Språket vårt i utvikling!

:mad:
Tror nok ikke at utviklingen kommer til å gå slik du tror gitt.. Fleste oppegående folk lærer ungene sine riktig fra starten av.

Jeg må si meg enig. Bare fordi noen snakker feil, betyr det ikke at vi skal la utviklingen gå den feile veien. Jeg synes riktig språk, opplæring, og riktig kunnskap er viktig! Selvsagt skal man rette på uttalelse som er gal, skal vi nå slutte å rette på ungene våre når vi hører dem si ting som ikke er riktig? Vil vi ikke at barna skal bli den beste versjonen av seg selv? mtp kunnskap, oppførsel, medmenneskelighet +++? Blir opprørt over ansvarsfraskrivelsen jeg ser enkelte plasser.
Hver og en må ta ansvar for seg selv og sine, ingenting kommer gratis! Vi er alle med å forme det samfunnet vi ønsker!!
Beklager, måtte slippe ut damp:mad:
 
Det er synd dersom folk ikke gidder å lære barna sine forskjellen!
Mamma og pappa har alltid rettet på meg, og på skolen var lærerne opptatt av at vi sa riktig, og vi hadde øving i norsktimene på dette på barneskolen. og jeg husker disse timene som morsomme og inspirerende, til og med guttene i klassen syntes det var gøy.

Et språk skal være rikt, særegent og riktig.

Det er helt forferdelig å se språket rives ned, og alle uttalefeilene, særskrivingsfeilene og all dialektskrivingen.

Ungdommen idag blir fattigere på ord og uttrykk, de blir mindre veltalende, de mangler ord på norsk og må erstatte dem med engelske.

Jeg er fullt for å få flere ord inn i språket, det vil være å berike språket. Men ikke på bekostning av det norske språket, og la det bli enten glemt eller dårligere.
 
Hvorfor er dette et tema da? Siden det er så få som bruker skj-lyden?
Skjønner ikke helt hvorfor en av Norges største aviser har det på forsidene sine om det kun er noen få ungdommer med dumme foreldre som bruker skj-lyden?
Det blir fler og fler som bruker skj-lyden, spesielt de unge under 20 år.
Jeg klarer ikke å fatte hvorfor man skal henge seg opp i dette. Så lenge jeg forstår en person så bryr jeg meg ikke noe om personen klarer å si kj eller skje. Ser ikke hvorfor man skal si at den personen mangler hjerneceller, at den personen høres dum ut av den grunn. Vi kan kjempe mot det så mye man vil, men språket vårt endres uansett.
Jeg bor i Oslo og her er det MAAANGE ungdommer som sier skjøtt, skylling, skino osv. Både utenlandske og etnisk norske. Bor rett ved en barneskole, ungdomsskole og videregående og jeg har ofte overhørt at det ikke skilles på "kj/skj"-lyden.

Jeg lærer mine barn å snakke korrekt, og tror ikke vi er på vei til å få særlig forandring i språket vårt, selv om det er mange som uttaler ord feil.
 
Det er synd dersom folk ikke gidder å lære barna sine forskjellen!
Mamma og pappa har alltid rettet på meg, og på skolen var lærerne opptatt av at vi sa riktig, og vi hadde øving i norsktimene på dette på barneskolen. og jeg husker disse timene som morsomme og inspirerende, til og med guttene i klassen syntes det var gøy.

Et språk skal være rikt, særegent og riktig.

Det er helt forferdelig å se språket rives ned, og alle uttalefeilene, særskrivingsfeilene og all dialektskrivingen.

Ungdommen idag blir fattigere på ord og uttrykk, de blir mindre veltalende, de mangler ord på norsk og må erstatte dem med engelske.

Jeg er fullt for å få flere ord inn i språket, det vil være å berike språket. Men ikke på bekostning av det norske språket, og la det bli enten glemt eller dårligere.
Siden du er så opptatt av språket ønsker jeg å opplyse om at det skrives "i dag" ;):p.
 
:mad:

Jeg må si meg enig. Bare fordi noen snakker feil, betyr det ikke at vi skal la utviklingen gå den feile veien. Jeg synes riktig språk, opplæring, og riktig kunnskap er viktig! Selvsagt skal man rette på uttalelse som er gal, skal vi nå slutte å rette på ungene våre når vi hører dem si ting som ikke er riktig? Vil vi ikke at barna skal bli den beste versjonen av seg selv? mtp kunnskap, oppførsel, medmenneskelighet +++? Blir opprørt over ansvarsfraskrivelsen jeg ser enkelte plasser.
Hver og en må ta ansvar for seg selv og sine, ingenting kommer gratis! Vi er alle med å forme det samfunnet vi ønsker!!
Beklager, måtte slippe ut damp:mad:
Veldig enig. Unger skal ikke møte motgang og utfordringer nå om dagen vettu, med mindre det er absolutt nødvendig. Helst skal man koste vekk alle utfordringer så poden kan seile problemfritt fram ;) Tenk noe så grusomt å måtte lære seg å si et ord riktig :o
 
Uansett om man har talefeil eller ikke spiller da ingen rolle?
Mange med talefeil som ikke klarer å utale kj lyden, de blir da stemplet like mye som de uten talefeil.
Jeg synes ikke noe om å rette på barn når det gjelder språk, det meste vil falle på plass uansett.
Jeg retter ikke på mitt barn når han ikke kan si R, men jeg gjentar kun ordet/setningen. Samme er det med kj lyden. Hører mange foreldre si det heter ikke, det heter og det liker ikke jeg, stygt gjort mot barnet synes jeg.

Nå er det jo stor forskjell på hvordan man retter på barna sine (eller andre, for den saks skyld), men jeg håper virkelig du ikke mener det er feil å rette på barn generelt. Hvor skal man da sette grensa? Noen vil nok kanskje korrigere seg selv over tid gjennom imitasjon, mens andre lærer seg uvaner de ikke klarer å legge vekk senere. Det må da være å gjøre barna en stor bjørnetjeneste både i form av at de fremstår på en måte som andre oppfatter som "feil" eller barnslig, og fordi de ikke har erfaring med konstruktiv kritikk. Tenker slike barn blir veldig sårbar for kritikk generelt og kan bli vanskelige å lære noe senere hvis de er vant til å få regjere fritt og aldri bli rettet på (da satt på spissen så klart).
 
Last edited:
Nå er det jo stor forskjell på hvordan man retter på barna sine (eller andre, for den saks skyld), men jeg håper virkelig du ikke mener det er feil å rette på barn generelt. Hvor skal man da sette grensa? Noen vil nok kanskje korrigere seg selv gjennom imitasjon gjennom tid, mens andre lærer seg uvaner de ikke klarer å legge vekk senere. Det må da være å gjøre barna en stor bjørnetjeneste både i form av at de fremstår på en måte som andre oppfatter som "feil" eller barnslig, og fordi de ikke har erfaring med konstruktiv kritikk. Tenker slike barn blir veldig sårbar for kritikk generelt og kan bli vanskelige å lære noe senere hvis de er vant til å få regjere fritt og aldri bli rettet på (da satt på spissen så klart).

Stor forskjell på å rette på ord som barnet faktisk har vansker med å si enn å korrigere oppførsel som barnet fint kan klare å rette seg etter.
I mine ører er det så utrolig feil å si til ett barn at du sier ikke det riktig, det heter ... De aller fleste barn vil lære seg å utale de fleste ord riktig, og jeg tror faktisk ikke jeg har møtt en eneste person som snakker perfekt norsk ;)
Hvorfor skal man rette seg etter andre så andre ikke mener at du fremstår som riktig? Det er da de andre som har et problem at de dømmer personer etter språk, utseende eller klesstil?
 
Stor forskjell på å rette på ord som barnet faktisk har vansker med å si enn å korrigere oppførsel som barnet fint kan klare å rette seg etter.
I mine ører er det så utrolig feil å si til ett barn at du sier ikke det riktig, det heter ... De aller fleste barn vil lære seg å utale de fleste ord riktig, og jeg tror faktisk ikke jeg har møtt en eneste person som snakker perfekt norsk ;)
Hvorfor skal man rette seg etter andre så andre ikke mener at du fremstår som riktig? Det er da de andre som har et problem at de dømmer personer etter språk, utseende eller klesstil?

Som jeg sa, det er forskjell på barn som faktisk kan si kino men bare sier shino av en eller annen grunn, og på barn som sliter med kj-lyden. For sistnevnte går det også an å få hjelp.

Sier ikke at det er greit å dømme folk, som du sier, men man gir jo et visst inntrykk. At man har en talefeil gir jo et litt annet inntrykk enn at man for eksempel "bare ikke gidder".

Når datteren min sier ting som er feil trenger jeg sjelden å si "det heter ikke", jeg bare gjentar det hun sier på rett måte uten å gjøre noe mer poeng ut av det, og da gjentar hun det gjerne på den riktige måten igjen. Når det er sagt hender det vel også at jeg retter på henne mer direkte, men sier det jo på en mild måte. "Retting" trenger ikke være noe negativt, det går mer på settingen og tonen, og det er mange måter å gjøre det på. Språket er noe av det viktigste barna lærer hjemme, og måten opplæringen foregår på tilpasser seg etter alderen deres, og selv om det meste læres gjennom spontan imitasjon, betyr ikke det at det er det eneste riktige.
 
Som jeg sa, det er forskjell på barn som faktisk kan si kino men bare sier shino av en eller annen grunn, og på barn som sliter med kj-lyden. For sistnevnte går det også an å få hjelp.

Sier ikke at det er greit å dømme folk, som du sier, men man gir jo et visst inntrykk. At man har en talefeil gir jo et litt annet inntrykk enn at man for eksempel "bare ikke gidder".

Når datteren min sier ting som er feil trenger jeg sjelden å si "det heter ikke", jeg bare gjentar det hun sier på rett måte uten å gjøre noe mer poeng ut av det, og da gjentar hun det gjerne på den riktige måten igjen. Når det er sagt hender det vel også at jeg retter på henne mer direkte, men sier det jo på en mild måte. "Retting" trenger ikke være noe negativt, det går mer på settingen og tonen, og det er mange måter å gjøre det på. Språket er noe av det viktigste barna lærer hjemme, og måten opplæringen foregår på tilpasser seg etter alderen deres, og selv om det meste læres gjennom spontan imitasjon, betyr ikke det at det er det eneste riktige.

Jeg gjør akkurat samme som deg, bortsett fra direkte retting. Det er jeg i mot når det gjelder språk, jeg tenker de lærer uansett å snakke så andre personer vil forstå,
Jeg lærer mitt barn å ikke dømme andre basert på utseende, språk og klesstil, jeg dømmer heller ingen ut i fra dette. Og ser faktisk ikke hvorfor jeg skal rette og kritisere mine barn fordi andre personer kan dømme de. Det er rett og slett den andres problem.
Og om jeg har en talefeil å møter deg eller du hører meg på radio for første gang så vet du faktisk ikke om det er en talefeil eller latskap som det fint blir kalt for den talefeilen jeg da mulig har.
Den personen som dømmer har da allerde plassert meg i kategori lat, dum osv.
Leste en artikkel skrevet av to språkforskere, de skrev så fint akkurat det jeg tenker.
At vi antageligvis ikke får gjort så mye med den utviklingen uansett.

For foreldre og lærere er det naturligvis helt legitimt å påpeke at man synes at uttalen med bare sj-lyd er feil. Men vi tviler på om en slik påpekning vil ha noen effekt, for språk er ikke noe som læres og overføres gjennom normative regler fra generasjon til generasjon, men snarere noe som mågjenoppdages og gjenskapes av hvert individ, i samspill med sin generasjon.

Synes dette var en spennende artikkel og jeg selv synes det er litt spennende at språket vårt endres stadig :) https://sprakrad.no/Toppmeny/Publik...t/2006/Spraaknytt_1_2006/Fonetisk_perspektiv/
 
Vi klare fint å skille skjære og tjære? Det finnes jo mange flere eksempeler på like ord med ulik betydning. :)
Er ikke mange i Norge som sier Tj-lyden, er noen få :)
Hvorfor skulle vi ikke klare å skille kjede og skjede også?
Hun har jo ett godt eksempel i artikkelen også. Når noen snakker om mål i en fotballkamp, så skjønner du at det ikke er noen som tok mål av en person? :)
Tror nok de gamle herrer i gammeldager også synes det var forferdelig at de unge forandret språket vårt slik som vi reagerer på i dag også :p Det blir rett og slett en forenkling av språket vårt. Som hestr var før, jeg ser ikke helt forskjellen. Vi er vokst opp med å si hest så det er naturlig for oss, like naturlig blir skj-lyden for generasjonene etter oss :)
Hvordan vet du at det ikke er mange i Norge som sier tj eller kj?

Hvor bor dere?

For her i Tromsø og nord for Tromsø finnes det hverken skjøtt, skjylling eller skjærlighet bare kjøtt, kylling og kjærlighet :p
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med skj/kj. Ikke alltid, men går det fort i svingene, klarer jeg ikke å skille på dem. Og det er litt rart, for jeg har et ganske godt språkøre til vanlig.

Og samtidig så takler jeg ikke særskrivingsfeil, og den forferdelige trenden med å si ting som "hvem kjole skal jeg velge".
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med skj/kj. Ikke alltid, men går det fort i svingene, klarer jeg ikke å skille på dem. Og det er litt rart, for jeg har et ganske godt språkøre til vanlig.

Og samtidig så takler jeg ikke særskrivingsfeil, og den forferdelige trenden med å si ting som "hvem kjole skal jeg velge".
Hehe, jeg frusterer meg også når folk sier "henne" istedenfor "hun". "Henne var søt" :eek: Jeg blir kokko! :p
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med skj/kj. Ikke alltid, men går det fort i svingene, klarer jeg ikke å skille på dem. Og det er litt rart, for jeg har et ganske godt språkøre til vanlig.

Og samtidig så takler jeg ikke særskrivingsfeil, og den forferdelige trenden med å si ting som "hvem kjole skal jeg velge".

Når det går litt fort i svingene tror jeg det er mange fler som kanskje blander disse lydene innimellom. Jeg gjør det selv innimellom, men reagerer på det selv og retter på meg selv.
Kan faktisk lett bli misforståelser om noen skal fortelle om skyllingen de hadde istedenfor kyllingen ;)
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med skj/kj. Ikke alltid, men går det fort i svingene, klarer jeg ikke å skille på dem. Og det er litt rart, for jeg har et ganske godt språkøre til vanlig.

Og samtidig så takler jeg ikke særskrivingsfeil, og den forferdelige trenden med å si ting som "hvem kjole skal jeg velge".

Jeg irriterer meg litt over hvem i steden for hvilken jeg også, og jeg har faktisk tatt meg selv i å si hvem flere ganger fordi de fleste rundt meg sier hvem.
Jeg er ikke den rette personen til å rette på andre, ikke snakker jeg 100% korrekt og jeg har enormt mye skrivefeil. Så jeg lar andre ha sine feil :)
 
Jeg irriterer meg litt over hvem i steden for hvilken jeg også, og jeg har faktisk tatt meg selv i å si hvem flere ganger fordi de fleste rundt meg sier hvem.
Jeg er ikke den rette personen til å rette på andre, ikke snakker jeg 100% korrekt og jeg har enormt mye skrivefeil. Så jeg lar andre ha sine feil :)

Mener du da det er kun folk som er perfekte som kan er i posisjon til å rette på noe som er feil? Vi har da hver våre styrker og selv om det hender man skriver feil eller sier ting feil så vet man vel mye som kan være til nytte for andre.
 
Mener du da det er kun folk som er perfekte som kan er i posisjon til å rette på noe som er feil? Vi har da hver våre styrker og selv om det hender man skriver feil eller sier ting feil så vet man vel mye som kan være til nytte for andre.

Jeg snakker om meg selv jeg ;) Jeg er ikke i posisjon til å rette på andre når det gjelder språk, skriftlig eller muntlig.
Jeg synes man skal kunne skrive rimelig perfekt om man skal rette på andres voksene sine feil, samme med språk. Jeg vet at det er veldig mange som elske å rette på andre, jeg er ikke en av de :)
 
Jeg snakker om meg selv jeg ;) Jeg er ikke i posisjon til å rette på andre når det gjelder språk, skriftlig eller muntlig.
Jeg synes man skal kunne skrive rimelig perfekt om man skal rette på andres voksene sine feil, samme med språk. Jeg vet at det er veldig mange som elske å rette på andre, jeg er ikke en av de :)

Rette på andre voksne gjør ikke jeg heller. Da skal det ihvertfall være folk jeg kjenner veldig godt:) som f.eks min samboer eller søster. Og de retter på meg uten at noe blir tatt negativt.
Men jeg kommer til å lære mine barn forskjellen :) Ingen er perfekte på noen som helst måte, så man må derfor hjelpe hverandre.
Du kan sikkert mye som jeg ikke kan, og motsatt :)
 
En jeg kjenner hadde en arti kommentar når sønnen hans kom så veslevoksent inn å spurte om han kunne få gå på "skino". (Vi bor utenfor Bodø, så har dialekt) Og svaret var: - Ski..? No? Ka du ska gå på ski no før, det e jo ikke sny ute en gang. :p Han spurte ikke om å gå på skino mer, men kino ;)
 
Back
Topp