Brrr så creepy, sitter med gåsehud. Bra jeg ikke er alene [&:][8D]
Jeg har flere ganger følt at det er noen der, både i foreldrene mine sitt hus - er her nå forresten [8D] (det er bare fra 1970-åra, men dama som bodde her før dævva rett utfor her). Vet ikke om det er innbildning eller hva det er, men jeg føler meg konstant overvåka når jeg er her, spess nede i 1. etg, der er vi sjelden...kun soverom, boder osv. Jeg pleier noen ganger å sitte på piano/gjesterommet, og da "føler" jeg at det sitter noen på senga og ser på meg. Har flere ganger kjent et kaldt gufs gå gjennom rommet sånn ut av det blå. Men jeg VET jo ikke hva det er da, kan jo hende tankene spiller meg et puss, men litt ekkelt er det likevel. Prøver å ignorere det, men når tanken først har satt seg blir jeg ikke lenge på pianorommet haha....
Jeg har også følt en slags "kontakt" med en jeg gikk i klasse med i 1 og 2 kl. på vgs. Hun tok selvmord [&o] En kveld vi jentene hadde fest hos meg (hos foreldra mine i gamle huset), fikk jeg følelsen av å bli beglodd. Det var såpass sterkt at jeg ble helt satt ut. Jeg så jo ingenting! Vi satt ute på terrassen da, og like over blomsterkassene som hang på rekkverket, "så" jeg plutselig ansiktet til hun som var død. Jeg begynte å grine, men det var mest gledestårer, for hun smilte..... Høres jo helt teit ut, men jeg følte at hun var med oss og ville ta farvel. Drømte mye om henne etter selvmordet, men det sluttet etter den kvelden.
Hadde også en opplevelse en gang i uthuset som hører til feriehuset til en venninne. Hun har selv fortalt at en en mann ved navn Herman pleier å gå i trappene der (hovedhuset). Både hun og moren har hørt "ham" flere ganger, men han har ikke gjort dem noe. De har på en måte blitt vant til det. Så var det en gang da, at jeg og en annen venninne var på besøk og sov i uthuset, delte dobbeltsenga. Jeg var fryktelig urolig inni meg og hadde hjertebank da vi la oss. Nok en gang hadde jeg denne følelsen av å bli beglodd. Men jeg sovna til slutt da. Så, midt på natta, våkna jeg av at jeg lå med beina opp i været som for å beskytte meg. Jeg prøvde å reise overkroppen, men noe pressa meg nedover. Jeg prøvde å skrike, men fikk ikke ut noen lyd. Jeg dytta i venninna mi mens beina mine fremdeles pekte oppover, jeg klarte ikke å styre beina, de var helt stive. Vennnina våkna til slutt etter at jeg røska tak i henne og pekte mot taket. Et eller annet var der oppe, men jeg så ikke hva. Det var som en mørk kornete flekk, en skygge eller noe sånt. Vi ble jo dritredde og sov ikke så godt resten av natta.
Det hører med til historien over at venninna mi som eier feriehuset hadde besøk av en vennegjeng en gang, deriblant venninna mi som jeg delte seng med. Hun skulle vise dem rundt på gården, det var høylys dag. De gikk inn i uthuset som består av 2 etg. De ble stående og skravle nede mens venninna mi fortalte i vei. Plutselig hørte de lyder rett over seg. De trodde kanskje at en av dem hadde gått opp, for lydene var skritt og skrapelyder fra rommet over. Men de så rundt seg, alle sammen var der. De ble jo litt forfjamsa, men gikk opp for å sjekke. Venninna mi åpna døra til rommet med bråkelydene, og de kikka inn alle sammen. I rommet var det bare masse tåke. De løp fort ned derfra igjen...
