Straffbart å ikke oppgi far?

Cammy85

Fikk nr 1. 30.08.2013 <3
Jeg lurer enkelt å greit på om det er straffbart å ikke oppgi far, selv om man vet hvem det er?
Forstår at det er galt å motta penger fra NAV på det grunnlaget at man ikke oppgir far, så evt vil jeg si fra meg den stønaden.
Jeg er ikke ute etter det moralske oppi dette, det er mange grunner til denne problemstillingen, så vær så snill å ikke kom med den standard moralprekenen :-)
 
Så lenge du vet hvem det er så mener jeg det er straffbart, en far er en far. Så lenge du er alene og du bor alene og han på en annen adresse så har du krav på stønader..
 
Takk for svar, men nå er jeg som sagt ikke ute etter meninger, jeg er ute etter fakta :-)
Jeg vet jeg har krav på stønader, men jeg synes ikke penger er alt i en sak som dette. Her er det snakk om hva som er best for ungen, meg og faren. Jeg vil bare frem til om noen kan tvinge meg, på grunnlag av et lovverk, til å oppgi far om jeg ikke ønsker det.
 
dersom du vet hvem faren er men nekter å oppgi det kan det være straffbart. men igjen så kommer jo spørsmålet om far selv eventuelt vil stå frem, eller om det er en måte "de" kan finne ut hvem far er selv om du har sagt du ikke vet. hvis du skjønner hva jeg mener? aldri vært oppi en slik situasjon selv, men kan godt forstå at det er fristende dersom det er noe alvorlig galt med barnefar. jeg hadde nok allikevel aldri turt å lyve dersom jeg viste hvem far var eller om det stod mellom ett par kandidater.

ønsker deg uansett lykke til:)
 
Faren vil nok mest sannsynlig ikke stå frem selv, han har hele tiden vært klar på at han ikke ønsker å stå i papirene. Dette har på en måte vært et "krav" fra han siden jeg valgte å beholde mot hans vilje, åjeg har valgt å la være, så langt. Samtidig vil han stille opp økonomisk, med en privat avtale (vet jeg ikke har noen garanti, men han har holdt det så langt å hjulpet meg mye)
Det jeg tenker er jo at hvorfor kan "de" tvinge meg til å si hvem det er om jeg ikke ønsker? Det burde jo være et valg jeg selv tar. Forstår at faren har rett på å vite han har et barn, men i dette tilfellet vet han det, men ønsker ikke å være en del av hennes liv.
Å hvis jeg også sier fra meg barnebidrag fra staten, så mottar jeg jo heller ikke noe jeg ikke har krav på å gjør dermed ikke noe galt...eller?

Vanskelig dette altså...:-/
Men takk for lykkeønskinger, håper jo til syvende å sist han ombestemmer seg å at jenta vår får bli kjent med faren sin :-)
 
Hei :)
var i samme situasjon som deg m min første prinsesse i 1999.
far ønsket verken stå på papirer el å ha kontakt Og ønsket jo selvfølgelig at jeg tok abort.
jeg skrev han opp på papirene som far,nettopp fordi jeg syns at barnet selv fortjente å se et navn.

Du kan bli straffet om du vet hvem far er,men nekter skrive det.

Jeg mener at er de i stand til å ha sex får de også stå for konsekvensene som kan oppstå.

jeg har mye mer å fortelle om dette,og er d noe mer du lurer ppå så er d bare å sende en personlig meld.

Uansett,masse lykke til.
 
Jeg forstår den biten med at "noen" står på papirene, men er det bedre for jenta å se et navn å vite at denne personen ikke ville ha noe med henne å gjøre, enn at det er blankt der?
Jeg kommer ikke til å lyve til henne om hvem faren er, det vet han selv også veldig godt! Det hun vil vite, skal hun absolutt få svar på, så det er ikke det det står på heller.
Eneste han har sagt er at "det blir jo rart å vite at hun er født, tiden vil vise om og hvis jeg ønsker kontakt", noe som gir meg et lite håp...dumt? Vet ikke, men jeg har merket til nå at taktikken med å ikke presse å mase har fungert veldig godt. Han har tross alt gått fra "dette gjør du helt alene, jeg vil ikke ha noe med det å gjøre" til å være med på et par UL'er og stille opp økonomisk. Å det nettopp fordi han har fått ta det i sitt eget tempo, det er jo en stor ting å fordøye for en som er voksen og aldri har ønsker barn eller vært i denne situasjonen før.

Leste linken din å der står det jo svart på hvitt at det ikke er straffbart:
"Det er ikke straffbart for kvinnen å unnlate å gi navn til bidragsfogden."
 
Men vil d ikke da være rart om jenta skal få vite alt og så skal han ikke stå på papiret???
vil jo tro de føler seg enda mer uønsket da :(
 
Min stemor var i en ganske lignende situasjon for 26 år siden.

Vet ikke om barnefar står på papiret, men min stebror fikk vite hvem som var far når han ble gammel nok og han har ikke lidd noen nød pga det!
Begge parter der vet de kan ta kontakt med hverandre for de har begge et navn å gå etter men de velger å ikke ta noe kontakt.
Syns du skal gjøre det som blir riktig for deg spesielt ettersom han vet at han skal bli far
 
Hun skal få svar på det hun lurer på, spør hun hvorfor han ikke står på pairene, så må jeg jo være ærlig å si at det var et valg vi tok der å da. Uff, vanskelig dette. Jeg har jo ikke fått noen god grunn til hvorfor han absolutt ikke vil stå på pairene heller...sendte han en mld nå å sa at vi må prate om dette :-)

Men ja, jeg mener også at hun ikke vil lide noe "mer" om han ikke står på pairene. Jeg ser jo litt på fordelene med at jeg er alene der, da kan ikke han plutselig komme å kreve noe heller. Han sier jo fra seg all "rett", noe jeg ikke helt vet om han forstår konsekvensene av...
 
Jeg vet om et tilfelle der mor ikke skrev opp far på papiret, da dette var et ønske fra far og hun ønsket å respektere dette. Det var en lang historie, og en av hennes siste sjanser til å få barn, og det endte med at barnet fikk ukjent far. De klarer seg helt fint de to, og hun ble ikke dømt eller rettsforfulgt for noe. Det er vel noen som faktisk ikke vet hvem far er (møtt på reise, fest, etc)? Men jeg vet ærlig talt ikke noe om prosedyrene, du får prøve å lese deg opp litt på nettet eller kontakte noen som kan lovverket! :)
 
Høres litt ut som det samme som bf her, det er jo hans ønske å jeg vil respektere det.
Ja, det er jo de som ikke vet, men jeg vet å vil jo ikke lyve heller, vil bare få frem at dette må jo være vårt valg?
Skal finne utav reglene å loven rundt dette, en ting er å respektere bf, men jeg vil ikke gjøre meg kriminell i prosessen heller :-P
 
Her står far oppført,men har verken foreldreansvar eller foreldrerett.
Jeg mener bare dette i beste mening,ikke for å være vanskelig.

jeg er sjeleglad for at jeg gjorde som jeg gjorde.

Samme gjelder utgifter som dåp,konfirmasjon,briller,tannregulering etc hvor du kan kreve halvparten av beløp av far.
Ukjent far,må du dekke alt selv.

hva m besteforeldre???
skal de ha kontakt???
 
Det er vel "bare" konfirmasjon og tannlege som far er pålagt å hjelpe? Det jeg har fått beskjed om iallefall.
Dåp skal jeg ikke ha, så det er ikke et problem. Uansett, så tror jeg (noen vil kanskje si jeg er naiv, men jeg kjenner bf) han vil være der i slike situasjoner. Han har det greit økonomisk å har allerede hjulpet mye (gitt penger til ALT av utstyr) og sier jo han skal fortsette med det.

Besteforeldre er en annen sak, har faktisk en tråd her om akkurat det.
Jeg sliter litt med at de ikke vet å vil veldig gjerne at det skal være opp til dem å bestemme om de vil ha kontakt eller ikke. Men har jeg noen "rett" til å si noe?
Jeg har aldri truffet dem, aldri sett dem...de aner nok ikke at jeg eksisterer engang, så sliter litt med å ta den tlf.

Har forresten avtalt med bf å treffes hvis jeg får til å reise (vi bor 50 mil unna hverandre) så vi får blitt enige om alt dette å jeg kanskje kan få noen skikkelige svar :-)
 
Her var besteforeldrene avventende,men etter mye om og men m dna prøver osv så kom de på banen da hun var halvannet år.
Ikke sovet der,men vært på besøk og hver bursdag er de selvskrevne gjester her.

vet bare at vi jenter kan være naive og tro på alt,så plutselig snus den biten fra bf og du er helt alene :(
 
Så bra at de kom på banen etterhvert da :-) Det er jo det beste for jenta di :-)
Som sagt så kjenner jeg de ikke, jeg aner ikke hvordan de ville reagert eller forholdt seg til den nyheten. Vet de har et barnebarn fra før å har god kontakt med han(såvidt jeg har fått inntrykk av iallefall), så skulle kanskje tro at de ville "vite av" henne også om de visste noe.

Ja, jeg vet, naiviteten lenge leve! Men jeg vil så gjerne kunne stole på han å tro på det han sier...hehe...sikkert mange som bare tenker "Å, herregud!"...men sånn er det nå bare :-)
Jeg får se hva vi kommer frem til etter jeg har truffet han...eneste som er sikkert er at jeg ikke har tenkt å gjøre noe som kan straffe seg for meg i ettertid, rent lovlig.
Akkurat pengene tenker jeg ikke sååå mye på, greit nok at han burde betale, men jeg skal alltids klare meg om det viser seg at han trekker seg, også på det punktet.
 
Det er også noe med at du tar fra barnet ditt arv fra fars side. Barnet vil ikke ha rett på noe, som barnet i realiteten skulle hatt rett på.
Jeg syns det er egoistisk å unnlate og skrive opp far. Spesielt siden du vet hvem det er.

Termin 4/9-13 - skriver fra mobilen
 
Vet ikke om du har lest hele tråden, men dette med arv er jeg klar over.
Har nå pratet med bf å han hadde allerede vært hos advokaten å forandret testamentet uten at jeg har sagt et ord, så alt går for øyeblikket uavkortet til meg, å så blir jenta påført når hun er født. Så hun får det hun har rett på å vel så det, hun får absolutt alt.
 
Min biologiske far står på papiret men adopterte meg bort da jeg var rundt 1 år, noe hekkans stress! Synes like så godt det kunne vært blankt der til min nåværende pappa kom inn i bildet.
 
Back
Topp