S
Sliten mamma/Alfirineth
Guest
Jeg har både tråden om spilleavhengig mann og depresjon... ville ikke avsløre at jeg var begge, men dreit meg ut.
Det som var tanken min med å inngå avtaler med han i forhold til at han tar enkelte kvelder, er rett og slett for å få han til å gjøre mer ut av sin rolle som far, siden det virker som om han ikke tar sin del av stell og kos 
ikke fordi jeg tror du har et problem med å gjøre det 
Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, men du og barnet deres skal fortsatt ha det bra. Skjønner godt at du er sliten og at du er deprimert i en slik situasjon. Men jeg tror virkelig at å få snakket med noen som ikke er en del av familien kan gjøre deg godt, å få høre hva en profesjonell mener om saken, og få verktøy som du kan ta med deg i din hverdag
ikke fordi jeg tror du har et problem med å gjøre det Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, men du og barnet deres skal fortsatt ha det bra. Skjønner godt at du er sliten og at du er deprimert i en slik situasjon. Men jeg tror virkelig at å få snakket med noen som ikke er en del av familien kan gjøre deg godt, å få høre hva en profesjonell mener om saken, og få verktøy som du kan ta med deg i din hverdag
S
Sliten mamma
Guest
Sånn å forstå! Da misforstod jeg deg, beklager det! Vi skal absolutt bli enig om noe, det trengs for å si det slik.Det som var tanken min med å inngå avtaler med han i forhold til at han tar enkelte kvelder, er rett og slett for å få han til å gjøre mer ut av sin rolle som far, siden det virker som om han ikke tar sin del av stell og kos
Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, men du og barnet deres skal fortsatt ha det bra. Skjønner godt at du er sliten og at du er deprimert i en slik situasjon. Men jeg tror virkelig at å få snakket med noen som ikke er en del av familien kan gjøre deg godt, å få høre hva en profesjonell mener om saken, og få verktøy som du kan ta med deg i din hverdag
Jeg snakket med psykolog et par ganger i svangerskapet hvor jeg fryktet han var avhengig og han hadde ikke noe å si på det. "Du må bare ta det som det kommer. Det kan være han trenger å gjøre seg ferdig til barnet kommer".
Kanskje prøve en annen psykolog? :/ evt. snakke med de på telefon for spilleavhengige. Tror de får flere og flere saker inn om pc-spill også, ikke bare pengespill lengre. Det er også team i flere kommuner/fylkeskommuner som hjelper spilleavhengige og de som står dem nærme, det kan du jo enten høre med lege/helsesøster om, eller søke opp selv hvis det er mulig å finne ut av på nettet
Det må å få til en enighet, er jo også mye for barnets del og for at faren til barnet skal klare å få en ordentlig kontakt med barnet, samtidig så du kan få slappet litt av. Bare så enkle ting som å gå å dusje uten å må haste gjennom hele greia for å avlaste han raskest mulig igjen. Eller om du har kvelder du har lyst til å gjøre andre ting, komme deg litt ut av huset, enten dra og trene, eller bare ut og gå en tur i frisk luft alene, samle tankene litt
Det kan hjelpe på utrolig mye, bare man får litt alenetid. Jeg håper virkelig dere kommer til en enighet, for du sier selv at du ikke ønsker å forlate ham, men det vil kanskje kreve enda mer av deg før dere kommer på rett spor. Oppi alt: Ta vare på deg selv, du og barnet ditt trenger deg
S
Sliten mamma
Guest
Jeg har dessverre ikke "guts" nok til å si at "jeg er ikke fornøyd med deg, så jeg vil bytte psykolog". Får høre med helsesøster hva hun kan foreslå for meg.Kanskje prøve en annen psykolog? :/ evt. snakke med de på telefon for spilleavhengige. Tror de får flere og flere saker inn om pc-spill også, ikke bare pengespill lengre. Det er også team i flere kommuner/fylkeskommuner som hjelper spilleavhengige og de som står dem nærme, det kan du jo enten høre med lege/helsesøster om, eller søke opp selv hvis det er mulig å finne ut av på nettet
Det må å få til en enighet, er jo også mye for barnets del og for at faren til barnet skal klare å få en ordentlig kontakt med barnet, samtidig så du kan få slappet litt av. Bare så enkle ting som å gå å dusje uten å må haste gjennom hele greia for å avlaste han raskest mulig igjen. Eller om du har kvelder du har lyst til å gjøre andre ting, komme deg litt ut av huset, enten dra og trene, eller bare ut og gå en tur i frisk luft alene, samle tankene litt
Jeg håper virkelig dere kommer til en enighet, for du sier selv at du ikke ønsker å forlate ham, men det vil kanskje kreve enda mer av deg før dere kommer på rett spor. Oppi alt: Ta vare på deg selv, du og barnet ditt trenger deg
Jeg frykter jo at det er for seint, at babyen ikke får noe godt forhold til pappaen fordi han er "fraværende". Jeg er fæl på å løpe i dusjen og hoppe ut med en gang jeg har gått inn omtrent. Babyen strekker seg mot meg når han holder henne, og sier hun "mamma", sender han henne bare til meg "hun vil til deg". Alltid når jeg går ut uten babyen, er det for en halvtime. Nesten så jeg ikke tør være lengre borte.
S
Sliten mamma
Guest
Oppdatering:
Han sier han har kuttet ned dataspilltiden med 50%. Det er tull i mine øyne. Han ligger på gulvet med babyen totalt 10 minutter i løpet av en dag. Jeg må BE han om å skifte bleie eller legge henne og får ofte sur tone tilbake. Også sier han at på hverdagene har han skjerpet seg, men når hun sover fra han er ferdig på jobb til klokken er 18 og han skal raide fra 20 (og gjøre seg klar fra 19), så ser jeg ikke noe endring.
Vi krangler daglig, dessverre blir det ofte foran babyen. Vi prøvde å ha en hyggelig tur i går, men vi gikk i 10 minutter før helvete brøt løs. Jeg sa jeg gir det et par mnd ellers går jeg fra han. Jeg klarer ikke ha det slik lengre, men jeg vil ikke gå fra han. Jeg har ingen steder å gå og med mangel på leiligheter i byen jeg bor i og dårlig økonomi, vil jeg ikke få det til å fungere. Jeg tror han føler det er tomme trusler fordi han vet jeg ikke kan gå.
Han sier han har kuttet ned dataspilltiden med 50%. Det er tull i mine øyne. Han ligger på gulvet med babyen totalt 10 minutter i løpet av en dag. Jeg må BE han om å skifte bleie eller legge henne og får ofte sur tone tilbake. Også sier han at på hverdagene har han skjerpet seg, men når hun sover fra han er ferdig på jobb til klokken er 18 og han skal raide fra 20 (og gjøre seg klar fra 19), så ser jeg ikke noe endring.
Vi krangler daglig, dessverre blir det ofte foran babyen. Vi prøvde å ha en hyggelig tur i går, men vi gikk i 10 minutter før helvete brøt løs. Jeg sa jeg gir det et par mnd ellers går jeg fra han. Jeg klarer ikke ha det slik lengre, men jeg vil ikke gå fra han. Jeg har ingen steder å gå og med mangel på leiligheter i byen jeg bor i og dårlig økonomi, vil jeg ikke få det til å fungere. Jeg tror han føler det er tomme trusler fordi han vet jeg ikke kan gå.
Du kan gå. Det finnes alltid løsninger, selv om de kanskje ikke er optimale der og da. Snakk med familiesenteret, hvis dere har noe slikt i tilknytning til helsestasjonen, ring nav og kommunen og hør hva du kan få av div. støtte. Det er mange hjelpeordninger tilgjengelige, men de kommer ikke av seg selv. Du må finne dem og jobbe litt for å få dem - det er verdt det.
Kom deg bort fra en mann som tilsynelatende ikke respekterer deg eller barnet, han kommer ikke til å forandre seg hvis du bare får det til å fungere. Det går bare utover barnet til slutt, når du blir for sliten til å lappe sammen hverdagen.
Jeg har troen på deg, dette klarer du!
S
Sliten mamma
Guest
Jeg venter som sagt et par mnd som jeg sa til samboer. Ser jeg ikke endring og helsesøster ikke kan hjelpe meg og samboer nekter ta i mot hjelp om han ikke blir bedre, får jeg finne meg annet sted å bo... gråter bare av tanken på å gå fra en jeg elsker så mye...