Spire2.0

Da er det (i teorien) bare tre dager inkludert idag til uke 12, og ul på tirsdag - og humøret skifter som alltid fra rolig til helt irrasjonelt...

Kroppen klarer bare ikke helt å slippe tak, og ser visst ut som den prøver å forberede seg på det verste: i natt drømte jeg at jeg begynte å blø masse, at jeg måtte krangle meg til å få komme inn til legevakten og at de ikke fant noe som helst :/ (på den andre siden prøvde legen å finne den lille ved å ta ul av halsen og foten min ?!? - var visst det siste innen nyteknologien. Lurer på om hodet mitt liker å tulle med meg ^-^

Ute regner det og motivasjonen for å rydde hele huset er ikke akkurat på topp - men er jo greit å få det unna.

Ønsker alle en god helg!
 
Gravid drømmer kan være litt freaky, da drømmene kan være om alt og ingenting... ❤️ har mange syke drømmer hver natt selv, i natt drømte jeg at Kiel ferja fantasy hadde fått fiskegarn i propellen og mannskapet stanset båten og dro den for hånd, men det skulle de ikke ha gjort, fordi da steilet båten og veltet, jeg overlevde, og fant min søster i live såvidt. Men det var værre med de andre som var inne på båten:(. Skjedde rett ved land i Drøbak så jeg svømte til land og det var sommer og varmt i vannet så... :( men når jeg og mon søster ble hentet kom bilen kjørendes ved vannkanten så:( helt forferdelig hvor mye hodet kødder med oss.
 
I går var vi på ultralyd igjen - var ikke før på ettermiddagen og var ubrukelig store deler av dagen følte jeg. Fikk jo gjort det jeg skulle på jobb, men har hatt mer effektive dager, for å si det sånn.

Stakkars mannen var minst like stresset som meg og ble til at han hentet meg på jobb noe tidligere enn avtalt.

Når vi endelig fikk komme inn fikk vi sett den lille krabaten vår :)

Den lå ganske rolig der inne, så lurte først på om alt var ok (har jo lest om så mange som får se sprellende reker det nesten er umulig å få tatt mål av ;) - men etter hvert som hun flyttet på sonden så vi den strekke på seg, vifte litt med armer og bein, for å så slå seg til ro igjen :)

Hun fikk målt til 5,54 og satte oss frem igjen til 12+3. Hjertet slo fint, nesebein og nakkefold var også som de skulle og hjernen så visst også fin ut ^-^

Så fikk jeg en lettere streng beskjed om å slappe av fremover og bare nyte de rolige månedene :p

Var så fornøyd med den timen og jm var veldig hyggelig - tok jeg god tid til å vise og forklare oss hva vi så på. Hun hadde egentlig slått av apparatet, men når mannen spurte om hun hadde noen ide om det var gutt/jente, så skrudde hun på og fortsatte sjekken ^-^ Hun mente at det kanskje kunne være gutt, siden det så ut til å være noe mellom beina. Men vi er jo klare over at det egentlig er litt tidlig og som hun sa, det kan rett og slett være en luring med navlestrengen ^-^
 

Vedlegg

  • 1430285797260.jpg
    1430285797260.jpg
    46,9 KB · Visninger: 28
Sånn ser magen ut 12+4 (i går) - ikke akkurat den store utviklingen, men det har startet :)

Har fremdeles litt å gå på i denne buksen og må bruke belte for å unngå at den siger ned - ikke akkurat classy på jobb ^-^
 

Vedlegg

  • 1430371572464.jpg
    1430371572464.jpg
    41,7 KB · Visninger: 33
Urk - sliiiten. Det er så rart å tenke på at for bare noen måneder siden så kunne jeg helt fint finne på å legge meg mellom 12 og 1 og likevel stå opp opplagt kl 6.

Nå sovner jeg stort sett på sofaen før klokken rekker å bli 23 og må rulle ut av senga 6..

I dag er i utgangspunktet dagen vi skal dele nyheten med familien vår. Vi tenkte på den 5.5 siden det skulle vært bursdagen til faren til mannen min (han døde for 2 år siden :/ ).
Så litt symbolikk i det hele.

Mødrene våre snakker ofte sammen, så har blitt enige om at de får vite det så likt som mulig - men mamma er så klart i Chicago i dag og kommer ikke hjem før sent i morgen..

Så litt usikker på om jeg skal sende sms og satse på at hun får lest den - eller om jeg skal vente med det? Dillema of the day

Ellers glad for at jeg er klarert for trening igjen og skal starte opp igjen med svømming i morgen ♡
 
I går var vi på ultralyd igjen - var ikke før på ettermiddagen og var ubrukelig store deler av dagen følte jeg. Fikk jo gjort det jeg skulle på jobb, men har hatt mer effektive dager, for å si det sånn.

Stakkars mannen var minst like stresset som meg og ble til at han hentet meg på jobb noe tidligere enn avtalt.

Når vi endelig fikk komme inn fikk vi sett den lille krabaten vår :)

Den lå ganske rolig der inne, så lurte først på om alt var ok (har jo lest om så mange som får se sprellende reker det nesten er umulig å få tatt mål av ;) - men etter hvert som hun flyttet på sonden så vi den strekke på seg, vifte litt med armer og bein, for å så slå seg til ro igjen :)

Hun fikk målt til 5,54 og satte oss frem igjen til 12+3. Hjertet slo fint, nesebein og nakkefold var også som de skulle og hjernen så visst også fin ut ^-^

Så fikk jeg en lettere streng beskjed om å slappe av fremover og bare nyte de rolige månedene :p

Var så fornøyd med den timen og jm var veldig hyggelig - tok jeg god tid til å vise og forklare oss hva vi så på. Hun hadde egentlig slått av apparatet, men når mannen spurte om hun hadde noen ide om det var gutt/jente, så skrudde hun på og fortsatte sjekken ^-^ Hun mente at det kanskje kunne være gutt, siden det så ut til å være noe mellom beina. Men vi er jo klare over at det egentlig er litt tidlig og som hun sa, det kan rett og slett være en luring med navlestrengen ^-^


Tror du får jente jeg:). Ser litt jenteaktig ut:).
 
Tror du får jente jeg:). Ser litt jenteaktig ut:).
Har hittil hatt en følelse av at det er jente, så blir spennende å se ved oul - blir glad uansett ;)
Men har jentenavn klart allerede - guttenavn er vi langt fra enige om :p
 
Da er nyheten delt med foreldre og søsken :) reaksjonene ble bra de, om noe forsinket på min side :p

På siden til mannen hadde alle sett og svart på under ett kvarter - på min side tok det flere timer :p

Men igjen, mamma er i Chicago for jobb og pappa... vel han har fått ny telefon og har visst ikke helt mestret mms ;) ble til at jeg ringte ham i går kveld og snakket han igjennom hva han skulle gjøre for å få lest og sett den :p

Resten av praten gikk halvveis i snakk om den lille, halvveis i ny-mobil-og-funksjoner prat ♡
 
Er visst ikke bare jeg som gleder meg ^-^ mannen kom hjem med denne i går, sa han ikke hadde klart å gå forbi ♡
 

Vedlegg

  • 1430977133447.jpg
    1430977133447.jpg
    82,5 KB · Visninger: 23
Da kom endelig innkalling til oul i posten i går, og jeg skal visst inn 9 juni! Gleder meg helt vilt og det gjør visst mannen og ^-^

Blir deilig med en ekstra bekreftelse på at det virkelig er noe der inne, da de eneste symptomene som er igjen nå er trøtthet og noe stikking i magen.

Er sykmeldt ut denne uken og gleder meg til å komme tilbake på jobb - blir så rastløs hjemme.

Han mener jeg bør be om en ekstra uke og hvile litt til - og tanken er søt. Men er litt usikker på om det er fordi han mener jeg trenger det eller fordi han setter pris på å ha meg hjemme mer..

I dag skal jeg uansett en tur inn til Sandvika og treffe bestevenninnen min som også er gravid - hun venter i september så en del lenger på vei, men kjempestas å kunne snakke om alle de rare tingene ;)
 
Da et ting tilbake til 'normalen' igjen. Tilbake på jobb i går og det gikk bedre enn forventet - ikke stressende, bare gøy (og fikk klemmer av to kolleger, litt uventet men hvorfor ikke ^-^).
Var litt redd for å være kjempetrøtt når jeg kom hjem, men energien var fin den - så klinket til med hjemmelaget pizza ^-^

Hadde først bestemt meg for å ikke si noe til sjefen før etter oul - men da det gikk ut mail på avdelingen om at en skulle slutte og at en annen forsvinner i løpet av sommeren ombestemte jeg meg - var litt usikker på hvordan nyheten ville bli mottatt da det blir baby nr5 dette året (på en relativt liten avdeling), men hun ble kjempeglad. Vi ble likevel enige om å vente til etter oul for å si noe til resten av avdelingen - er et par jeg tenker kanskje bør høre det fra meg først uansett. Kanskje like greit, egentlig - synes magen er blitt mer synlig den siste uken :O

Så nå er det flere grunner til å telle ned til oul - bare 13 dager nå :p

Er i utgangspunktet mest spent og gleder meg til å se den lille igjen - har ikke merket noe til at den er der ellers ennå, så blir greit å se at alt er som det skal der inne :)
 
17+1 og ville jo tro at jeg hadde klart å slå meg til ro med at jeg er gravid og at ting skal gå bra nå... men føler meg mindre gravid enn på lenge.

Magen føles mindre stor/mindre hard enn den har vært den siste uken, symptomene er heller fraværende og trøttheten har stort sett gitt seg.
Er litt tilbake til start, ved å klage på at jeg ikke følte meg kvalm :p

Hadde jo hjulpet om jeg hadde følt noe fra den lille - men har ikke det :/ mulig det bare er fordi jeg ikke vet hva jeg skal føle etter, men har jo prøvd å ligge helt stille og fokusere litt, men blir bare til at jeg kjenner på egen puls og pust.

Mannen bare rister på hodet av meg :p sier at det ikke er noe som tyder på at ting ikke skal være som de skal - og vi har jo tross alt sett den lille på tidlig ultralyd to ganger ^-^ han har nok rett at jeg bare kjenner på de typiske panikkfølelsene som dukker opp før vi skal inn til ul - bare 9 dager igjen nå!!

Får heller prøve å nyte at formen er fin mens jeg kan, selv om det er lettere sagt enn gjort :p
 
Jeg vet ikke om det er så veldig til trøst, men vi er iallfall flere som ikke kjenner oss gravide og ikke får noen signaler fra den lille. Det er fint lite å spore her i gården, bortsett fra at jeg kjenner at det er mindre plass enn jeg er vant til i mageregionen. Jeg var overbevist om at jeg hadde vokst noen voldsomt den siste uka, men så fikk jeg samboeren til å dra fram bilder fra 4 uker tilbake vs i går, og det så i grunnen helt likt ut... Men følelsen er annerledes.

Enn så lenge tenker jeg at vi får prøve å være fornøyde med at helsa er god og at man kan fortsette hverdagene som normalt. Perioden med påkjenninger kommer til å vare lenge nok uansett, tenker jeg!
 
Jeg vet ikke om det er så veldig til trøst, men vi er iallfall flere som ikke kjenner oss gravide og ikke får noen signaler fra den lille. Det er fint lite å spore her i gården, bortsett fra at jeg kjenner at det er mindre plass enn jeg er vant til i mageregionen. Jeg var overbevist om at jeg hadde vokst noen voldsomt den siste uka, men så fikk jeg samboeren til å dra fram bilder fra 4 uker tilbake vs i går, og det så i grunnen helt likt ut... Men følelsen er annerledes.

Enn så lenge tenker jeg at vi får prøve å være fornøyde med at helsa er god og at man kan fortsette hverdagene som normalt. Perioden med påkjenninger kommer til å vare lenge nok uansett, tenker jeg!
Er nok enig med deg - det er nok bare å nyte det så lenge vi kan. Merker som deg at følelsen i magen er annerledes og skjønner jo at ting ikke er helt som vanlig når jeg blir andpusten av å løpe opp trappa ><

Ser nå veldig frem til oul om 8 dager ^-^ har legetime litt senere samme dag, greit å få samlet det litt :)

Har du vært allerede?
 
OUL om 10 dager for meg! Men jeg fikk høre hjerteslagene på legetime i forrige uke, så jeg kjenner meg ganske trygg på at det står greit til inni der. :)
 
OUL om 10 dager for meg! Men jeg fikk høre hjerteslagene på legetime i forrige uke, så jeg kjenner meg ganske trygg på at det står greit til inni der. :)
Beste lyden som finnes ♡

Skal til oul nesten samtidig altså! Så gøy :)
 
"Godt" å høre det er flere med lite signaler fra mageboeren.. man leser jo om så mange som kjenner spark supertidlig og kjenner alt mulig :p jeg kjente mer for et par uker siden jeg enn det jeg gjør nå... så håper jeg snart får kjenne spark!! :) heldig som har oul om ikke lenge, da får man jo bekreftet at alt er bra ♡♡ jeg må vente 3 uker til jeg... leeenge!!
 
"Godt" å høre det er flere med lite signaler fra mageboeren.. man leser jo om så mange som kjenner spark supertidlig og kjenner alt mulig :p jeg kjente mer for et par uker siden jeg enn det jeg gjør nå... så håper jeg snart får kjenne spark!! :) heldig som har oul om ikke lenge, da får man jo bekreftet at alt er bra ♡♡ jeg må vente 3 uker til jeg... leeenge!!
Synes det er veldig mange som merker liv tidlig her, ja - og flott et det! Men gleder meg som deg til litt mer merkbart/regelmessig liv ;)

Rart som man synes 1 uke virker like lenge som 3 av og til :p går sikkert kjempefort skal du se ;)
 
Back
Topp