Har hittil bare dem fra forrige svangerskap. Fikk bittelitt under navelen uti svangerskapet en gang, og så tok det helt av (følte jeg) sånn ca. uka før fødselen. Vokste mye på slutten der. Jeg bare resignerte og bestemte meg for at jeg skulle akseptere at kroppen min ble som den ble, for det ville ikke føre noe godt med seg å gå rundt og mislike meg selv for evig tid. Jeg savner jo hvordan jeg så ut som ung og håpefull (selv om jeg ikke visste å sette pris på det da), men føler jeg har greid å ha en noenlunde positiv innstilling til kroppen min for det. Strekkmerker blekner ganske mye etter hvert, så synes ikke det er så fryktelig sjenerende. Men når de er ferske er det jo ikke kjempeartig akkurat. Antar jeg får noen nye nå etter hvert ...