straffe barn med husarrest

[AnneS]

Ser at nesten samtlige her skriver at konsekvens bør samsvare med handling, gjelde der og da, og være innenfor sjangeren det gale ble gjort. Jeg er jo i og for seg enig, men har virkelig et problem med å finne passende konsekvenser av og til!! Feks hoppe i sofaen= blir tatt ned, hyler inne=sendes ut osv er jo enkelt. Men hva da når feks ungen bare klyver opp på sofaen/bordet/benken you name it der det ikke er lov, for 50. gang, og ikke hører på deg, hva blir da konsekvens? Og du skal sende ut en som hyler og skriker og ungen bare fortsetter å komme inn, hva da, låse døren liksom? Bare eksempler, men synes det er veldig vanskelig å finne noe som samsvarer av og til når spesielt ett barn er veldig sta. Jeg var lik som liten, uten at det var noe spesielt som plaget meg eller noe. Bare ville ha viljen og bestemme selv! Og hva når barna ikke vil sove/gi det et forsøk, men springer ut og inn av rommet og bråker for de andre mindre osv.. Spesielt hvis de vet at vi voksne har noe vi må få gjort.. Kanskje bare meg som da må ty til mindre lørdagsgodt feks hvis de ikke gir seg? Når ting er for 8. eller 20. gang og man har prøvd å si det pent, kommandere, synge en nattasang til osv, hva gjør man da liksom? Blir litt for ofte konsekvenser eller premier her, selv om vi VET at det sjeldent anbefales.. Dere andre har kanskje veldig rolige og lite sta barn?

Svar på dette vil jeg gjerne ha med meg eldste mi er 3 og minsten er 1,5år, så foreløpig er vi der at det nytter å bare være mer sta (minsten) eller spørre om mamma eller frøkna skal gjøre det mammaen har spurt om (eldste, hun er i skal gjøre selv-fasen. Kunne våge seg at mammaen prøver å gjøre noe, f.eks løfte henne ned fra bordet når hun selv skal klatre ned teite eksempler, men ja).
Aner ikke hvordan jeg skal gripe det ann senere, så fint med tips å ta med seg

 

[Cosacita]

Ser at nesten samtlige her skriver at konsekvens bør samsvare med handling, gjelde der og da, og være innenfor sjangeren det gale ble gjort. Jeg er jo i og for seg enig, men har virkelig et problem med å finne passende konsekvenser av og til!! Feks hoppe i sofaen= blir tatt ned, hyler inne=sendes ut osv er jo enkelt. Men hva da når feks ungen bare klyver opp på sofaen/bordet/benken you name it der det ikke er lov, for 50. gang, og ikke hører på deg, hva blir da konsekvens? Og du skal sende ut en som hyler og skriker og ungen bare fortsetter å komme inn, hva da, låse døren liksom? Bare eksempler, men synes det er veldig vanskelig å finne noe som samsvarer av og til når spesielt ett barn er veldig sta. Jeg var lik som liten, uten at det var noe spesielt som plaget meg eller noe. Bare ville ha viljen og bestemme selv! Og hva når barna ikke vil sove/gi det et forsøk, men springer ut og inn av rommet og bråker for de andre mindre osv.. Spesielt hvis de vet at vi voksne har noe vi må få gjort.. Kanskje bare meg som da må ty til mindre lørdagsgodt feks hvis de ikke gir seg? Når ting er for 8. eller 20. gang og man har prøvd å si det pent, kommandere, synge en nattasang til osv, hva gjør man da liksom? Blir litt for ofte konsekvenser eller premier her, selv om vi VET at det sjeldent anbefales.. Dere andre har kanskje veldig rolige og lite sta barn?

Gidder de ikke høre og det ikke finnes en naturli konsekvens jager jeg de ut av rommet. Har hatt mine kamper der jeg må ha passet på at de ikke kom inn igjen. Mye skrik og gråt, men jeg finner meg ikke i det. Etter en stund prøver jeg å prate med dem og få dem til å forstå at jeg ikke vil ha slike unger nær meg. Dette skjer ikke så ofte, men de har hintet til slutt og får en ny sjanse.

 

[My heart]

Gidder de ikke høre og det ikke finnes en naturli konsekvens jager jeg de ut av rommet. Har hatt mine kamper der jeg må ha passet på at de ikke kom inn igjen. Mye skrik og gråt, men jeg finner meg ikke i det. Etter en stund prøver jeg å prate med dem og få dem til å forstå at jeg ikke vil ha slike unger nær meg. Dette skjer ikke så ofte, men de har hintet til slutt og får en ny sjanse.

Vil ikke ha «slike unger» nær meg?

Bedre å ta de bort fra situasjonen, uten å si så mye. Si nei, dette er ikke greit.
Viktig å skille mellom handling og selve barnet som person

Hilsen barnehage pedagog

 

[Cosacita]

Vil ikke ha «slike unger» nær meg?

Bedre å ta de bort fra situasjonen, uten å si så mye. Si nei, dette er ikke greit.
Viktig å skille mellom handling og selve barnet som person

Hilsen barnehage pedagog

Ikke ta ting så bokstavlig da «Slike unger» som i den ulydige og rebelske oppførselen de har der og da. Går ut ifra at de fleste skjønner hva jeg mener. Jeg skriver ofte litt fort og ikke alltid så utbroderende. Jeg greier fint å skille mellom handling og person.

Hilsen barnehageansatt

 

[trallemamma]

Svar på dette vil jeg gjerne ha med meg eldste mi er 3 og minsten er 1,5år, så foreløpig er vi der at det nytter å bare være mer sta (minsten) eller spørre om mamma eller frøkna skal gjøre det mammaen har spurt om (eldste, hun er i skal gjøre selv-fasen. Kunne våge seg at mammaen prøver å gjøre noe, f.eks løfte henne ned fra bordet når hun selv skal klatre ned teite eksempler, men ja).
Aner ikke hvordan jeg skal gripe det ann senere, så fint med tips å ta med seg

Hehe, vi har de alderene her vi også, hakket lettere enda da.. Verre når de bikker 4 og man ikke kan distrahere på den måten lengre, og de mer og mer oppdager at de faktisk kan bestemme mye selv. Synes det er mange fine teorier over her nemlig, men virkeligheten fungerer jo ikke med å bare snakke pent med alle... Men jeg har sikkert spesielt sta og ulydige barn da (tror egentlig ikke det altså). Enten det, eller så a) pynter folk på sannheten, eller b) de forventer lite av barna sine hjemme eller har lite grenser.

 

[AnneS]

Hehe, vi har de alderene her vi også, hakket lettere enda da.. Verre når de bikker 4 og man ikke kan distrahere på den måten lengre, og de mer og mer oppdager at de faktisk kan bestemme mye selv. Synes det er mange fine teorier over her nemlig, men virkeligheten fungerer jo ikke med å bare snakke pent med alle... Men jeg har sikkert spesielt sta og ulydige barn da (tror egentlig ikke det altså). Enten det, eller så a) pynter folk på sannheten, eller b) de forventer lite av barna sine hjemme eller har lite grenser.

Det er ikke alltid teorien funker like godt i praksis

 

[Vært her før]

Det er forskjell på bruk av ordet straff og konsekvens.

Jeg har en sønn på den alderen, men vi bruker ikke straff. Men uønskede handlinger kan få konsekvenser, og inndratt skjermtid eller tid ute med venner. En gang fikk han husarrest og det med god grunn. Da var han noe yngre og fikk ikke være med venner eller trykke på skjerm i 2 dager. Det husker han enda og av det lærte han at ting har konsekvenser.

 

[Augustinaen]

Ser at nesten samtlige her skriver at konsekvens bør samsvare med handling, gjelde der og da, og være innenfor sjangeren det gale ble gjort. Jeg er jo i og for seg enig, men har virkelig et problem med å finne passende konsekvenser av og til!! Feks hoppe i sofaen= blir tatt ned, hyler inne=sendes ut osv er jo enkelt. Men hva da når feks ungen bare klyver opp på sofaen/bordet/benken you name it der det ikke er lov, for 50. gang, og ikke hører på deg, hva blir da konsekvens? Og du skal sende ut en som hyler og skriker og ungen bare fortsetter å komme inn, hva da, låse døren liksom? Bare eksempler, men synes det er veldig vanskelig å finne noe som samsvarer av og til når spesielt ett barn er veldig sta. Jeg var lik som liten, uten at det var noe spesielt som plaget meg eller noe. Bare ville ha viljen og bestemme selv! Og hva når barna ikke vil sove/gi det et forsøk, men springer ut og inn av rommet og bråker for de andre mindre osv.. Spesielt hvis de vet at vi voksne har noe vi må få gjort.. Kanskje bare meg som da må ty til mindre lørdagsgodt feks hvis de ikke gir seg? Når ting er for 8. eller 20. gang og man har prøvd å si det pent, kommandere, synge en nattasang til osv, hva gjør man da liksom? Blir litt for ofte konsekvenser eller premier her, selv om vi VET at det sjeldent anbefales.. Dere andre har kanskje veldig rolige og lite sta barn?

Jeg ville brukt «time out» da tror jeg. Da bryter du mønsteret, og signaliserer at oppførselen ikke er grei. En time out varer bare kort tid. Og i begynnelsen blir det masse hyling og skriking, men er du konsekvent i det vil de etterhvert ikke kjempe så mye i mot. Ha ett fast sted for time out, helst ikke på rommet eller i nærheten av alle lekene deres. Nederste trappetrinn er greit f.eks.

 

[trallemamma]

Jeg ville brukt «time out» da tror jeg. Da bryter du mønsteret, og signaliserer at oppførselen ikke er grei. En time out varer bare kort tid. Og i begynnelsen blir det masse hyling og skriking, men er du konsekvent i det vil de etterhvert ikke kjempe så mye i mot. Ha ett fast sted for time out, helst ikke på rommet eller i nærheten av alle lekene deres. Nederste trappetrinn er greit f.eks.

Har brukt det noen ganger, sitte på en spesiell stol som ikke er til noe annet. Men den ene her går da bare av stolen gjentatte ganger når humøret er slik.. Må "true" med en annen konsekvens for at hn ikke skal gå av liksom.. Så jeg vet ikke hvor effektivt det er. Hn sitter da der og sier at mamma er dum osv, kan sparke i stolen, hyle eller bråke på annet vis også. Lenge siden vi har hatt behov for det da, er egentlig en forholdsvis rolig unge. Bare veldig mye vilje og stahet, så når det først skjærer seg....

 

[Augustinaen]

Har brukt det noen ganger, sitte på en spesiell stol som ikke er til noe annet. Men den ene her går da bare av stolen gjentatte ganger når humøret er slik.. Må "true" med en annen konsekvens for at hn ikke skal gå av liksom.. Så jeg vet ikke hvor effektivt det er. Hn sitter da der og sier at mamma er dum osv, kan sparke i stolen, hyle eller bråke på annet vis også. Lenge siden vi har hatt behov for det da, er egentlig en forholdsvis rolig unge. Bare veldig mye vilje og stahet, så når det først skjærer seg....

Ja da må man stå i det og løfte ungen tilbake på plass gjentatte ganger.. og konsekvensen for å gå av, og hyle og skrike skal være lenger tid på stolen. At de ikke får komme ned før de er rolige og har sittet stille det minuttet eller hvor lenge man har satt

 

[trallemamma]

Ja da må man stå i det og løfte ungen tilbake på plass gjentatte ganger.. og konsekvensen for å gå av, og hyle og skrike skal være lenger tid på stolen. At de ikke får komme ned før de er rolige og har sittet stille det minuttet eller hvor lenge man har satt

Vi har gjort akkurat det du sier. Men brukte det en stund, og da ble det slik at hn bare bråkte så lenge det varte, og noen ganger ble det lenge.. Og brydde seg lite om det også.. Ikke alltid lett! Så da blir det dessverre sånn noen ganger at det blir konsekvenser som ikke er innen samme "sjanger". Nå kan det høres ut som vi bruker mye av dette, men det var mer for å vise at det ikke alltid er så enkelt som det høres ut som. Mange maler det så pent og sier at dialog alltid holder, men det tror jeg lite på stemmer, i alle fall hvis man krever noe og har grenser for sine barn

 

[Cosacita]

Vi har gjort akkurat det du sier. Men brukte det en stund, og da ble det slik at hn bare bråkte så lenge det varte, og noen ganger ble det lenge.. Og brydde seg lite om det også.. Ikke alltid lett! Så da blir det dessverre sånn noen ganger at det blir konsekvenser som ikke er innen samme "sjanger". Nå kan det høres ut som vi bruker mye av dette, men det var mer for å vise at det ikke alltid er så enkelt som det høres ut som. Mange maler det så pent og sier at dialog alltid holder, men det tror jeg lite på stemmer, i alle fall hvis man krever noe og har grenser for sine barn

Enig. Noe funker på noen barn meins ikke på andre Er det man må huske på. Bare prat funker ikke på mine barn. Men så kommer det litt an på alder og modenhet også. Er lettere å forklare en konsekvens for sjuåringen mens fireåringen tror han bare kan surfe på livet Han må erfare mer enn å bli forklart. Har latt han holde på med stearinlyset for eksempel. Har sagt at om han tar på flammen så brenner han seg, men han fortsetter likevel. Javel, tenker jeg, håper du brenner deg da Og det har han også gjort. Han lærte da. Bare sånn for å ta et eksempel

 

[Augustinaen]

Vi har gjort akkurat det du sier. Men brukte det en stund, og da ble det slik at hn bare bråkte så lenge det varte, og noen ganger ble det lenge.. Og brydde seg lite om det også.. Ikke alltid lett! Så da blir det dessverre sånn noen ganger at det blir konsekvenser som ikke er innen samme "sjanger". Nå kan det høres ut som vi bruker mye av dette, men det var mer for å vise at det ikke alltid er så enkelt som det høres ut som. Mange maler det så pent og sier at dialog alltid holder, men det tror jeg lite på stemmer, i alle fall hvis man krever noe og har grenser for sine barn

Enig med deg

 

[B]

Tenker at Time Out først og fremst er for å lære barn som ikke forstår nei en betydning av nei. Dette gjelder feks barn der foreldrene av ulike grunner har mer eller mindre avlært bruken av ordet nei gjennom å ikke være konsekvente og også snu nei til ja osv (feks der foreldrene har vært veldig slitne og ikke maktet å sette konsekvente grenser). Barn som eller forstår dette kan og bør kanskje få andre konsekvenser.

Vi vil aldri bruke husarrest. Jeg synes det er gammeldags,og for alle skapninger bør både ros og negative konsekvenser /respons ha en sammenheng med det som er gjort og det bør komme fort etter hendelsen. Det andre er at jeg ikke vil at verken hjemmet eller rommet skal være en straff for barnet. Jeg mener de fleste barn ønsker fred og ro med foreldrene sine, og at en uenighet eller oppførsel man ikke godtar kan vises på andre måter. I mange tilfeller er det nok å vise skuffelse over det som har skjedd, ungene blir opprørte og lei seg over å komme på kant med foreldrene og lærer av dette. Det betyr ikke at ting ikke kan gjenta seg, men vi må også huske at barn SKAL ikke alltid være "lydige", de skal stille mer og mer spørsmål og bli selvstendige. Vi skal ikke som foreldre kue dem ved bruk av straff, det er i alle fall min mening.

 

[Kengu]

Vi har gjort akkurat det du sier. Men brukte det en stund, og da ble det slik at hn bare bråkte så lenge det varte, og noen ganger ble det lenge.. Og brydde seg lite om det også.. Ikke alltid lett! Så da blir det dessverre sånn noen ganger at det blir konsekvenser som ikke er innen samme "sjanger". Nå kan det høres ut som vi bruker mye av dette, men det var mer for å vise at det ikke alltid er så enkelt som det høres ut som. Mange maler det så pent og sier at dialog alltid holder, men det tror jeg lite på stemmer, i alle fall hvis man krever noe og har grenser for sine barn

For noen barn fungerer det helt fint med prat selv om man har grender for sine barn

 

[Kengu]

Tenker at Time Out først og fremst er for å lære barn som ikke forstår nei en betydning av nei. Dette gjelder feks barn der foreldrene av ulike grunner har mer eller mindre avlært bruken av ordet nei gjennom å ikke være konsekvente og også snu nei til ja osv (feks der foreldrene har vært veldig slitne og ikke maktet å sette konsekvente grenser). Barn som eller forstår dette kan og bør kanskje få andre konsekvenser.

Vi vil aldri bruke husarrest. Jeg synes det er gammeldags,og for alle skapninger bør både ros og negative konsekvenser /respons ha en sammenheng med det som er gjort og det bør komme fort etter hendelsen. Det andre er at jeg ikke vil at verken hjemmet eller rommet skal være en straff for barnet. Jeg mener de fleste barn ønsker fred og ro med foreldrene sine, og at en uenighet eller oppførsel man ikke godtar kan vises på andre måter. I mange tilfeller er det nok å vise skuffelse over det som har skjedd, ungene blir opprørte og lei seg over å komme på kant med foreldrene og lærer av dette. Det betyr ikke at ting ikke kan gjenta seg, men vi må også huske at barn SKAL ikke alltid være "lydige", de skal stille mer og mer spørsmål og bli selvstendige. Vi skal ikke som foreldre kue dem ved bruk av straff, det er i alle fall min mening.

Så enig med deg

 

[B]

For noen barn fungerer det helt fint med prat selv om man har grender for sine barn

Det er dette jeg tenker også. Alt etter alder selvsagt,de minste må jo fjernes fysisk osv, men det er jo en blanding av å lære dem nei og at de ikke har selvbeherskelse til å la en del ting være selv om de egentlig vet at det ikke er lov. Senere vil normalt å snakke sammen være nok, men klart det kan hende at goder må inndras i noen tilfeller. Tror likevel at man bør passe seg for å bruke for mye straff og slike ubegripelige konsekvenser, det kan fort eskalere. Det er litt som med stemmebruk, en unge som er vant med å brøles til hører sjelden når noen sier med normal stemme. Løsningen er derfor ikke å øke konfliktnivået med mer brøling,men å ta noen skritt tilbake slik at barnet blir mer sensitiv for normal stemmebruk. Samme gjelder for konsekvenser, må det alltid bli husarrest så blir det liksom litt lite å si at man er skuffet.

I tillegg må jeg legge til, som en som var en vanskelig tenåring selv, at foreldre heller ikke må gå i fella og bli så strenge at barnet melder seg ut og velger å gå sin egen vei. Altså at barnet avskriver foreldrene som personer det går an å ha et godt forhold til. Det er farlig å dra ting så langt,for da får man i verste fall et barn som oppdrar seg selv.

 

[trallemamma]

For noen barn fungerer det helt fint med prat selv om man har grender for sine barn

Hvis du leste det jeg skrev over, er jeg altså enig med deg jeg også For noen barn fungerer det fint med så og si kun prat. Det jeg vil ha frem er bare det at ikke alle barn er slik! Jeg har fire, der to oftest klarer seg med prat, en er baby, og en mye oftere ikke gir seg samme hva vi sier - bare SKAL gjøre slik hn selv vil. Og vi har ikke snudd nei til ja eller ikke vært konsekvente, det er bare slik at noen har mer tæl enn andre Jeg selv var slik, og det har vært en fordel senere i livet også (sterk psyke, gir meg aldri når jeg satser på noe, tør å prøve ting osv) . Men ble kalt frekk av lærere da jeg alltid ville velge selv hvordan ting skulle være (gjorde lekser og snakket pent til lærerne ellers, hadde god oppdragelse-bare ville bestemme selv..)... Én av mine er lik, og vil ikke at vi skal bestemme noen ting. Da er ikke prat alltid nok!

 

[Mor2barn]

Hvis du leste det jeg skrev over, er jeg altså enig med deg jeg også For noen barn fungerer det fint med så og si kun prat. Det jeg vil ha frem er bare det at ikke alle barn er slik! Jeg har fire, der to oftest klarer seg med prat, en er baby, og en mye oftere ikke gir seg samme hva vi sier - bare SKAL gjøre slik hn selv vil. Og vi har ikke snudd nei til ja eller ikke vært konsekvente, det er bare slik at noen har mer tæl enn andre Jeg selv var slik, og det har vært en fordel senere i livet også (sterk psyke, gir meg aldri når jeg satser på noe, tør å prøve ting osv) . Men ble kalt frekk av lærere da jeg alltid ville velge selv hvordan ting skulle være (gjorde lekser og snakket pent til lærerne ellers, hadde god oppdragelse-bare ville bestemme selv..)... Én av mine er lik, og vil ikke at vi skal bestemme noen ting. Da er ikke prat alltid nok!

Barna trenger å vite at voksne bestemmer. Ja dei skal bli høyrt og ha ein meining. Men til slutt må me bestemme. Dei er barn og me er voksne.

 

[trallemamma]

Barna trenger å vite at voksne bestemmer. Ja dei skal bli høyrt og ha ein meining. Men til slutt må me bestemme. Dei er barn og me er voksne.

Akkurat