Spørsmålet 'hvor mange barn skal dere ha?'

[Poppi]

Litt samme som en annen tråd her, men litt mer konkret. Fikk spørsmål av en kollega 'Hvor mange barn skal dere ha?' hva svarer man på noe sånt? Han hadde fire unger, kom vel på rekke og rad de. Jeg lo det bort, men sa også at unger ikke kommer på bestilling. Fikk skikkelig lyst til å sy at vi hadde gått gjennom ivf, men var på en fest så jeg orka ikke legge dette ut foran kjente og ukjente kollegaer.

 

[Sanndy]

Jeg svarer at vi ønsker oss en til, men føler at det er nok med to.
Men skulle det plutselig dukke opp flere så er de hjertelig velkomne

Men synes egentlig at to passer oss perfekt, vi får god plass i en stasjonsvogn, og god plass i huset
Vi har en enebolig med to egt, oppe er det to store soverom, loftstue og bad og nede er det stue, kjøkken, vaskerom, bad og to soverom. Vårt rom og et lite rom som er lillegutt sitt.
Tenker at når vi får to barn og de blir ca skolealder så kan de flytte opp i andre egt i hvert sitt rom, så blir det lille rommet et gjesterom/kontor.
Og så er det jo lettere å reise alene med barn hvis man har to, har liksom en i hver hånd da

 

[Lil-17]

Jeg svarer at jeg er takknemlig for at vi har fått to. Så får tiden vise om det blir flere eller ikke.
Svarer aldri at vi vil ha to/tre /vi er ferdige. Man vet ikke hva fremtiden bringer på dette området heller.

 

[Fru B]

Jeg pleier å si at vi har startet med en og så får vi se Ærlig og presist.

 

[Eiddwen]

Jeg er ganske åpen om at han er laget ved IVF, så jeg sier at vi ikke vet om vi orker alt det styret en gang til.

 

[VictoriaH]

Sier at det får tiden vise Enebarn om det ikke går naturlig/med fryseegget.

 

[Poppi]

Jeg er ganske åpen om at han er laget ved IVF, så jeg sier at vi ikke vet om vi orker alt det styret en gang til.

Det er noe sånt jeg også vil prøve å si! Må manne meg litt opp til det bare. Noen ganger hvor jeg har vært åpen med det så har folk blitt så paffe og stumme. Men neste gang så skal jeg prøve

 

[solidarisk]

Spør folk videre om slike ting? kunne aldri falt meg inn å spørre noen om slikt annet enn søskene mine..

Mye rart folk lurer på, skjønner ikke helt hva de skal med den informasjonen heller.

 

[Poppi]

Spør folk videre om slike ting? kunne aldri falt meg inn å spørre noen om slikt annet enn søskene mine..

Mye rart folk lurer på, skjønner ikke helt hva de skal med den informasjonen heller.

Her er det bare litt sånn 'smalltalk' greier som feks kommer over lunsj og sånn på jobben.. Men man blir satt ut av spørsmålet og alle rundt bordet glor jo for de er jo interessert!

 

[Giraffen]

Litt samme som en annen tråd her, men litt mer konkret. Fikk spørsmål av en kollega 'Hvor mange barn skal dere ha?' hva svarer man på noe sånt? Han hadde fire unger, kom vel på rekke og rad de. Jeg lo det bort, men sa også at unger ikke kommer på bestilling. Fikk skikkelig lyst til å sy at vi hadde gått gjennom ivf, men var på en fest så jeg orka ikke legge dette ut foran kjente og ukjente kollegaer.

Typisk at de spør hvor mange man SKAL ha, ikke hvor mange man VIL ha/ønsker seg. For alle tenker jo det er noe man bestemmer selv[emoji6]
Men ja nå er vi jo åpne om veien til førstemann, så sier som det er stort sett uansett hvem som måtte spørre at vi håper på minst en til, men at det er umulig å vite om vi er så heldige at vi får til det siden det tok over 4 år og 6 prøverørsforsøk med nummer en[emoji4] Det pleier å gi folk litt å tenke på[emoji6] Skal sies at jeg ikke har fått så mange spørsmål om det nå i det siste, men kommer nok spørsmål om søsken når mini blir litt større tenker jeg.

 

[tantelilla]

Jeg synes egentlig folk er ganske flinke til å stille spørsmål på en fin måte, hvis det i det hele tatt kommer opp.
Nå er jeg i ny jobb, og da er det vanligste spørsmålet om jeg har barn eller ikke, men ikke fått oppfølgingsspørsmål.

Blant venner kan det godt være snakk om om man har lyst på barn, evt om man vil ha flere enn dem man har.

Men å kreve et eksakt svar på antall barn, synes jeg er litt rart - det er jo ikke sikkert man vet noe særlig lenger enn evt neste.

 

[Giraffen]

Jeg synes egentlig folk er ganske flinke til å stille spørsmål på en fin måte, hvis det i det hele tatt kommer opp.
Nå er jeg i ny jobb, og da er det vanligste spørsmålet om jeg har barn eller ikke, men ikke fått oppfølgingsspørsmål.

Blant venner kan det godt være snakk om om man har lyst på barn, evt om man vil ha flere enn dem man har.

Men å kreve et eksakt svar på antall barn, synes jeg er litt rart - det er jo ikke sikkert man vet noe særlig lenger enn evt neste.

Det må jo nesten være greit å spørre om man har barn, hvis man skal bli kjent med noen. Men veldig fint hvis de ikke graver videre hvis man svarer nei, og at de spør på en fin måte også som du sier[emoji4] Med venner vil det jo gjerne komme opp naturlig på noe tidspunkt, og da kommer det jo an på forholdet man har hvordan den samtalen burde være[emoji4]

 

[Roterommet]

Off ja, er så glad for den ene jeg har at å tenke på nr 2 er en fjern ønskedrøm. Sier ikke det da Sier noe sånt som 'får se, har ikke pratet om det'. Har novemberbarn, og stusser også over at folk kommenterer det, som at hun blir yngst i klassen osv., som om det bare er å velge når man vil at barnet skal unnfanges og fødes lett som en plett..

 

[Poppi]

Typisk at de spør hvor mange man SKAL ha, ikke hvor mange man VIL ha/ønsker seg. For alle tenker jo det er noe man bestemmer selv[emoji6]
Men ja nå er vi jo åpne om veien til førstemann, så sier som det er stort sett uansett hvem som måtte spørre at vi håper på minst en til, men at det er umulig å vite om vi er så heldige at vi får til det siden det tok over 4 år og 6 prøverørsforsøk med nummer en[emoji4] Det pleier å gi folk litt å tenke på[emoji6] Skal sies at jeg ikke har fått så mange spørsmål om det nå i det siste, men kommer nok spørsmål om søsken når mini blir litt større tenker jeg.

Tror jeg bare må svare noe sånt ja, sånn at de får noe å tenke på

 

[Poppi]

Jeg synes egentlig folk er ganske flinke til å stille spørsmål på en fin måte, hvis det i det hele tatt kommer opp.
Nå er jeg i ny jobb, og da er det vanligste spørsmålet om jeg har barn eller ikke, men ikke fått oppfølgingsspørsmål.

Blant venner kan det godt være snakk om om man har lyst på barn, evt om man vil ha flere enn dem man har.

Men å kreve et eksakt svar på antall barn, synes jeg er litt rart - det er jo ikke sikkert man vet noe særlig lenger enn evt neste.

Det er forskjell på folk

 

[Poppi]

Off ja, er så glad for den ene jeg har at å tenke på nr 2 er en fjern ønskedrøm. Sier ikke det da Sier noe sånt som 'får se, har ikke pratet om det'. Har novemberbarn, og stusser også over at folk kommenterer det, som at hun blir yngst i klassen osv., som om det bare er å velge når man vil at barnet skal unnfanges og fødes lett som en plett..

Syntes at det er så frekt å kommentere sånn. Jeg har septemberbarn og folk har ofte kommentert at det var godt planlagt mht barnehage. Da har de fått høre at tassen har var ikke timet sånn og at unger ikke kommer på bestilling

 

[Vbt]

Kommer an på hvem som spør. Men når vi egentlig ikke vil si noe fra eller til, så blir det en om gangen, evnt vi får se. (Yngste er 6mnd, og fødte 3 på mindre enn 3 år)

 

[Bustefrøken]

Syntes at det er så frekt å kommentere sånn. Jeg har septemberbarn og folk har ofte kommentert at det var godt planlagt mht barnehage. Da har de fått høre at tassen har var ikke timet sånn og at unger ikke kommer på bestilling

Helt enig. Utrolig frekt. I løpet av et par måneder etter endt permisjon hadde jeg fått spørsmål fra kolleger tre ganger om vi skulle ha flere barn / når neste kommer. En person spurte to ganger da. Jeg vet ikke om de mener det hyggelig eller om de bare er nysgjerrige.

 

[Vbt]

Helt enig. Utrolig frekt. I løpet av et par måneder etter endt permisjon hadde jeg fått spørsmål fra kolleger tre ganger om vi skulle ha flere barn / når neste kommer. En person spurte to ganger da. Jeg vet ikke om de mener det hyggelig eller om de bare er nysgjerrige.

Og på jobb er det jo tillegg litt følsomt, i alle fall enkelte steder, i forhold til at man blir borte og slikt.

 

[Poppi]

Og på jobb er det jo tillegg litt følsomt, i alle fall enkelte steder, i forhold til at man blir borte og slikt.

Ja ikke sant