~Kathrine~
Forumet er livet
Heisann Alle som tenker på meg:
Nu har jeg snakket med legen min lenge. Trengte ikke å komme, var nåkk med en telefon samtale.
Status: Det e for tidlig å si om det e SA som er på gang, det har i alle fall ikke vært en SA til nu. Det har vært for lite smerte & blod til det. Men han sa flere gang at mest sansynlig ville det komme innen en uke. Siden det kun er to dager (kansje bare en dag) siden IKM så var dette ikke uvanlig.
Altså: Jeg må bare vente å se, slappe av, ikke stresse eller styre så mye. Prøve å sove masse, spise godt å tenke positivt. Så skal jeg ringe han med en gang om det blir kraftig blødninger, eller mye smerte. Er det fortsatt små blødninger så trengte jeg ikke å ringe.
Han mente: at innen en uke, å kansje to uker tilogmed måtte jeg vente med å vite om dette går bra. Men han mente at kroppen ville ordne opp i dette selv, og jeg ville ikke trenge noe form for inngrep, tabletter eller noe sånnt dersom det kommer en SA.
Jeg blødde åsså litt i natt, så jeg regner med at det går den veien. Han sa åsså at kroppen var en vidundelig ting, og dersom det er SA som kommer er det kroppens måte å "kvitte" seg med noe som ikke er friskt. Han sa åsså at jeg ikke måtte gi opp, og jeg kunne prøve etter ca 2 mnd å bli gravid igjen etter at jeg hadde fått mensen tilbake. men det kunne variere fra person til person når mensen kommer tilbake igjen. Han bekreftet at dersom jeg ikke hadde oppdaget så tidlig at jeg var gravid (selv FØR ikm dag) så hadde jeg ikke merket at det var en SA på gang, kun en strekere mens. Det var "vanlig" at kvinner en eller annen gang hadde en tidlig SA uten å vite om det. Men det va kroppens måte å rydde opp i ting som ikke skulle skje.
Så jeg vet ikke hva jeg skal si...begynner å forberede meg på flere runder. men nå er det slutt på el-tester osv...jeg klarer ikke å prøve så hardt. trur jeg må ta litt bedre vare på meg selv.
EGENTLIG satt jeg å tenkte på at jeg ikke skulle "opplyse" dette her, for det er såpass ont og en smule "privat"...ikke missforstå meg nå jenter. MEN siden jeg vet at mange av dere OPPRIKTIG tenker på meg å er bekymret på mine vegne valgte jeg å lage et innlegg om situasjonene min. På en måte skulle det bare mangle. MEN jeg ønsker ikke å sette fokus på dette, må bare prøve å fokusere på andre ting (om mulig da). Jeg må bare innrømme at det er vanskelig, sliter faktisk en hel del med dette. Men jeg vil fortsatt være her, det hjelper meg. Å jeg setter utrulig stor pris på dere, som kansje dere vet så bor jeg uten familie & venner her, så MER en dere aner hjelper dere meg. TAKK!
Tusen Takk for omtanken *klem klem*
Kathrine
Nu har jeg snakket med legen min lenge. Trengte ikke å komme, var nåkk med en telefon samtale.
Status: Det e for tidlig å si om det e SA som er på gang, det har i alle fall ikke vært en SA til nu. Det har vært for lite smerte & blod til det. Men han sa flere gang at mest sansynlig ville det komme innen en uke. Siden det kun er to dager (kansje bare en dag) siden IKM så var dette ikke uvanlig.
Altså: Jeg må bare vente å se, slappe av, ikke stresse eller styre så mye. Prøve å sove masse, spise godt å tenke positivt. Så skal jeg ringe han med en gang om det blir kraftig blødninger, eller mye smerte. Er det fortsatt små blødninger så trengte jeg ikke å ringe.
Han mente: at innen en uke, å kansje to uker tilogmed måtte jeg vente med å vite om dette går bra. Men han mente at kroppen ville ordne opp i dette selv, og jeg ville ikke trenge noe form for inngrep, tabletter eller noe sånnt dersom det kommer en SA.
Jeg blødde åsså litt i natt, så jeg regner med at det går den veien. Han sa åsså at kroppen var en vidundelig ting, og dersom det er SA som kommer er det kroppens måte å "kvitte" seg med noe som ikke er friskt. Han sa åsså at jeg ikke måtte gi opp, og jeg kunne prøve etter ca 2 mnd å bli gravid igjen etter at jeg hadde fått mensen tilbake. men det kunne variere fra person til person når mensen kommer tilbake igjen. Han bekreftet at dersom jeg ikke hadde oppdaget så tidlig at jeg var gravid (selv FØR ikm dag) så hadde jeg ikke merket at det var en SA på gang, kun en strekere mens. Det var "vanlig" at kvinner en eller annen gang hadde en tidlig SA uten å vite om det. Men det va kroppens måte å rydde opp i ting som ikke skulle skje.
Så jeg vet ikke hva jeg skal si...begynner å forberede meg på flere runder. men nå er det slutt på el-tester osv...jeg klarer ikke å prøve så hardt. trur jeg må ta litt bedre vare på meg selv.
EGENTLIG satt jeg å tenkte på at jeg ikke skulle "opplyse" dette her, for det er såpass ont og en smule "privat"...ikke missforstå meg nå jenter. MEN siden jeg vet at mange av dere OPPRIKTIG tenker på meg å er bekymret på mine vegne valgte jeg å lage et innlegg om situasjonene min. På en måte skulle det bare mangle. MEN jeg ønsker ikke å sette fokus på dette, må bare prøve å fokusere på andre ting (om mulig da). Jeg må bare innrømme at det er vanskelig, sliter faktisk en hel del med dette. Men jeg vil fortsatt være her, det hjelper meg. Å jeg setter utrulig stor pris på dere, som kansje dere vet så bor jeg uten familie & venner her, så MER en dere aner hjelper dere meg. TAKK!
Tusen Takk for omtanken *klem klem*
Kathrine
