Stallkjærringas sine tanker

[Stallkjærringa]

Føler jeg trenger å kunne lufte mine tanker igjennom denne graviditeten uten å skulle spamme med andre sine tråder.

Jeg er jo så heldig at jeg har 2 flotte fine og friske barn. Men jeg har enda tilgode å ha en vanlig barseltid.
Jeg er så heldig at jeg er rh- og til nå kun fått rh+ barn. Og som om det ikke er nok, så er jeg også en av de som fikk antistoff iløpet av første svangerskapet som ikke ble oppdaget før fødsel pga dårlig oppfølging av lokalsykehuset da jeg var skikkelig dårlig 2 uke før termin men førstemann. Når hun endelig kommer så er hun så blodfattig at vi blir rushet videre i helikopter til sykehus med nyfødtintensiv. Og der viser det seg at jeg har fått hennes blod og det er grunnen til at hun ikke har noe, og dermed såklart dannet antistoffer.

Ved neste graviditet så blir jeg heldigvis tett fulgt opp med blodprøver og ultralyder annenhver uke fra uka 16, og kommer meg helt til kontrollen tirsdag der jeg er 35+5, og legen sier at han nå er veldig påvirket av antistoffene, men alt avhenger av blodprøvene jeg tar og hvor mye antistoffene har steget, men blir forespeilet at de ikke får svar før tidligst fredag og mest sannsynlig blir satt igang tidligst mandag uka etter. Så det kommer som et stort sjokk når legen ringer meg dagen etter og jeg må inn med en gang. Og bli satt igang kl 21 på kvelden med ballong. Den faller ut selv kl 2, men riene starter ikke, de tar vannet kl 5, fortsatt ingen ting, kl 8 setter de på drypp. Og ting begynner endelig å skje. Kl 10 er jeg endelig i aktiv fødsel. Og går da fra 4 til 10 cm og ungen er ute på 40 min var litt morsomt når jordmora ikke helt trodde på meg når jeg sa at jeg tror ungen kommer, men hun sjekka meg for da 2 min siden og hadde bare 7 cm, men hun kjente under en rie og haka gikk i bakken og hun så bare opp på mannen og så han skulle trykke på knappen så vi fikk litt hjelp

Med litt pusteproblemer i starten, samt at han måtte ligge i lys i 7 døgn, fikk ikke holde han på 5 dager, utallige stikk og blodprøver tatt så fikk vi endelig prøve oss på den første amming når han er 8 dager gammel. Og når han er 17 dager får vi reise hjem. En noe slapp, og enda litt gul unge så kommer han seg dag for dag. Litt over 1 mnd gammel tar han endelig igjen fødselsvekt si.

Nå er han en stor, aktiv og sist men ikke minst frisk 2 åring.

Jeg sa lenge at jeg ikke ville ha flere barn pga påkjenningen og den skyldfølslen av at babyen i magen blir syk pga meg.


Meen nå er jeg gravid og jeg kjenner jeg er veldig spent på hvordan denne graviditeten blir, og jeg gruer meg grønn til jeg skal ta de første blodprøvene og er det lov å tro og håpe at jeg kan få en normal graviditet og barseltid

 

[Noelialita]

Føler jeg trenger å kunne lufte mine tanker igjennom denne graviditeten uten å skulle spamme med andre sine tråder.

Jeg er jo så heldig at jeg har 2 flotte fine og friske barn. Men jeg har enda tilgode å ha en vanlig barseltid.
Jeg er så heldig at jeg er rh- og til nå kun fått rh+ barn. Og som om det ikke er nok, så er jeg også en av de som fikk antistoff iløpet av første svangerskapet som ikke ble oppdaget før fødsel pga dårlig oppfølging av lokalsykehuset da jeg var skikkelig dårlig 2 uke før termin men førstemann. Når hun endelig kommer så er hun så blodfattig at vi blir rushet videre i helikopter til sykehus med nyfødtintensiv. Og der viser det seg at jeg har fått hennes blod og det er grunnen til at hun ikke har noe, og dermed såklart dannet antistoffer.

Ved neste graviditet så blir jeg heldigvis tett fulgt opp med blodprøver og ultralyder annenhver uke fra uka 16, og kommer meg helt til kontrollen tirsdag der jeg er 35+5, og legen sier at han nå er veldig påvirket av antistoffene, men alt avhenger av blodprøvene jeg tar og hvor mye antistoffene har steget, men blir forespeilet at de ikke får svar før tidligst fredag og mest sannsynlig blir satt igang tidligst mandag uka etter. Så det kommer som et stort sjokk når legen ringer meg dagen etter og jeg må inn med en gang. Og bli satt igang kl 21 på kvelden med ballong. Den faller ut selv kl 2, men riene starter ikke, de tar vannet kl 5, fortsatt ingen ting, kl 8 setter de på drypp. Og ting begynner endelig å skje. Kl 10 er jeg endelig i aktiv fødsel. Og går da fra 4 til 10 cm og ungen er ute på 40 min var litt morsomt når jordmora ikke helt trodde på meg når jeg sa at jeg tror ungen kommer, men hun sjekka meg for da 2 min siden og hadde bare 7 cm, men hun kjente under en rie og haka gikk i bakken og hun så bare opp på mannen og så han skulle trykke på knappen så vi fikk litt hjelp

Med litt pusteproblemer i starten, samt at han måtte ligge i lys i 7 døgn, fikk ikke holde han på 5 dager, utallige stikk og blodprøver tatt så fikk vi endelig prøve oss på den første amming når han er 8 dager gammel. Og når han er 17 dager får vi reise hjem. En noe slapp, og enda litt gul unge så kommer han seg dag for dag. Litt over 1 mnd gammel tar han endelig igjen fødselsvekt si.

Nå er han en stor, aktiv og sist men ikke minst frisk 2 åring.

Jeg sa lenge at jeg ikke ville ha flere barn pga påkjenningen og den skyldfølslen av at babyen i magen blir syk pga meg.


Meen nå er jeg gravid og jeg kjenner jeg er veldig spent på hvordan denne graviditeten blir, og jeg gruer meg grønn til jeg skal ta de første blodprøvene og er det lov å tro og håpe at jeg kan få en normal graviditet og barseltid

trist å lese at du ikke ble hørt helt i første svangerskapet, og veldig bra de tok tak å gjorde noe andre svangerskapet da! Jeg er også rh-, mens lillegutten her var +. Så håper de følger godt opp hos meg også, selv om jeg ikke har opplevd noe liknende deg. Blir spennende å kunne følge deg videre, forhåpentligvis helt til termin for begge oss!

 

[Stallkjærringa]

trist å lese at du ikke ble hørt helt i første svangerskapet, og veldig bra de tok tak å gjorde noe andre svangerskapet da! Jeg er også rh-, mens lillegutten her var +. Så håper de følger godt opp hos meg også, selv om jeg ikke har opplevd noe liknende deg. Blir spennende å kunne følge deg videre, forhåpentligvis helt til termin for begge oss!

Ja. Normalt sett så er det jo ikke et problem, og nå har de fått bedre rutiner mtp å sjekke babyens blodtype i magen, men om man Har fått antistoffer så er det lite de kan gjøre.
Både min mor og min søster er rh- og de har ikke hatt or problem i tilsammen 6 svangerskap. Så skal jeg være så heldig å få problemer med begge mine, så håper jeg nå at alle gode ting er 3.

 

[Noelialita]

Ja. Normalt sett så er det jo ikke et problem, og nå har de fått bedre rutiner mtp å sjekke babyens blodtype i magen, men om man Har fått antistoffer så er det lite de kan gjøre.
Både min mor og min søster er rh- og de har ikke hatt or problem i tilsammen 6 svangerskap. Så skal jeg være så heldig å få problemer med begge mine, så håper jeg nå at alle gode ting er 3.

Har ikke lest noe særlig om dette, da ingen snakket om det sist svangerskap. Må lese mer nå denne gangen, sånn at jeg har mer informasjon om det

 

[Stallkjærringa]

Har ikke lest noe særlig om dette, da ingen snakket om det sist svangerskap. Må lese mer nå denne gangen, sånn at jeg har mer informasjon om det

Så lenge man ikke har fått antistoffer så tror jeg ikke legene snakker så mye om det. For det gjorde de jo heller ikke i mitt første svangerskap.

 

[Stallkjærringa]

Skikkelig kjip start på helga. Har fått bekreftet at denne er et nytt antistoff svangerskap. Har endelig greid å ta meg litt sammen nå, grein litt ukontrollert ista nå blir det nok litt venting før jeg får første time med spesialist

 

[Noelialita]

Skikkelig kjip start på helga. Har fått bekreftet at denne er et nytt antistoff svangerskap. Har endelig greid å ta meg litt sammen nå, grein litt ukontrollert ista nå blir det nok litt venting før jeg får første time med spesialist

Det var ingen god beskjed da, men du har jo vært forberedt. Kommer du til å få tettere oppfølgning fremover nå? Hvordan fungerer det? Krysser fingrene for at alt går bra med dere!

 

[Stallkjærringa]

Det var ingen god beskjed da, men du har jo vært forberedt. Kommer du til å få tettere oppfølgning fremover nå? Hvordan fungerer det? Krysser fingrene for at alt går bra med dere!

I sist svangerskap fikk jeg ultralyd hver 14 dag som at de da tok blodprøver for å holde øye med antistoffene. Og skulle det bli veldig alvorlig så blir det ultralyd hver uke. Og om babyen viser tegn til blodmangel må den få blodoverføring mens den fortsatt er i magen. Minstemann måtte ut i uke 35 pga at han begynte å bli påvirket

 

[Noelialita]

I sist svangerskap fikk jeg ultralyd hver 14 dag som at de da tok blodprøver for å holde øye med antistoffene. Og skulle det bli veldig alvorlig så blir det ultralyd hver uke. Og om babyen viser tegn til blodmangel må den få blodoverføring mens den fortsatt er i magen. Minstemann måtte ut i uke 35 pga at han begynte å bli påvirket

Måtte lese litt om det akkurat nå, så virker jo litt skummelt. Når tid begynte du å danne antistoffer forrige svangerskap? Veldig greit at de følger godt opp da!

 

[Stallkjærringa]

Måtte lese litt om det akkurat nå, så virker jo litt skummelt. Når tid begynte du å danne antistoffer forrige svangerskap? Veldig greit at de følger godt opp da!

Jeg er en av veldig få som faktisk fikk antistoff i mitt første svangerskap. Så mitt første barn er født med ekstrem blodmangel pga at hennes blod kom over i mitt

 

[AL93]

Skikkelig kjip start på helga. Har fått bekreftet at denne er et nytt antistoff svangerskap. Har endelig greid å ta meg litt sammen nå, grein litt ukontrollert ista nå blir det nok litt venting før jeg får første time med spesialist

Åånei men godt det ble oppdaget såpass tidlig, slik at du får god oppfølging. Jeg er kjempe redd for det selv. Har ingen barn fra før, men hatt 3 aborter.. skjønt at det kan være økt risiko da også. Krysser fingrene for at alt går bra for dere

 

[Stallkjærringa]

Åånei men godt det ble oppdaget såpass tidlig, slik at du får god oppfølging. Jeg er kjempe redd for det selv. Har ingen barn fra før, men hatt 3 aborter.. skjønt at det kan være økt risiko da også. Krysser fingrene for at alt går bra for dere

Ja, det er greit å vite. Selv om de gjør jo ikke så mye helt enda uansett. Så må bare vente til jeg er langt nok påvei til at jeg får komme til spesialist. Vet du blodtype til barnefaren? For om du har hatt rhd negative barn så får du jo ikke antistoff. Antistoffene får du om blodet ditt blir blandet med blodet til en som er rhd+ og er jo ikke sikkert at det har skjedd under abortene.

 

[AL93]

Ja, det er greit å vite. Selv om de gjør jo ikke så mye helt enda uansett. Så må bare vente til jeg er langt nok påvei til at jeg får komme til spesialist. Vet du blodtype til barnefaren? For om du har hatt rhd negative barn så får du jo ikke antistoff. Antistoffene får du om blodet ditt blir blandet med blodet til en som er rhd+ og er jo ikke sikkert at det har skjedd under abortene.

Blodtypen hans vet jeg faktisk ikke nei, det er umulig å si hvorfor abortene skjedde. Men må nesten bare stole på fagfolkene, at det ikke er noe farlig ennå uansett

 

[Stallkjærringa]

Blodtypen hans vet jeg faktisk ikke nei, det er umulig å si hvorfor abortene skjedde. Men må nesten bare stole på fagfolkene, at det ikke er noe farlig ennå uansett

Ja, det er nok det beste. For det kan jo hende han også er negativ. Og da er det jo ikke noe problem

 

[Bisva86]

Hjelpes, håper oppfølgingen blir like bra denne gangen! Hørte om blodoverføring til barn i magen her om dagen, og det er utrolig fascinerende at det går an
Er heldigvis rh + selv.
Ønsker deg masse lykke til i dette svangerskapet

 

[Stallkjærringa]

Torsdag 24.10 var vi på TUL og se et fint bankende hjerte. Legen mente jeg var da 8+3 og at alt så fint ut.
Han var ikke helt fornøyd med de blodprøvene fastlegen min hadde tatt, så måtte ta nye på sykehuset. Men med min flaks, så kom vi for sent og jeg må inn igjen på mandag. Spent på om de gir meg litt mer ang verdiene på antistoffene.

Og jeg kan vell også si at jeg ikke er så veldig fornøyd med fastlegen min fortiden, siden hun har greid å sende henvisning til feil sykehus, og et som i tillegg ligger 10 timer unna. Heldigvis sender legen på lokalsykehus henvisning og til rett sted. Så jeg vil tro jeg blir kontaktet iløpet av en uke eller 2 for å finne dato for første kontroll hos spesialist i fostermedisin.
Torsdag 31.10 skal jeg til første jordmor time. Og håper sa at jeg har fått prøvesvarene fra prøvene som skal taes på mandag.

Masse prøver og kontroller akkurat nå. Men litt godt å vite at jeg snart er i gang med den rette oppfølgingen. Og at jeg kanskje da får en litt større pekepinn på hvordan dette svangerskapet blir.

 

[Stallkjærringa]

9+3 var jeg hos jordmor. Ei veldig hyggelig dame. Og alt sto bra til der. Hun var enig i at jeg nok ikke trengte å gå til fastlege, siden jeg blir fulgt opp av spesialister. Men ba meg bare takontalt om jeg skulle trenger oftere samtaler med jordmor, da hun kunne forstå at dette kunne bli et tungt svangerskap med masse usikkerhet, og om jeg skulle trenge betryggende på at babyen i magen hadde det bra.

Og så greide jeg også å finne hjertelyden til det lille mirakelet selv med doppler hjemme. Den lyden er bare magisk.

 

[Stallkjærringa]

Har også fått første time til oppfølging hos spesialist, det føles som en hel evighet til, og jeg skal dit 17.desember, jeg er da i uke 16

 

[Stallkjærringa]

Nå begynner det og nærme seg time til første kontroll hos spesialist. Kjenner jeg er veldig spent på veien videre, og må de neste 12 dagene gå fort og uten for mange bekymringer.

Vet ikke om det var til det bedre, men jeg fikk idag vite antistoff verdiene mine nå i uke 8, og de var ganske mye høyere enn jeg selv trodde. Anti D på 1024, og anti C på ubetydelige 4. Så ble litt satt ut, da anti D var kun på 16 i uke 11 med forrigemann

Så nå må jeg prøve å ikke henge meg så opp i dette og prøve og ikke bekymre meg så mye. For dette skal nok gå bra

 

[Stallkjærringa]

Nå begynner jeg skikkelig å kjenne på nervene for ultralyd på tirsdag. Er så utrolig spent på hvordan det står til med babyen i magen, om verdiene har økt og om babyen viser tegn til stress. Mye mtp videre oppfølging vil nok bli mer avklart. Må morgendagen gå fort.