Jeg går ut ifra at de fleste er oppegående nok til å ha en tanke bak de fleste ting. Uansett er det umulig å gjøre ting perfekt... Og ja, vi alle gjør nok noe mindre gjennomtenkt fordi vi er slitne.
Jeg går ut ifra at de fleste er oppegående nok til å ha en tanke bak de fleste ting. Uansett er det umulig å gjøre ting perfekt... Og ja, vi alle gjør nok noe mindre gjennomtenkt fordi vi er slitne.
Er litt derfor jeg har hatt store problemer med foreldrene mines grensesetting.
Det var harde, vonde og sårende konsekvenser for noe jeg som voksen ikke syns er store overtramp.
Fullt klar over at jeg ikke burde lurt meg avgårde på den festen som 15åring, mens syns allikevel å ta fra meg den ene tingen jeg gledet meg til innenfor 6 måneder var hardt. Spesielt siden foreldrene mine var fullstendig klar over hvor hardt jeg slet sosialt og det var bestevennen min.
Samtidig er jeg ganske sikker på at vi vil få til bedre kommunikasjon med våre barn enn jeg hadde med mine foreldre
Ikke å følge regler må nesten ha konsekvenser dersom reglene skal ha en verdi, men konsekvensen må såklart settes i sammenheng med det en har gjort. Og konsekvensen må være negativ, ellers er det jo ikke noe poeng. Men jeg vet ikke om husarrest er det rette, det kommer jo an på hva man har gjort. Vanskelig tema, som vi ikke har kommet til helt enda i vår oppdragelse, mtp på at jr er 15 mnd. Men vi har jo regler som får konsekvenser allerde såklart.
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Er litt derfor jeg har hatt store problemer med foreldrene mines grensesetting.
Det var harde, vonde og sårende konsekvenser for noe jeg som voksen ikke syns er store overtramp.
Fullt klar over at jeg ikke burde lurt meg avgårde på den festen som 15åring, mens syns allikevel å ta fra meg den ene tingen jeg gledet meg til innenfor 6 måneder var hardt. Spesielt siden foreldrene mine var fullstendig klar over hvor hardt jeg slet sosialt og det var bestevennen min.
Samtidig er jeg ganske sikker på at vi vil få til bedre kommunikasjon med våre barn enn jeg hadde med mine foreldre
Syns virkelig synd på deg. Dine foreldre har vært urimelige og krenkende. Å bli krenket av sine foreldre er virkelig ikke bra! Stor klem til deg
Ikke et stort tema her hjemme, enn så lenge. Fyller to i juli og har ikke mye språk/forståelse enda. «Straffen» han får er for eksempel hopper i sofaen = blir satt på gulvet og får et «nei!».
Kaster mat på gulvet = han får ikke ha tallerkenen sin foran seg.
Slår eller er slem = jeg går unna han osv.
Lillegutt kan være utrolig trassig, så jeg gleder meg til han får mer språkforståelse sånn at det går an å snakke med han og forklare ting
Kaster mat på gulvet = han får ikke ha tallerkenen sin foran seg.
Slår eller er slem = jeg går unna han osv.
Lillegutt kan være utrolig trassig, så jeg gleder meg til han får mer språkforståelse sånn at det går an å snakke med han og forklare ting
Jeg prøver å tenke at de ikke visste bedre.Syns virkelig synd på deg. Dine foreldre har vært urimelige og krenkende. Å bli krenket av sine foreldre er virkelig ikke bra! Stor klem til deg
De er en helt annen generasjon enn oss, begge hadde VELDIG strenge oppvekster, med urimelige konsekvenser.
Og det var nok ikke lett å være foreldre til storesøsteren min, meg og attpåklatten.
Vi har heldigvis hatt et bedre forhold etter at jeg ble voksen, men jeg tok første mulighet til å flytte ut.
Og jeg har lært noe av det, om hvordan jeg ønsker å ha det med mine barn.
Det å være for streng og ikke forklare konsekvenser/ha konsekvenser som ikke samhandler med handling kan ha store konsekvenser.
Jeg kunne ikke "krangle" da jeg ble sammen med min mann, det måtte læres
Tenker at man ikke skal straffe barn i affekt. Dvs at en eventuell straff skal formuleres og så utøves etter at man har tenkt gjennom saken, og ikke at det er det første man kom på midt i kampens hete. Og så er det kjekt å være konsekvent, og at «straffen» er i henhold til barnets alder og at barnet faktisk kan lære noe av det.
Mange voksne som straffer mest for sin egen tilfredshet, har jeg både sett og erfart (sånn som straff for å ha drukket opp juice, eller straffe barnet fordi den voksne bare er i dårlig humør).
Utover det tror jeg ikke på at straff fungerer i oppdragelse, men å nekte noen et gode/en fordel kan være effektivt nok. Som noen skrev i et eksempel her: hopping i sofa= da må du ned på gulvet. Eller om du slår=da stopper leken. Så når situasjonen er over er det viktig å nullstille seg og ha det bra igjen. Voksne husker lenger enn barn, og ser lettere sammenhengene. Men vi kan ikke holde det mot barna, bare fordi de glemmer seg av fortere eller ikke husker hva som skjedde for to år dager siden osv. Mange som «fyller opp begeret» og til skutt klikker på barna, dessverre. Det hjelper ingen.
Mange voksne som straffer mest for sin egen tilfredshet, har jeg både sett og erfart (sånn som straff for å ha drukket opp juice, eller straffe barnet fordi den voksne bare er i dårlig humør).
Utover det tror jeg ikke på at straff fungerer i oppdragelse, men å nekte noen et gode/en fordel kan være effektivt nok. Som noen skrev i et eksempel her: hopping i sofa= da må du ned på gulvet. Eller om du slår=da stopper leken. Så når situasjonen er over er det viktig å nullstille seg og ha det bra igjen. Voksne husker lenger enn barn, og ser lettere sammenhengene. Men vi kan ikke holde det mot barna, bare fordi de glemmer seg av fortere eller ikke husker hva som skjedde for to år dager siden osv. Mange som «fyller opp begeret» og til skutt klikker på barna, dessverre. Det hjelper ingen.
Agnete
Forumet er livet
Jeg er ikke for fri oppdragelse der barn ikke får konskvensner for dårlig oppførsel eller bryte regler som er satt. Man kan fint kalle det straff, men det er en konskvens.
Jeg får også konsekvenser om jeg ikke møter på jobb, om jeg ikke gjør jobben min, hvordan skal barn lære dette om de aldri får konsekvenser.
Her hos oss ryker faktisk spilletid og mobil om barnet ikke legger fra seg dette når barnet får beskjed og advarsel. Barnet må også bli inne frem til rommet er ferdig ryddet som barnet har fått beskjed om. Og jeg ser ikke grunn til at barnet mister mobile klokken 20 før sengetid for å stå opp igjen til mobil servert på sølvfat.
Oppdragelse gjør vi forskjellig og ikke minst er barn forskjellige, så hvorfor kritisere andre for man selv mener man ikke trenger det.
Jeg får også konsekvenser om jeg ikke møter på jobb, om jeg ikke gjør jobben min, hvordan skal barn lære dette om de aldri får konsekvenser.
Her hos oss ryker faktisk spilletid og mobil om barnet ikke legger fra seg dette når barnet får beskjed og advarsel. Barnet må også bli inne frem til rommet er ferdig ryddet som barnet har fått beskjed om. Og jeg ser ikke grunn til at barnet mister mobile klokken 20 før sengetid for å stå opp igjen til mobil servert på sølvfat.
Oppdragelse gjør vi forskjellig og ikke minst er barn forskjellige, så hvorfor kritisere andre for man selv mener man ikke trenger det.
Konsekvenser og grenser er viktig for både barn, voksne, og hunder
Konsekvenser og grenser er viktig for både barn, voksne, og hunder
Skulle ønske det gjaldt katter også
Her er det en selvfølge at regelbrudd får konsekvenser. Hvis ikke er det ikke noe poeng med regler. konsekvensene samsvarer alltid med handlingen. Tenker at hvis barnet ikke lærer om konsekvenser hjemme vil det få en utfordring når det skal delta i samfunnet forøvrig hvor konsekvenser praktiseres.
Tror ikke ungene mine vet hva husarrest er for noe. Kommer ikke til å bli brukt her.
Har mer tro på dialog med barna mine, enn på straff.
Har mer tro på dialog med barna mine, enn på straff.
Enig med deg i det
M
My heart
Guest
Samme her.. her snakker vi sammen, og har aldri hatt behov for å sette inn slike tiltak.
Jeg regnet også med det ang eldste. Men de går nå på samme medisiner og vi begynner å bli slitne. De er bare 5.5 og 3 år men de kan virkelig rase fra seg. De må ha de medisinen for å ikke bli alvorlig syke men bivirkningene er virkelig slitsomme og kan sette en på prøve. Hvis de ikke vokser der av det så tenker jeg at tenårene fort kan bli ett problem. Jeg var ett problem men det var fordi min mor bare skreik.
M
My heart
Guest
Skjønte ikke helt svaret ditt.. ang eldste?
Har "straffet" gjentagende dårlige handlinger ved å ta vekk telefonen i noen dager. Da etter å ha satt meg ned med henne og advart om at "skjer dette en gang til, så er det konsekvensen". Ser overhodet ikke noe problem med det. Ungen min er både glad og harmonisk og starter hver dag med blanke ark. Bare en gang innimellom uten telefon.
Husarrest har hun aldri fått. Tror ikke hun hadde brydd seg noe særlig om det. Men å være uten telefonen i noen dager, det er helt "krise". Det går ikke ut over hennes sosiale liv på noe måte, ikke ut over selvfølelse eller noe annet, så synes det er en mild straff, selv om hun føler det som verdens undergang der og da.
Husarrest har hun aldri fått. Tror ikke hun hadde brydd seg noe særlig om det. Men å være uten telefonen i noen dager, det er helt "krise". Det går ikke ut over hennes sosiale liv på noe måte, ikke ut over selvfølelse eller noe annet, så synes det er en mild straff, selv om hun føler det som verdens undergang der og da.
Eldste var rolig og trengte ingen straff eller konsekvenser for noe. Men pga medisiner ble hverdagen en annen. Nr 2 begynte på de medisinene når ham var 5 mnd så kan ikke se så stor forskjell på han sånn sett. Eldste begynte med de i påsken.
trallemamma
Gift med forumet
Ser at nesten samtlige her skriver at konsekvens bør samsvare med handling, gjelde der og da, og være innenfor sjangeren det gale ble gjort. Jeg er jo i og for seg enig, men har virkelig et problem med å finne passende konsekvenser av og til!! Feks hoppe i sofaen= blir tatt ned, hyler inne=sendes ut osv er jo enkelt. Men hva da når feks ungen bare klyver opp på sofaen/bordet/benken you name it der det ikke er lov, for 50. gang, og ikke hører på deg, hva blir da konsekvens? Og du skal sende ut en som hyler og skriker og ungen bare fortsetter å komme inn, hva da, låse døren liksom? Bare eksempler, men synes det er veldig vanskelig å finne noe som samsvarer av og til når spesielt ett barn er veldig sta. Jeg var lik som liten, uten at det var noe spesielt som plaget meg eller noe. Bare ville ha viljen og bestemme selv! Og hva når barna ikke vil sove/gi det et forsøk, men springer ut og inn av rommet og bråker for de andre mindre osv.. Spesielt hvis de vet at vi voksne har noe vi må få gjort.. Kanskje bare meg som da må ty til mindre lørdagsgodt feks hvis de ikke gir seg? Når ting er for 8. eller 20. gang og man har prøvd å si det pent, kommandere, synge en nattasang til osv, hva gjør man da liksom? Blir litt for ofte konsekvenser eller premier her, selv om vi VET at det sjeldent anbefales.. Dere andre har kanskje veldig rolige og lite sta barn?
trallemamma
Gift med forumet
Husarrest blir nok heller ikke brukt her tror jeg. Men ser du har en på seks år, som meg. Og at du har mer tro på dialog enn straff. Det høres så idyllisk ut, og noe jeg gjerne skulle gjort også. Men mener du seriøst at barnet på seks år tar ut av oppvaskmaskinen(bare tar et eksempel) bare du forklarer at alle må lære å hjelpe til? Hver gang du ber om det?? Her kan hn av og til gjøre det på eget initiativ for å være snill, av og til når jeg ber om det, men også ofte bare enten ignorere meg, eller si "nei, det gidder jeg ikke". Og da er det med varierende hell jeg snakker om det på forskjellige måter for at det skal bli gjort.. Hva gjør du da, når din da ikke vil, samme hva du sier? Kom gjerne med mange eksempler, for her har jeg liksom ingen tro på at man ikke må bruke straff, eller konsekvenser som vi vil si, av og til/ofte!!?!