Soving på mage

[Mirmir2611]

Prøver igjen. Som jeg skrev over er det du som bestemmer. Ikke la henne ta over, da blir det værre å ta igjen hvis du tillater mer en du er bekvem med, og det kan gå utover forholdet deres. Har ei slik svigermor og svigerinne jeg. De var ekstreme med førstemann. Fikk ikke røre datra min når de var der. Fikk knapt "låne" henne til amming. Fikk sjokk og de de ga kattn i hva jeg ville og mente. Null respekt. Og det er særdeles anstrengt nå fordi jeg sa ifra etterhvert. Men hvis de ikke tåler at jeg som mor har siste ordet, så må de bare surmule i så mange år de vil. Kjenner du at det ikke er greit, så si ifra. Klem

Har blitt flinkere til å si ifra. Bryr meg ikke så mye om hun blir sur. Syns det er bedre å si ifra nå flr det blir for sent. Og det går fint hittil. Hun ser litt "stygt" på meg når jeg sier noe, men føler jeg har mer kontroll nå. Mitt barn=mine regler. Kan ikke la andre bestemme nei vet hvordan det er når man så vidt får røre barnet sitt. Jeg ammer ikke og noen dager var det så ille at jeg bare fikk mate ham en gang om natten, da hun sov. Fikk aldri skifte på ham eller noe. Det var da jeg bestemte meg for at nok er nok. Glad jeg tok tiltak før det ble så for ille. Kjipt at dere har et anstrengt forhold, men skjønner deg veldig godt

 

[Mirmir2611]

Ah, sitter i den situasjonen nå med svigermor :/ hun skal bare holde og styre med han, og så sliter jeg med babyen i over en uke for at han skal få ro i kroppen igjen og sove nok.

For noen dager siden fikk jeg høre av samboeren at svigermor mente jeg var så avvisende. vell, kanskje ikke så rart...

Skjønner slitet ditt. Gutten min har nå blitt alt for vandt til å bli holdt og tatt opp med en gang han våkner. Hun tok ham alltid opp med en gang han begynte å røre på seg. Han fikk ikke engang mulighet til å gråte. Det gjorde hun for at ingen andre skulle ta ham opp før henne. Nå får hun ikke lov til å ta ham opp før han begynner å gråte. Men det er for sent nå, for sliter ganske masse med ham nå

 

[Mirmir2611]

Huff ja, overstimulerte babyer er ikke greit. Og det er kun baby og mamman som svir for det. Noen forstår ikke at den lille har behov og at babyen er et ferskt lite menneske, ikke en kosebamse e.l. Mor og barn er i symbiose de første årene, spesielt de første månedene og det første året. Mor kjenner sitt barn best, både iht hva det trenger, hvordan ting skal gjøres, ligge på rygg, side eller mage, hva, når og hvor mye og hvor ofte det skal spise, trøstes etc. De som utfordrer dette og ikke respekterer en mors grenser og ønsker for sitt barn, de burde få tilbakemelding om at dette er slett ikke greit.
Min svigermor sa til sin sønn at hun ikke følte seg velkommen til oss fordi jeg en eneste gang sa at "nå blir jeg irritert" da hun gang på gang ignorerte noe jeg sa på vegne av min datters behov, så svigermødre er nok spesielt hårsåre.
Men nå skal nå ikke jeg kuppe tråden...:$

Det er veldig mange som ikke skjønner at moren vet best hva barnet trenger. Folk tar over og de ødelegger på en måte "systemet". Det tar tid å venne en baby til ting og det er ikke så lett når folk skal blande seg hele tiden. Så dårlig at din svigermor ikke vil skjønne at hun ikke kan holde på sånn.

 

[Neptun80]

Har blitt flinkere til å si ifra. Bryr meg ikke så mye om hun blir sur. Syns det er bedre å si ifra nå flr det blir for sent. Og det går fint hittil. Hun ser litt "stygt" på meg når jeg sier noe, men føler jeg har mer kontroll nå. Mitt barn=mine regler. Kan ikke la andre bestemme nei vet hvordan det er når man så vidt får røre barnet sitt. Jeg ammer ikke og noen dager var det så ille at jeg bare fikk mate ham en gang om natten, da hun sov. Fikk aldri skifte på ham eller noe. Det var da jeg bestemte meg for at nok er nok. Glad jeg tok tiltak før det ble så for ille. Kjipt at dere har et anstrengt forhold, men skjønner deg veldig godt

Åh kjære vene... Hadde noen ikke latt meg gi mat og skifte bleier og konstant tatt barnet mitt, tror jeg jeg hadde eksplodert. Mor og barn skal jo være som en de første mnd. Det er jo viktig tilknytning mellom mor og barn, og hvis ikke mor får ha barnet blir det jo ikke gode stunder for tilknytning. Nei dette er langt over streken. Beklager, men blir veldig engasjert siden jeg har opplevd lignende. Hærlig å høre at du har sagt ifra og at du viser hvem som bestemmer ;-)

 

[Mirmir2611]

Åh kjære vene... Hadde noen ikke latt meg gi mat og skifte bleier og konstant tatt barnet mitt, tror jeg jeg hadde eksplodert. Mor og barn skal jo være som en de første mnd. Det er jo viktig tilknytning mellom mor og barn, og hvis ikke mor får ha barnet blir det jo ikke gode stunder for tilknytning. Nei dette er langt over streken. Beklager, men blir veldig engasjert siden jeg har opplevd lignende. Hærlig å høre at du har sagt ifra og at du viser hvem som bestemmer ;-)

Ja det var nesten så jeg eksploderte. Men tok tak i det før det skjedde. Har sagt til henne at han trenger moren sin mest. Hun drar om ca 10 dager og kommer ikke før om et år igjen kanskje. Han kommer jo ikke til å huske henne. Nå tar jeg han bare fra henne når jeg vil og hun har blitt vant til det nå det er virkelig kjipt når en person skal blande seg sånn og bestemme alt