørt er at man snakker sammen om forventninger. Det må du snakke med søsteren din om og samboeren din. Begge to har tenkt ut ting på forhånd, og IKKE sagt noe til deg de har klare forventinger om når du skal besøke far og når det skal jobbes i huset, og uten å si noe om hva de forventer så vil de til og med at du skal si ja hver gang - og ikke bli sur eller stille spørsmål.
Det går ikke i lengden, det, og er heller ikke helt rettferdig overfor deg
Men det kan lett unngås om du lager en langsiktig plan med søsteren din og med samboeren din. Du vet hva du kan spørre svigers om og hvor grensen går. Det vet ikke søsteren din, men hun må respektere at du ikka har mulighet hele tiden.

SEnder deg en klem <3 sykemelding fra jobb en ukes tid høres heller ikke helt dumt ut før du går på en skikkelig smell.

 

[Maddieh]

Jeg sa fra igår at jeg er sliten, at jeg er stresset både av jobb og alt som foregår. Men hun svarer bare tilbake at hun også er stresset og at vi må stille opp. Det høres ut som på henne at jeg prøver å snike meg unna, og det er absolutt ikke tilfelle jeg prøver bare å få samlet tankene, men det går ikke så lenge vi kun går og venter på dommen

Vel du prøver definitivt ikke å snike deg unna, jeg tror bare hu har mindre å gjøre enn det du har rett og slett. Og eldre unger også. Gi deg selv en pause.