Spillavhengig mann

[Sylvanas]

Jeg har alltid vært social, hovedsaklig levler jeg bare, gjør achievements, professions og det hender jeg gjør LFR og dungeons en sjelden gang. Jeg har ikke behov eller interesse for mer enn dette. Han går konstant og tenker på hva det neste som skjer på WoW er. Han skal raid'e, minst 6 timer i uken uforstyrret, så jeg kan ikke gå ut disse timene, jeg må være hjemme å passe på lille. Våkner hun, må jeg ta henne, jeg må gi mat, jeg må skifte bleier. Det er ikke så uvanlig fra sånn det fungerer ellers. Nå er han ikke så ekstrem at han glemmer gå på do eller å spise, det gjør han, men han er altfor oppslukt i dette. Han har vært arbeidsledig i 2 år (har brukt disse årene på å spille) og nå har han endelig fått et jobbtilbud som han kan ha ødelagt fordi han ble hjemme i dag pga Legion. Jeg sa til han at raiding ikke passer inn med baby og på en eller annen måte overbeviser han meg gang på gang at det går så bra. Jeg nevnte også at han trenger profesjonell hjelp under praten vi hadde i går, men det sier han at han ikke trenger. Mulig jeg trenger det fordi han mener jeg "manipulerer han" og tar fra han hans eneste hobby.
Venner har han aldri hatt mange av, og de han har spiller også WoW. Jeg klarer ikke få han til å slutte, jeg er så fortvilet...

Han trenger helt klart hjelp. Kutter han ut Wow så finner han noe annet.
Men du, jeg synes du skal gå litt inn i deg selv. Du sier at du elsker han, men hva er det som gjør at du elsker han? Respekterer han deg? Ønsker dere det samme for fremtiden? Tar han sin del av ansvaret for hus og barn? Får han deg til å føle deg elsket?
Av og til blir vi i forhold fordi det er mye tryggere å bli enn å t sjansen alene. Det er lært hjelpesløshet; man har lært at man ikke har noe kontroll over omgivelsene uansett så man slutter å prøve. Det er derfor vi så lett blir i dårlige forhold. Mange lurer på hvorfor man gidder å bli når partneren behandler en dårlig, men da har man rett og slett gitt opp håpet på at ting kan snu, og troen på at man er verdifull. Det er en overlevelsesmekanisme.

Vil han i det hele tatt merke det om du er borte?

 

[Netta-Mor]

Jeg har alltid vært social, hovedsaklig levler jeg bare, gjør achievements, professions og det hender jeg gjør LFR og dungeons en sjelden gang. Jeg har ikke behov eller interesse for mer enn dette. Han går konstant og tenker på hva det neste som skjer på WoW er. Han skal raid'e, minst 6 timer i uken uforstyrret, så jeg kan ikke gå ut disse timene, jeg må være hjemme å passe på lille. Våkner hun, må jeg ta henne, jeg må gi mat, jeg må skifte bleier. Det er ikke så uvanlig fra sånn det fungerer ellers. Nå er han ikke så ekstrem at han glemmer gå på do eller å spise, det gjør han, men han er altfor oppslukt i dette. Han har vært arbeidsledig i 2 år (har brukt disse årene på å spille) og nå har han endelig fått et jobbtilbud som han kan ha ødelagt fordi han ble hjemme i dag pga Legion. Jeg sa til han at raiding ikke passer inn med baby og på en eller annen måte overbeviser han meg gang på gang at det går så bra. Jeg nevnte også at han trenger profesjonell hjelp under praten vi hadde i går, men det sier han at han ikke trenger. Mulig jeg trenger det fordi han mener jeg "manipulerer han" og tar fra han hans eneste hobby.
Venner har han aldri hatt mange av, og de han har spiller også WoW. Jeg klarer ikke få han til å slutte, jeg er så fortvilet...

Han manipulerer deg!
Han har ikke fylt 2 år arbeidsledig med wow.. Han er arbeidsledig fordi han vil være det så han kan spille wow.. En jobb forstyrrer jo hans hobby.. Når man er arbeidsledig bruker man minst like mye tid på å skaffe seg en jobb som man ville brukt PÅ jobb. Det vil si 8 timer pr dag på å lete..
Er bare tidsspørsmål før han kommer til å manipulere den nye jobben han nå har fått. Ååå han trives ikke... Ååååå han føler seg ikke bra... Ååååå sjefen er en dust... Osv ALT for å få slutte, så han kan gå tilbake til å spille..

 

[Skrømt (Vimsa)]

Nå skal det sies at mannen heldigvis ikke er avhengig av automatspill som involverer pengetap, men han er avhengig av spill, helst dataspill, men også tv-spill. Mer spesifikt er det World of Warcraft som oppsluker han. Han har spilt spillet i 10 år eller mer. Vi har vært sammen i 5 og et halvt år. Da jeg ble gravid med babyen vi har sammen ble vi enige i at han skulle roe ned spillingen litt og han skulle være villig til profesjonell hjelp dersom han setter livet til side.

Nå kommer en ny utvidelsespakke til spillet og han bestemte seg i dag for å legge seg tidlig (kl 18) for så å stå opp kl 2 i natt slik at han får spilt noen timer før jobb. Han nevnte også at han ønsket å ta en sykedag i morgen. Han er i prøvetiden og det er lite lurt å ta slike sykedager nå.

Generelt er jeg lite fornøyd med spillingen hans og det har vært et problem gjennom hele forholdet vårt. Men det i dag gjorde meg forbannet. Jeg føler meg tilsidesatt fordi han prioriterer tiden sin etter jobb på å sove for så å stå opp midt på natten å spille. Jeg får dermed ikke avlastning for babyen som jeg er hjemme med hele dagen og på natten sover jeg dårlig.

Jeg gråter og gråter. Jeg er utslitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De eneste gangene jeg er misfornøyd i forholdet er når familien blir tilsidesatt og dette er en slik periode. Det hjelper ikke å snakke med han. Jeg føler jeg blir manipulert til å tenke at det han gjør er ok. Er det bare jeg som er gal? Har han rett?

Beklager rot. Måtte bare få ut en utblåsning og irritasjon.

Ut ifra hva du skriver, så virker det til at han ikke har kontroll på spillingen. Selv har jeg spilt Wow, og jeg vet man kan bli oppslukt, men man kan ikke la det gå utover familie og plikter!

Om han vil spille på natt, javel. Men det skal ikke gå utover noe annet; noe det naturligvis gjør, tenker jeg. Min samboer innså selv når han traff meg, at han kunne ikke begynne å spille igjen. Han også elsker Wow. Men han har lagt det bort, og solgt maskinen, i håp om å kunne starte opp senere i livet med ny maskin. Han tok et valg, fordi han selv visste at han kom til å sitte 24/7.

Man kan spille, men med måte. Og det høres ut som dette er noe som går lett ut av kontroll hos din kjære.. Det er ikke lett å takle, og personlig ville jeg fått en kraftig reaksjon jeg også. Om han ikke forstår det, eller klarer å styre det på normalt vis vil jeg si at han trenger en form for hjelp. Det er lett å bli avhengig, men man burde ha selvkontroll nok til å stoppe.

Ingen lett situasjon; det forstår jeg godt. Og jeg håper dere finner en løsning på dette.

 

[Sliten mamma]

Han trenger helt klart hjelp. Kutter han ut Wow så finner han noe annet.
Men du, jeg synes du skal gå litt inn i deg selv. Du sier at du elsker han, men hva er det som gjør at du elsker han? Respekterer han deg? Ønsker dere det samme for fremtiden? Tar han sin del av ansvaret for hus og barn? Får han deg til å føle deg elsket?
Av og til blir vi i forhold fordi det er mye tryggere å bli enn å t sjansen alene. Det er lært hjelpesløshet; man har lært at man ikke har noe kontroll over omgivelsene uansett så man slutter å prøve. Det er derfor vi så lett blir i dårlige forhold. Mange lurer på hvorfor man gidder å bli når partneren behandler en dårlig, men da har man rett og slett gitt opp håpet på at ting kan snu, og troen på at man er verdifull. Det er en overlevelsesmekanisme.

Vil han i det hele tatt merke det om du er borte?

Han respekterer meg til en viss grad. Jeg vet ikke engang hva han ønsker for framtiden. Jeg vil ha flere barn, et hus, bli gift etterhvert. Han er flink til å ta del i hus, men mindre med babyen. For å si det slik føler jeg meg mye mer elsket av babyen enn han, men det kan være det kun er akkurat nå.
Jeg frykter at forholdet har blitt et sikkerhetsnett. Jeg har ingen steder å gå om jeg forlater. Det er mangel på leiligheter i kommunen og de som gjenstår er for dyre. I tillegg har jeg kun 30 timer fast arbeid i måneden, så jeg lever av ingenting.

Jeg prøver å snakke med han nå, kom med krav om at han må slutte å spille så lenge babyen er våken, men han står på bakbena. Det er hans eneste interesse og skjønner ikke hva han skal gjøre når baby er våken...

 

[Salvia]

Han respekterer meg til en viss grad. Jeg vet ikke engang hva han ønsker for framtiden. Jeg vil ha flere barn, et hus, bli gift etterhvert. Han er flink til å ta del i hus, men mindre med babyen. For å si det slik føler jeg meg mye mer elsket av babyen enn han, men det kan være det kun er akkurat nå.
Jeg frykter at forholdet har blitt et sikkerhetsnett. Jeg har ingen steder å gå om jeg forlater. Det er mangel på leiligheter i kommunen og de som gjenstår er for dyre. I tillegg har jeg kun 30 timer fast arbeid i måneden, så jeg lever av ingenting.

Jeg prøver å snakke med han nå, kom med krav om at han må slutte å spille så lenge babyen er våken, men han står på bakbena. Det er hans eneste interesse og skjønner ikke hva han skal gjøre når baby er våken...

Han respekterer deg, til en viss grad.
Ser du selv hva du skriver nå?
Hva er det med denne mannen som er verdt å bli i et forhold med ham?
Du overlever alene og, det er stønader for aleneforeldre. Ring nav og få hjelp til å sette opp budsjett. Ring kommunen og få hjelp til bolig. Utifra det du skriver er du kun i forholdet av praktiske og økonomiske årsaker. Tro meg, det er ikke verdt det. Du blir deprimert til slutt, av å leve på den måten, og det går utover helsen din.

 

[Netta-Mor]

Han respekterer meg til en viss grad. Jeg vet ikke engang hva han ønsker for framtiden. Jeg vil ha flere barn, et hus, bli gift etterhvert. Han er flink til å ta del i hus, men mindre med babyen. For å si det slik føler jeg meg mye mer elsket av babyen enn han, men det kan være det kun er akkurat nå.
Jeg frykter at forholdet har blitt et sikkerhetsnett. Jeg har ingen steder å gå om jeg forlater. Det er mangel på leiligheter i kommunen og de som gjenstår er for dyre. I tillegg har jeg kun 30 timer fast arbeid i måneden, så jeg lever av ingenting.

Jeg prøver å snakke med han nå, kom med krav om at han må slutte å spille så lenge babyen er våken, men han står på bakbena. Det er hans eneste interesse og skjønner ikke hva han skal gjøre når baby er våken...

Det som er litt skummelt og kan slå begge veier om du forlater han er:
-han kan se på det som en mulighet til å drive på med "hobbyen" sin.. Og da kjøre på med enda mer gaming.. Hvordan tror du det da blir for barnet de dagene h*n skal være hos far? Det er sikkert ikke noe ønskelig situasjon..
-han kan ta seg sammen og slutte/gå casual når han skjønner at du er på vei ut døra for å redde forholdet. Noe som et det beste utløpet ofc
Nå har aldri gubben min spilt wow. Og om han hadde droppet jobb og sitt ansvar til å forsørge familien sin hadde jeg ikke lengre klart å se på han som en mann. Jeg er sikkert litt vell gammeldags på den måten men for meg blir det liksom en sånn drittunge greie.. En mann skal være enn mann å putte brød på bordet.. Mesteparten av de som spiller er vell aldersgruppen 15-25. Han må se til å bli voksen!
Nei jeg hadde satt meg ned å snakket med han på et tidspunkt som han er minst mulig stressa for spillet. Å sagt fra at du kommer til å sjekke ut mulighetene dine via nav osv for å komme deg vekk fra hans avhengighet. Og ikke minst for lille sin skyld. Se hva han sier på det. Si at dette er den mest PERFEKTE tiden for han å gå sosial pga nå er alt nytt og han kan bare gjøre ting i spillet som lvl'e, farme mounts, dungens, lfr eller ta opp PvP. Jeg kjenner mange som heller tar opp pvp når de er ferdig med pve, for det er ingen krav til å være der på visse tidspunker og tidspresset er mye mer relax'd
Si at dette er ikke for all evighet. Men mens barnet er lite. At denne expansion kan han gå social. Og han kan beholde PC osv. Så han ikke får helt hetta

 

[NinjaInPyjamas (bygdejente)]

Føler med deg.

 

[Sliten mamma]

Han respekterer deg, til en viss grad.
Ser du selv hva du skriver nå?
Hva er det med denne mannen som er verdt å bli i et forhold med ham?
Du overlever alene og, det er stønader for aleneforeldre. Ring nav og få hjelp til å sette opp budsjett. Ring kommunen og få hjelp til bolig. Utifra det du skriver er du kun i forholdet av praktiske og økonomiske årsaker. Tro meg, det er ikke verdt det. Du blir deprimert til slutt, av å leve på den måten, og det går utover helsen din.

Jeg vet hva jeg skrev. Jeg er så usikker på alt i den fasen jeg er i nå. Han får meg alltid til å tenke at det jeg tenker/føler/gjør er feil og gir meg dårlig samvittighet. Han sier jeg guilt tripper han fordi jeg synes han bruker for lite tid med datteren hans, mens jeg føler han trenger å høre det.
Vi har felles interesser og trives i hverandres selskap. Jeg elsker han og vil jobbe for å være sammen med han, men jeg føler ikke han jobber med meg.

 

[Sliten mamma]

Det som er litt skummelt og kan slå begge veier om du forlater han er:
-han kan se på det som en mulighet til å drive på med "hobbyen" sin.. Og da kjøre på med enda mer gaming.. Hvordan tror du det da blir for barnet de dagene h*n skal være hos far? Det er sikkert ikke noe ønskelig situasjon..
-han kan ta seg sammen og slutte/gå casual når han skjønner at du er på vei ut døra for å redde forholdet. Noe som et det beste utløpet ofc
Nå har aldri gubben min spilt wow. Og om han hadde droppet jobb og sitt ansvar til å forsørge familien sin hadde jeg ikke lengre klart å se på han som en mann. Jeg er sikkert litt vell gammeldags på den måten men for meg blir det liksom en sånn drittunge greie.. En mann skal være enn mann å putte brød på bordet.. Mesteparten av de som spiller er vell aldersgruppen 15-25. Han må se til å bli voksen!
Nei jeg hadde satt meg ned å snakket med han på et tidspunkt som han er minst mulig stressa for spillet. Å sagt fra at du kommer til å sjekke ut mulighetene dine via nav osv for å komme deg vekk fra hans avhengighet. Og ikke minst for lille sin skyld. Se hva han sier på det. Si at dette er den mest PERFEKTE tiden for han å gå sosial pga nå er alt nytt og han kan bare gjøre ting i spillet som lvl'e, farme mounts, dungens, lfr eller ta opp PvP. Jeg kjenner mange som heller tar opp pvp når de er ferdig med pve, for det er ingen krav til å være der på visse tidspunker og tidspresset er mye mer relax'd
Si at dette er ikke for all evighet. Men mens barnet er lite. At denne expansion kan han gå social. Og han kan beholde PC osv. Så han ikke får helt hetta

Jeg er også litt gammeldags. Jeg er litt på det at jeg gjerne kunne vært husmor mens mannen jobber. Men jeg ønsker å fortsette med ham. Vi må lære å samarbeide.

Snakket med han i dag og det var godt å få ut litt frustrasjon og tårer selv om vi ikke kom særlig langt med det. Han sa til meg han nekter å gi opp spill mens babyen er våken. "Hva skal vi finne på da hvis vi slår av pcen og legger bort mobilen? Kommer til å bli gal av å ikke ha noe å gjøre".

 

[Sliten mamma]

Føler med deg.

Takk ❤

 

[Sonniken]

Jeg er også litt gammeldags. Jeg er litt på det at jeg gjerne kunne vært husmor mens mannen jobber. Men jeg ønsker å fortsette med ham. Vi må lære å samarbeide.

Snakket med han i dag og det var godt å få ut litt frustrasjon og tårer selv om vi ikke kom særlig langt med det. Han sa til meg han nekter å gi opp spill mens babyen er våken. "Hva skal vi finne på da hvis vi slår av pcen og legger bort mobilen? Kommer til å bli gal av å ikke ha noe å gjøre".

Altså, det her hørtes utrolig kjipt ut Men jeg hadde aldri godtatt at mannen holdt på slik som din gjør, og du må ikke la ham manipulere deg! Du har all grunn til å reagere, og han bør ha hjelp om han ikke innser at spillingen må komme etter deg, baby og jobb. Helt ærlig syns jeg han burde komme seg bort fra WoW, da det høres ut som han ikke klarer å ha et "sunt" forhold (om vi kan kalle det det) til å spille dette. Jeg kjenner flere som står meg nær som har vært avhengige av det der, og det er ikke forenlig med et godt familieliv og arbeidsliv. (Nå mener jeg ikke at WoW er så farlig i seg selv, men avhengigheten og den flykten fra virkeligheten som det blir for noen). Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil forlate mannen du elsker, det hadde nok ikke jeg heller villet uansett hva han slet med, så da blir det jo enda viktigere at han får hjelp til å innse at han ikke kan fortsette slik.

Et dyptliggende problem her er jo nettopp det at han anser spilling som det eneste som er verdt å bedrive tiden med, finnes det for han ikke noe annet kjekt/nyttig å gjøre enn PC/mobilspill?! Det er et utsagn som skurrer ganske i mine ører hvertfall..

 

[Tofus]

Hadde vært totalt uaktuelt for meg med en slik kommentar. Spille kan man gjøre når baby sover. Det er mange ting som skal skje i et hus, handling, vasking, lek og kjærestetid. Det virker jo som at han ser du gjør alt dette (rett meg om jeg tar feil her) som muliggjør at han får pleie avhengigheten sin. Spilling er en ting, men dette er avhengighet!

 

[Sliten mamma]

Altså, det her hørtes utrolig kjipt ut Men jeg hadde aldri godtatt at mannen holdt på slik som din gjør, og du må ikke la ham manipulere deg! Du har all grunn til å reagere, og han bør ha hjelp om han ikke innser at spillingen må komme etter deg, baby og jobb. Helt ærlig syns jeg han burde komme seg bort fra WoW, da det høres ut som han ikke klarer å ha et "sunt" forhold (om vi kan kalle det det) til å spille dette. Jeg kjenner flere som står meg nær som har vært avhengige av det der, og det er ikke forenlig med et godt familieliv og arbeidsliv. (Nå mener jeg ikke at WoW er så farlig i seg selv, men avhengigheten og den flykten fra virkeligheten som det blir for noen). Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil forlate mannen du elsker, det hadde nok ikke jeg heller villet uansett hva han slet med, så da blir det jo enda viktigere at han får hjelp til å innse at han ikke kan fortsette slik.

Et dyptliggende problem her er jo nettopp det at han anser spilling som det eneste som er verdt å bedrive tiden med, finnes det for han ikke noe annet kjekt/nyttig å gjøre enn PC/mobilspill?! Det er et utsagn som skurrer ganske i mine ører hvertfall..

Han har faktisk kun PC-spill som hobby og det er skremmende synes jeg. Han vet virkelig ikke hva annet han skal ta seg til. Vel, han ser mye film, anime og har en hel del YouTubere han ser på, men jeg føler virkelig at han burde komme seg vekk fra PCen og gjøre noe produktivt.

 

[Sliten mamma]

Hadde vært totalt uaktuelt for meg med en slik kommentar. Spille kan man gjøre når baby sover. Det er mange ting som skal skje i et hus, handling, vasking, lek og kjærestetid. Det virker jo som at han ser du gjør alt dette (rett meg om jeg tar feil her) som muliggjør at han får pleie avhengigheten sin. Spilling er en ting, men dette er avhengighet!

Han er utrolig flink til å ta seg av husarbeid, det gjør han faktisk mer enn meg selv om jeg går hjemme hver dag. Men babyen tar jeg meg av 95% (minst) av tiden. Han har aldri stått opp med henne på natten om det trengs, selv ikke når jeg har spurt. For meg virker det ikke som om han er voksen nok til å ha en baby da det å dyrke hobbyen sin er viktigere enn kjærestetid med meg eller leking med babyen.

 

[RosaFuggel]

Kjenner meg veldig igjen i typen mann. Min x var ikke gamer, men sykt opptatt av sin hobby. Han setter alltid seg selv først, kan ikke ha en vanlig jobb, benytter nettene til å bruke kreativiteten osv. Manipulerte meg da jeg mente det var riv ruskende galt at jeg hadde babyen alene 99% av tiden. Lot meg manipulere, men ALDRI om jeg hadde satt fler barn til verden med han.

Jeg sto i det til vesla var 4 år, da orka jeg ikke mer. Alenemamma for ei på 4 og en på 39, alene om husarbeid osv. Jeg kasta inn håndkleet og vi gikk fra hverandre. Han har ikke klart å følge opp en eneste samværsavtale, setter barna (han hadde 2 fra før) etter både seg selv, hobbyen (som han nå lever av) og dama.

Jeg fikk det så bra, ikke angra en dag!

Bare du bestemmer over ditt liv, men la han ikke gjøre livet ditt urettferdig! Masse lykke til

 

[Sliten mamma]

Kjenner meg veldig igjen i typen mann. Min x var ikke gamer, men sykt opptatt av sin hobby. Han setter alltid seg selv først, kan ikke ha en vanlig jobb, benytter nettene til å bruke kreativiteten osv. Manipulerte meg da jeg mente det var riv ruskende galt at jeg hadde babyen alene 99% av tiden. Lot meg manipulere, men ALDRI om jeg hadde satt fler barn til verden med han.

Jeg sto i det til vesla var 4 år, da orka jeg ikke mer. Alenemamma for ei på 4 og en på 39, alene om husarbeid osv. Jeg kasta inn håndkleet og vi gikk fra hverandre. Han har ikke klart å følge opp en eneste samværsavtale, setter barna (han hadde 2 fra før) etter både seg selv, hobbyen (som han nå lever av) og dama.

Jeg fikk det så bra, ikke angra en dag!

Bare du bestemmer over ditt liv, men la han ikke gjøre livet ditt urettferdig! Masse lykke til

Trist å høre du også har hatt det sånn, enda verre at det ikke ble bedre. Problemet mitt er at jeg vil ha flere barn og jeg har vel et håp om å få et barn til snart og det får han til å innse at han ikke lenger får tid til hobbyen.

Det som var fælt var at han, rett etter babyen ble født, skulle avtale med meg at jeg skulle ta babyen 100% og han skulle ta seg av husarbeidet selv om husarbeid ikke må gjøres hele tiden og babypass gjelder hele døgnet. Så det virker ikke som om han i grunn ville ha barn fordi det ødelegger for hans hobby.

 

[Katitzi]

Spiller selv wow og kjenner igjen tegnene om avhengighet ja. Og vet mange som spiller som har både barn og full jobb, men da må man klare balansere alt.
Da jeg gikk på videregående spilla nok jeg mest, og det gikk ut over skolearbeidet, hold på å stryke i noen fag, og da skjerpa jeg meg.

Det du kan prøve er jo å få til avtaler med han. At han har sine faste raidekvelder,og de kveldene han ikke raider er det han som er ansvarlig for å ta seg av kveldsstell og legging av lille? Skjønner deg veldig godt oppi alt dette, og det er slitsomt!
Men husk at du selv, for meg virker det som om du er i en eller på tur inn i en depresjon, så du kan også søke hjelp for dette. Hvordan du skal takle det, og få snakka med en person som er utenforstående kan være veldig hjelpsomt.

Når det går ut over jobb og familieliv i så stor grad som du forteller så er det absolutt et problem,og det kan hende at det du faktisk må gjøre, hvis dere ikke kommer til enighet om avtaler som holdes, er å gi han ultimatumet om familien eller spill... uansett hvor vondt det gjør :/ tenk på deg og den lille, dere skal ha det bra

 

[RosaFuggel]

Trist å høre du også har hatt det sånn, enda verre at det ikke ble bedre. Problemet mitt er at jeg vil ha flere barn og jeg har vel et håp om å få et barn til snart og det får han til å innse at han ikke lenger får tid til hobbyen.

Det som var fælt var at han, rett etter babyen ble født, skulle avtale med meg at jeg skulle ta babyen 100% og han skulle ta seg av husarbeidet selv om husarbeid ikke må gjøres hele tiden og babypass gjelder hele døgnet. Så det virker ikke som om han i grunn ville ha barn fordi det ødelegger for hans hobby.

Hvis du leser det siste du skrev her, tror du virkelig et barn til vil forandre ham? Beklager om jeg er rett frem nå, men det vil det neppe. Jeg ville også ha fler barn, men etter en tid innså jeg at han aldri ville bli bedre. Nå er jeg gravid igjen, men med en mann som virkelig ønsker seg barn og som har helt andre prioriteringer i livet sitt

Du må sette hardt mot hardt, og blåse i at han beskylder deg tilbake. Fakta kan han ikke manipulere! Det er IKKE riktig at han skal sette spill foran barnet sitt, deg ellet jobben. Håper han bare er litt blind, og at du klarer å vekke ham. Unner ingen en sånn mann jeg levde med. At man selv må forandre livet sitt når baby kommer, men ikke mannen, er ikke riktig.

Sender deg en god klem

 

[Alfirineth]

Spiller selv wow og kjenner igjen tegnene om avhengighet ja. Og vet mange som spiller som har både barn og full jobb, men da må man klare balansere alt.
Da jeg gikk på videregående spilla nok jeg mest, og det gikk ut over skolearbeidet, hold på å stryke i noen fag, og da skjerpa jeg meg.

Det du kan prøve er jo å få til avtaler med han. At han har sine faste raidekvelder,og de kveldene han ikke raider er det han som er ansvarlig for å ta seg av kveldsstell og legging av lille? Skjønner deg veldig godt oppi alt dette, og det er slitsomt!
Men husk at du selv, for meg virker det som om du er i en eller på tur inn i en depresjon, så du kan også søke hjelp for dette. Hvordan du skal takle det, og få snakka med en person som er utenforstående kan være veldig hjelpsomt.

Når det går ut over jobb og familieliv i så stor grad som du forteller så er det absolutt et problem,og det kan hende at det du faktisk må gjøre, hvis dere ikke kommer til enighet om avtaler som holdes, er å gi han ultimatumet om familien eller spill... uansett hvor vondt det gjør :/ tenk på deg og den lille, dere skal ha det bra

Det er avhengighet, men han vil ikke innse det selv. Nå er det ikke bare WoW, men generelt PC-spill. En kompis av meg tok selvmord på grunn av sin avhengighet til WoW. Han var så avhengig at kjæresten hans gjorde det slutt og ta endte det dårlig for han også. Jeg vil ikke dette skal skje med min samboer, så kan være derfor jeg er ekstra redd...

Jeg har ingen problemer med kveldsstell og legging av den lille, synes det er koselig. Men jeg skal prøve å inngå avtaler med han. Hvis ikke det funker, vet jeg ikke hvor jeg skal gå.
Jeg er mer eller mindre redd for at jeg må ta et vanskelig valg jeg ikke vil ta og det gjør meg deprimert. Jeg føler jeg kommer til å bli dømt av hele familien min om jeg går fra han siden vi har et barn sammen (jeg har ei kusine som er favoritten i familien og som har vært i et forhold i 7-8 år, og alle ser opp til henne, mens jeg har alltid blitt sett ned på).

 

[Alfirineth]

Hvis du leser det siste du skrev her, tror du virkelig et barn til vil forandre ham? Beklager om jeg er rett frem nå, men det vil det neppe. Jeg ville også ha fler barn, men etter en tid innså jeg at han aldri ville bli bedre. Nå er jeg gravid igjen, men med en mann som virkelig ønsker seg barn og som har helt andre prioriteringer i livet sitt

Du må sette hardt mot hardt, og blåse i at han beskylder deg tilbake. Fakta kan han ikke manipulere! Det er IKKE riktig at han skal sette spill foran barnet sitt, deg ellet jobben. Håper han bare er litt blind, og at du klarer å vekke ham. Unner ingen en sånn mann jeg levde med. At man selv må forandre livet sitt når baby kommer, men ikke mannen, er ikke riktig.

Sender deg en god klem

Jeg frykter nok dessverre at jeg ikke får drømmen min oppfylt med å ha to tette...

Jeg endret meg helt etter barnet kom, så jeg har tatt ei helomvending.